Kjell S Johansen (lokomotivfører/NSB) skrev:
>At 00:48 10.10.00 , Bjarne Nærum wrote:
>>(...) Mer om tog og jernbane...
>>.1) Det var mye skepsis og motstand i starten, men her er
>>Aasmund Olavsson Vinje (i "Ferdaminne frå sumaren 1860"):
>>...
>>2) Siden vet vi hvordan det gikk, lenge. Opp og ned for jernbanen, mest
>>ned på 1900-tallet (se f.eks Thomas Chr. Wyllers gode og engasjerte bok
>>om NSB, "Ta plass!" fra 1982).
>
>Men hvorfor?? Hvorfor bygde ikke Norge ut jernbane mer på linje med andre
>land? Vi har sjølsagt vanskelig topografi, men det har vel Sveit og Canada
>også. Antakelig var det lite "behov" for jernbane - utbredt transport ved
>forrige århundreskifte. En annen av grunnene er opplagt at ledelsen i DNA i
>stor grad så til USA i 50-60-åra, og så på privatbilen som sjølve
>"friheten" (i motsetning til Sovjets diktatur??) Jeg har diskutert med
>ledende samferdselskoryfeer i DNA som sa at "det var behov for flere veier,
>det blei jo så mange biler, folk ville ha " (...)
Seinere kommer også miljø-argumentene sterkere inn -- FOR banen.
Jf. også hva jeg tidligere har skrevet her om (Oslo)trikken, som jo bare "måtte"
nedlegges rundt 1960, men som i Oslo fikk nytt liv utover på 1970-tallet.
Mye grunnet omfattende folkelig engasjement. I dag vokser trikkenettet i Oslo.
Men hva har miljø-argumentene egentlig betydd for norsk JERNBANE?
>>Foran 1990-åra var det mye snakk om
>>"togets tiår" og "jernbanens renessanse". Slike betegnelsen har kanskje vært
>>berettiga ute i Europa, men vekker neppe annet enn latter, harme og gråt
>>her i Norge...
>>
>>"TOGETS SISTE TIÅR" PASSER KANSKJE BEDRE HER?
>
>Kanskje det, men hva er de materielle forutsetningene for denne
>"renessansen" i Europa? Det er faktisk ikke plass til flere fly eller flere
>veier (dvs det blir i alle fall jævla dyrt å bygge), altså måtte en reellt
>se etter andre løsninger enn bare større mototveier, flere flyavganger.
>Dette er reelt sett _ikke_ tilfelle i Norge, sjøl om enkelte miljøvernere
>mener det. (kapitalismen ser sjølsagt ikke på naturens langsiktige behov)
(Det ser absolutt ikke sånn ut, nei :-(
>Skulle vi ha et jernbanens tiår, måtte det altså komme av politisk
>prioritering, og da var det nok riktig av jernbanes ansatte å kjempe for
>jernbanens tiår, sjæøl om det kanskje var litt naivt, hvis en trudde på det.
Javisst var det riktig. Og kanskje ikke så naivt heller, da offentlige
planer for jernbanens utvikling faktisk GA UTTRYKK for en slik prioriering.
På papiret...
>>3) Så til det nye Haukelibaneprosjektet, som det er mye skepsis mot.
>>Sunn skepsis er vel og bra, men enkelte - også på venstresida (...)
>Jeg er også skeptisk, hvis det ikke blir i regi av NSB (altså i samordning
>med resten av jernbanen i Norge), og det er jo ikke særlig realistisk med
>de politikkerne vi har i dag (det er regjeringa som ansetter styreleder og
>derigjennom direktør i NSB. Det er gjennom statsbudsjettet det bestemmes om
>det skal satses på jernbane)
>Dette går bl.a. på at jeg trur et så system som er så teknisk avhengig av
>de forskjellige deler også må ha en viss størrelse for å kunne fungere (ha
>de ansatte, med de kunnskaper, erfaringer, utstyr etc som er nødvendig).
