jonivar skullerud a écrit :
> On Wed, 29 Nov 2000 at 18:09:16 +0100, Oddmund Garvik wrote:
> ...
> > Du grip fatt i denne saka på den vanlege populistiske måten. Problemet
> > er først og fremt overfisket, ikkje kven som fiskar. Det er eit
> > tidsspørsmål før heile industrifisket i Nordsjøen (og visse andre
> > stader) bryt saman, både i norsk sektor og i det du kallar EU-havet
> > (skjellsord).
>
> Jeg tror Garvik har gått glipp av et viktig poeng her, som også Viktor
> Stein i sin nasjonalistiske iver ikke har nevnt. Det er ikke helt
> likegyldig hvem som fisker. Som Garvik sier, er det industrifisket
> som er problemet, dvs den havgående flåten. Kystfisket med små båter
> (omenn moderne utstyrt) bidrar veldig lite til overfiske, og har
> direkte interesse av å unngå overfiske og svart hav, som den havgående
> flåten ikke har -- en kan alltids finne seg et annet hav.
>
> Så hvordan er dette relevant? Vel, fiskere fra Spania og Portugal som
> fisker i Nordsjøen har ingen som helst interesse av å ivareta
> bestanden. Dette er nødvendigvis havgående fartøyer, hvis eneste
> interesse er størst mulig fangst fortest mulig. Et bærekraftig fiske
> vil lettest kunne sikres ved å begrense deltakelsen til lokale
> fiskere. Utlendinger er per definisjon ikke lokale. Nordmenn som
> fisker i norske farvann er heller ikke nødvendigvis lokale. Det burde
> da heller ikke være selvsagt at alle norske fiskere skulle ha rett til
> å fiske i norske hav. Etter min mening har fiskere fra Møre ingen
> rett til å skulle fiske i Lofoten eller Barentshavet, for eksempel.
> Dessverre har Fiskebåtredernes Forbund alt for stor makt over norsk
> fiskeripolitikk.
Eg var kanskje litt uklar her, men eg er sjølvsagt samd i det du skriv,
Skullerud. Motsetninga mellom industri- og kystfiske kjem også tydeleg
til syne i fiskeområda innanfor EU. Konfliktar får ofte preg av
nasjonale "oppgjer" - mellom franske og engelske fiskarar, mellom
spanske og franske, osb. Hovudproblemet er den stadig minkande
fiskebestanden, svak internasjonal koordinering og forvalting av
fiskeressursane med følgjande mangel på konsekvensar for fiskekvotane.
Eg er ikkje sikker på om det er nok å avgrense kystfisket til lokale
fiskarar. For fisken migrerer, og dersom ein opprettheld, kanskje også i
profittjaget bygg ut havfiskeflåten, vil kystfiskarane vera like langt
på ganske kort sikt. Talet på havgåande fartøy må reduserast ganske
kraftig om ein vil utvikle eit lokalt, berekraftig kystfiske. På lang
sikt vil det måtta leggjast ned totalforbod mot industrielt havfiske.
Det er lenge sidan menneska i Europa slutta å basere eksistensen sin
eine og aleine på jakt og sanking i naturen - om lag ved overgangen
mellom yngre steinalder og bronsealder, rundt reikna for 4000 år sidan.
Det er berre på havet at ein har halde fram med jakt og sanking som
leveveg og næringsgrunnlag.
No er ein komne til vegs ende. Held ein fram som no, vil det ikkje vera
fisk att i det heile teke om 20 år. Kva seier fiskarane? Mange av dei
vil ikkje høyra på slikt, eller seier: Då vil me ha kompensasjon. Gi oss
subsidiar!
Dette kan sjølvsagt ikkje halda fram. Før eller sidan må ein gjera eit
val. Det er umogleg å oppretthalde fiske som hovudnæringsveg for folk
som bur langs den europeiske kysten, om ein samstundes insisterer på å
ha ein stor og høgteknologisk havfiskeflåte som raskar med seg alt der
han passerer. Så får det vera som det er med tradisjonar og nostalgi.
