Trass i at årets november i Europa har vært den mildeste siden systematiske
målinger begynte, kan vi nå konstatere, at den har vært en relativt "kald"
periode i forhold til det vi NÅ er på vei inn i. Desember går inn med sterkt
stigende temperaturer og vår/sommervarme, med knoppende trær i Frankrike som
beskrevet av Garvik. Løvsprett til jul?
Som det ante meg allerede tidlig i høst kommer dette nok til å bli det
første året i norsk og den europeisk historie helt uten vinter. Det er klart
at de høyeste CO-2-nivåene i atmosfæren siden krittiden for over 70 mio. år
siden har sine konsekvenser. Een ting er imidlertid gåtefullt: hvordan er
det fysisk mulig at det kan bli drastisk VARMERE samtidig med at
solinnstrålingen er synkende, som den jo er på våre breddegrader på denne
årstid? Hvor kommer denne varmeenergien fra? Korte utbrudd av varme kan man
skjønne, men jevnt stigende temperaturer utover i november og videre inn i
desember og høyst sannsynlig januar/februar er unektelig noe av en gåte,
særlig ettersom dette jo ikke finner sted bare her, men også i Kanada og
Alaska. Jeg kan ikke tolke det annerledes enn at den globale oppvarmningen
nå utvikler seg med feberrystende hast, selvforsterkende mekanismer er i
gang evt. kombinert med prosesser på sola som ennå ikke er forstått. På Jan
Mayen og det nordligste Island ut mot "Ishavet" er det nå adskillige
varmegrader og regn, selvom vinden kommer rett fra nord. Snøen som hadde
kommet har smeltet igjen.
Her i dalen og landsdelen hvor jeg bor, har vi levd i et rått og klamt og
tiltakende tåkete tusmørke i evigheter, tåka henger tilmed de samme steder
som den gjorde hele sommeren. Dette er det mest illevarslende jeg noengang
har opplevd, og etterlater iallfall hos meg liten tvil om at menneskehetens
skjebne er i ferd med å bli beseglet. Hvis man vil oppleve et annet "vær"
har man nå siden i sommer simpelthen vært nødt til å reise langt vekk.
Det er noe virkelig symbolsk ved at Norge samtidig definitivt har glidd inn
i Hagen-demagogiens og VG-ideologiens tiltakende åndsformørkelse, som en
liten satelitt til bushismens og gigantoligopolenes langsomme, velplanlagte
og endelige politiske "Machtergreifung" (Süddeutsche Zeitung) i USA. Når det
gjelder de seneste begivenhetene er det bare å henvise til det gamle
romerske spørsmålet: "Cui bono?" selvom saken sikkert vil forbli uoppklart
eller evt. "tilkobles" en eller annen nåtidig norsk van der Lubbe-type. Om
vi ennå lever i en rettsstat er jo et høyst åpent spørsmål og makten får
alltid hjelp av slike eksistenser (eller oppfinner dem selv) når den trenger
det, eksemplene er legio fra van der Lubbe til Kirovs morder, Lee Harvey
Oswald og Christer Petterson/"33-åringen". Hagens uttrykk "kreftsvulst" om
sine partiinterne motstandere røper noe. "Rørleggerbandene" er over oss
og stemningen fra Strasserkriser (1932) osv. fornemmes så smått.
Osloprosessen (Fløgstad) er en Kafkask sådan som omfatter hele det
landområdet som engang var Norge. Og den er bare en lokal og spesielt
toskete utløper av den globale helvetesmaskine som med tyngdelovens
inerti styrer alt mot undergangen: det teknokapitalistiske monstrum.
Fortvilte handlinger som de Garvik antyder vil sikkert kunne skje og vil
selvfølgelig bare gjøre alt enda verre. Som forsøksvis etisk menneske kan
man i dagens verdensmørke bare personlig gjøre opp hva man i all
fredsommelighet skal gjøre med det man ennå delvis kan rå over en stakket
stund til før den liberale totalitarismens nye slavesamfunn tar helt over:
sin egen fysiske og åndelige privateksistens. I stoicismens ånd.
Steinar Lems bemerkning om at det "kanskje snart er på tide å skru av
millionærkonkurransene på TV og begynne å tenke seg litt om" er særdeles
på sin plass, men lyder selvfølgelig for komplett døve ører i de dominerende
kretser av "folket".
Lakonisk galgenhumor og ettertanke er det som gjenstår mens ekcorsistene og
alle de andre satanistene tar mer og mer over i varmluftsballongen.
Karsten Johansen
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 18 2001 - 10:59:29 MET