Tja, fungerer store NSB særlig bra i dag?
>>4) Er alt dette overdreven teknoentusiasme? Jeg vil kanskje heller kalle det
>>"radikal teknorealisme". Eller "radikal"? Noe jeg savner mer diskusjon om
>>på venstresida idag, er hvordan vi bør forholde oss til en (slik) privatisering
>>av jernbanen i Norge? (Jf. negative konsekvenser bl.a. i England.)
>>
>>Vi har allerede fått private aktører .... eh, på banen. "Timetoget" starter (...)
Nei, Timetoget starter IKKE. I siste liten trakk NSB seg.
Se mer om dette under.
Se også annen artikkel om Timetoget, som jeg legger ut på forumet i dag.
(Denne skildrer godt hvordan mange her i Telemark, meg selv inkludert,
nå ser på NSB generelt og jernbaneutviklinga her i fylket mer spesielt.)
>>NSBs elendige forfatning og uendelige nedbygging skaper i tillegg
>>en stadig større aksept for private løsninger blant folk flest. Altså helt
>>etter Planen?
>
>Dette virker sannsynlig ja.
Samtidig engasjerer NSB seg i private prosjekter, for siden å drepe dem.
Eller er det fagorganiserte i NSB som knuste Timetoget? (Se mer under.)
>>I Telemark håper mange nå at Timetoget også vil overta det viktige
>>lokaltoget (også kalt skoletoget) mellom Neslandsvatn / Drangedal
>>og Bø, som NSB i realiteten nå har lagt ned. Den uhyre prisen
>>som NSB krever av fylke / stat / kommuner (?) for å fortsette driften,
>>overgår dramatisk de anslag som private aktører har lansert.
>
>Dette veit jeg ikke nok om, men veit at det privatiserte opplegget gikk ut
>på å bruke folk som ikke var opplært som lok.førere til å kjøre. Derved
>sparer en jo litt på opplæring (og lønn kanskje?), og sikkerhet??
Dette siste -- og Lokomotivmannsforbundets rolle i saken -- har blitt en
sentral diskusjon i forbindelse med det nå altså nedlagte Timetoget.
Lokomotivførerne er redde for at de skal bli gjort til syndebukker for
at timetogplanene ble skrinlagt. Se f.eks:
http://www.varden.no/apps/pbcs.dll//artikkel?SearchID=73043339025687&Avis=VA&Dato=20001025&Kategori=NYHET&Lopenr=956494&Ref=AR
Men mange vil nok mene at det er nettopp det de er.
Her er direktør i Timetoget Bratsbergbanen, Terje Bulling:
"Ikke lokførerne som bestemmer"
http://www.varden.no/apps/pbcs.dll//artikkel?SearchID=73043339025687&Avis=VA&Dato=20001025&Kategori=NYHET&Lopenr=137092&Ref=AR
Begge referansene over er fra 25. oktober.
Men det følgende er henta fra dagens Varden, her er Arne Wam:
--------------
Derfor stoppet Arne Wam Timetoget
http://www.varden.no/apps/pbcs.dll/artikkel?Dato=20001109&Kategori=NYHET&Lopenr=288504&Ref=AR
PRESSET. Arne Wam innrømmer nå at Lokomotivmannsforbundets syn påvirket NSB til å avvikle Timetoget. Arkivfoto: SCANPIX
Klar beskjed fra Norsk Lokomotivmannsforbund om at høsten og vinteren kom til å bli brennhet, fikk konsernsjef Arne Wam til å sette en strek over NSBs engasjement i Timetoget Bratsbergbanen.
(Kjell Aulie NOTODDEN/OSLO)
Det viser dokumentasjon Varden har fått tilgang til. Og overfor Varden innrømmer nå Arne Wam, via informasjonssjef Svein Ringstad, at lokomotivførernes engasjement i saken har påvirket NSBs avgjørelse.