Sanden byrjar å renne ut, og det hastar med å gjera noko drastisk.
Eg ser ingen forskjell på norske, engelske, irske, franske, tyske,
spanske, eller portugisiske havfiskereiarar. Dei er inspirerte av dei
same driftene og den same griske haldninga til naturen. Dei ser berre
sin eigen nasetipp og sine eigne interesser. Problemet er at dei
dominerer og klarer å lure småfiskarane til å tru på at det er dei
"andre" som er syndebukkane. Sjølv på havet er det godt å ha utlendingar
for hand når noko går gale. Det er den same gamle soga opp att. Ein del
av denne texasmentaliteten smittar over på dei som putlar i det små, med
kombinert fiske og gardsdrift. Denne ideologien heiter populisme og er
like avskyeleg anten han er til "høgre" eller til "venstre". For tida er
det høgrepopulismen som svingar seg opp i Noreg, også på kysten, og
ikkje minst i nord. Det er ganske ufatteleg at Hagen sitt parti får så
stor oppslutnad i Nord-Noreg, særleg når ein ser på kor lite dette
partiet har å by på for folk som bur der oppe.
Eg er djupt pessimistisk i høve til framtida, og når såkalla
venstreradikale som Viktor Stein og andre (det finst fleire av dei)
ikkje er i stand til å analysere situasjonen, men i staden slenger rundt
seg med lettbeinte påstandar frå det nasjonale og kvasikommunistiske
repertoaret, forstår ein betre den dårlege helsa til den norske
venstresida. Det finst visst ingen nye tankar i Noreg, ingen visjonar om
eit alternativt samfunn. Dei "venstreradikale" held varmen med å vakte
på dei gamle glørne, enda kor kalde dei er. Det er dei gamle sakene som
av og til flammar opp dei inntørka hjarto. Krigen i Kosovo for halvtanna
år sidan, og no kanskje nok ein gong den evindelege EU-"kampen".
For min eigen del del, tykkjer eg Nationen http://www.nationen.no er
interessant lesnad om dagen. Her får ein det for seg, svart på kvitt,
kor uendeleg stor avstanden er mellom det norske sjølvbiletet og den
norske tenkjemåten. Det er så dårleg at det ikkje er til å le av ein
gong...
Oddmund Garvik
--- "Nølende Norge følger EUHans Ola H. Oustad
EU-kommisjonen foreslår å forby bruk av alt kjøttbenmel i fôr fra nyttår, og Norge følger motvillig etter. Kostnaden kan bli 500 millioner kroner i året for landbruket.
Det er et halvhjertet Landbruks-Norge som følger EU når de trekker kjøttbenmel fra sin fôr-produksjon. Det var landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen som i går varslet at kjøttbenmel i fôr blir forbudt i Norge fra nyttår. Innvendingen fra Landbruks-Norge, som frykter kostnadene, er at maten er god nok fra før. - Vi har gjennomført en rekke tiltak som gjør at det ikke er noen faglig begrunnelse for at vi skal ta ut benmelet, sier styreleder i Norsk Landbrukssamvirke Steinar Dvergsdal. - Jeg mener vi har et godt nok produkt i dag. Men klarer vi ikke å formidle dette til forbruker ønsker også vi å følge EU, sier Dvergsdal. Han gir uttrykk for at debatten i media i for stor grad går på utviklingen til enhver tid. Ikke hvor trygg norsk mat egentlig er. - Nå blir spørsmålet hvem som skal betale regningen, sier han.