- Lokmannsforbundet har hatt sterke meninger om Timetoget og for oss har det vært umulig å se bort fra hva de mener. Ingen betviler lokførernes kompetanse til å vurdere sikkerheten på jernbanenettet. De er en viktig del av NSBs omdømme når det gjelder sikkerhet. Beslutningen om si nei til den førerutdanningen som nå er godkjent, er ikke et spørsmål om nedvurdere disse førernes realkompetanse. Men vi ønsker ikke at det overhodet hersker tvil om at sikkerhet skal gå foran drift, framholder Wam.
Den konstituerte konsernsjefen hadde selv lovet å ta kontakt for å svare på Vardens spørsmål som han fikk tilsendt tidlig i går. Tre kvarter etter avtalt tid ringte imidlertid infosjefen og beklaget at Wam allikevel ikke fikk tid til å ta personlig kontakt.
I den første tiden med NSB som hovedaksjonær skjedde styringen av timetogselskapet i samsvar med ønskene i NSB BA. Men siden Timetoget var et eget aksjeselskap, var det akseptert fra eierne at styret fattet beslutningene. Fra 11. september skjedde imidlertid en radikal forandring. For å roe ned et stadig sterkere press fra lokomotivførerne, påla Arne Wam denne dagen NSBs kvalitetssjef å gjennomføre en kvalitetsrevisjon av Timetoget. Brevet som ble sendt selskapet levnet liten tvil: "Driftsstart, det vil si kjøring med passasjerer, må utsettes inntil revisjonen er gjennomført og konsernledelsen anbefaler kjøring".
Nektet overtid
Norsk Lokomotivmannsforbund var imidlertid ikke fornøyd med tingenes tilstand. Leder Øystein Aslaksen og hans kampfeller så at utdanningen av det de kalte "lokførere light" fortsatte. Det ble innført overtidsnekt direkte rettet mot NSBs engasjement i Timetoget. En rekke togavganger ble innstilt siste helgen i september. 26. september sendte forbundet et brev til NSB der det blant annet ble krevd "umiddelbar stopp i planer for - og stopp i gjennomføring av tiltak som undergraver kompetansemessige og sikkerhetsmessige krav for togframføring".
Ordlyden var ikke til å misforstå. Utdanningen av egne førere til Timetoget måtte stanses umiddelbart. Hvis ikke...
Innfridde alle krav
Arne Wam lot seg presse. For ham som konstituert konsernsjef ville det ikke være mulig å leve med konflikter som rammet trafikken i NSB. Valgspråket om "å gjenvinne folks tillit til selskapet" måtte gå foran. Timetoget Bratsbergbanen ble ofret for å skape ro i rekkene og for å få togene i rute. Dagen etter at han mottok brevet fra Lokmannsforbundet innfridde Wam alle krav som var satt fram. I brevet til Øystein Aslaksen står det blant annet: "NSB vil ikke gjennomføre tiltak som medfører at kravene til lokomotivførernes kompetanse innenfor togframføring eller sikkerhet reduseres". Og: "planer om å kjøre tog med redusert lokførerkompetanse som måtte foreligge i NSB BA eller i datterselskaper vil bli lagt på is inntil videre".
Ingen trafikk
- Gjør dagens godkjenning at NSB ser annerledes på saken?
- Nei, den endrer ikke våre planer. Også signalene i Nasjonal Transportplan der det heter at persontrafikken på strekningen bør foregå med buss har vært med å bidra til NSBs avgjørelse om å avvikle Timetoget. Når offentlige kjøp faller bort vil det ikke være grunnlag for tog på Bratsbergbanen, mener Wam.
- Er det aktuelt for NSB å sette i gang persontrafikk på Bratsbergbanen på et senere tidspunkt?
- Nei, vi har ingen slike planer, sier konsernsjefen.
--------------
Bjarne Nærum
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 18 2001 - 10:59:20 MET