Bøyer seg Det har de siste dagene vært hektisk aktivitet i landbrukssamvirkets rådgivende gruppe for mattrygghet om samvirkets holdning til et EU-nei til benmel i fôr. Gjennomgangstonen fra representanter i gruppen er at Norge burde sluppet, men må følge etter EU. - Ut fra tilliten til forbrukeren blir det feil av Norge å ha et annet regelverk enn EU så lenge dette regelverket kan oppfattes som dårligere enn EUs regelverk, sier daglig leder i Felleskjøpet Fôrutvikling Torbjørn Auran. Han sier at dette er den dominerende holdningen i landbruket, en holdning Felleskjøpet støtter. - Det blir vanskelig å kommunisere med forbruker på noen annen måte enn å forby kjøttbenmel, sier Eugen Tømte, assisterende direktør i Norsk Landbrukssamvirke.
Landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen uttalte til P4 i går ettermiddag at Norge også vil innføre forbud mot kjøttbenmel fra årsskiftet. Hanssen er klinkende klar på at Norge ikke skal være dårligere enn Sverige (se sak side 9). Det gjør også sitt til at norsk næringsmiddelindustri snarest må finne et annet sted å gjøre av 150.000 tonn med ben- og dyreavfall i året. Sett i sammenheng tilsvarer dette omtrent 1,36 millioner levende slaktegriser. - Rent faglig sett har vi et godt nok system i dag. Men forbys kjøttbenmel i Finland, Sverige og Østerrike, støtter vi et forbud i Norge, sier direktør i Norsk Kjøtt, Knut Framstad. Bedriftene får dermed et avfallsproblem. En mulig løsning er å brenne restene og deponere asken. Dette vil ifølge Framstad koste mellom 300 og 500 millioner kroner i året. Da skal alle kostnader fra dyrere fôr til nye anlegg for brenning være inkludert. Proteinkilde En annen mulighet er å lage gjødsel av restene. Det blir rimeligere, men er også omdiskutert. Enkelte har allerede vært ute og hevdet at kugalskap kan smitte gjennom jord. Mange ser allikevel dette som den beste løsningen. - Siden ryggmargen og dermed risikoen for smitte i benrestene er fjernet, skulle det ikke være noe problem å bruke restene til gjødsel, sier Framstad. - Men det er jo heller ikke ifølge dere noen faglig begrunnelse for å trekke kjøttbenmelet fra fôrproduksjonen? - Nei det er riktig. Derfor blir også gjødselalternativet en politisk beslutning, sier han. Et annet problem for landbruket er at de med benmelet mister den viktigste proteinkilden i fôret. Soya og mais kan erstatte dette proteinet, men store deler av denne produksjonen er av genmodifisert materiale. Det er i dag mulig å hente disse produktene fra Brasil, uten at det er laget av genmodifisert materiale. - Men skal hele EU plutselig produsere fôr av mais og soya som ikke er genmodifisert, blir produktene en mangelvare, sier direktør i Statens Landbrukstilsyn Even Haugland.
Eksport En tredje løsning på avfallsproblemet er å eksportere benmelet. Dette har imidlertid etiske konsekvenser, og det er ingen som umiddelbart vil gå god for denne løsningen. Blir det forbudt i Norge med benmel i fôr, blir det også forbudt å eksportere det til Øst-Europa. Pålegger vi oss selv å avstå fra benmel i fôret, er det ikke lenger forbudt, men et etisk spørsmål om vi ønsker å eksportere det. EU-kommisjonen har foreslått å midlertidig forby alt benmel i fôr fra nyttår. Det skaper en akutt situasjon. I Storbritannia har de tidligere opplevd det samme, og har måttet deponere avfallet før destruksjon. Det samme vil skje i Norge. - Det vil ta to år før vi har et godt system på bena om vi skal brenne alle restene. Mellomlagring blir en konsekvens om vi straks skal slutte å bruke restene i dyrefôret, sier, sier Framstad." ______________________________________________________________________________ Vous avez un site perso ? 2 millions de francs à gagner sur i(france) ! Webmasters : ZE CONCOURS ! http://www.ifrance.com/_reloc/concours.emailif
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 18 2001 - 10:59:29 MET