Magnus Marsdal skrev i 'Framvegar for KK?' :
>Takk til Braathen for to interessante innlegg om KK. Eg er samd i
>framstillinga av "to liner for Klassekampen", sånn i grove trekk.
>Ein har valet mellom å satsa på å overleva med støtte frå "Den
>revolusjonære rørsla & Co." eller å overleva på same vilkår som mange
>andre aviser: I vanleg tevling på marknaden.
Ja, i GROVE trekk er vi enige. I innlegget "KK må få ny eierstruktur' satte
jeg opp to alternative organisatoriske prinsipp for KK: Markedsstyring eller
politisk styring - d.v.s. styring fra eiere som har politiske og ikke
profitt-motiver. Sagt på en klarere måte er valget da mellom
markedsopportunisme og politisk idealisme. Videre mener jeg en må velge
mellom to typer redaksjonelle profiler: 'Postmodernistisk' kulturavis opp
mot 'Brei-sosialistisk' dagsavis.
Teoretisk kan man støtte det post-modernistiske redaksjonelle alternativet
både på markedspremisser og på politisk/idealistiske premisser. I
dagens KK er en kombinasjon av de to ute og går. Styret/eierne tenker
markedsopportunistisk, mens kulturredaktøren m/ venner tenker 'politisk'
hegemonikamp. Marsdal og jeg er helt enige om at ingen av disse utgjør en
farbar vei for avisa på sikt ...
Hva så med det sosialistiske dagsavis-alternativet: Må den utelukkende
baseres på politisk idealisme, eller finnes det også et 'marked'? Her ser
jeg en fruktbar uenighet med den revolusjonære ungdoms-aktivisten Marsdal:
> Finst Den revolusjonære rørsla & Co., og er dette ein hest det er forsvarleg å
>satsa eit avisprosjekt på det neste tiåret. Eg trur det.
Marsdal bruker terminologien til markedsorienterte bedriftsledere når han
slår fast at det fins et voksende markedspotensial i form av "revitalisering
av Rørsla" og "framgang for den revolusjonære ungdomen" og tilføyer:
> Avisa og den antikapitalistiske aktivismen kan altså gå hand i hand, men
>ein klår synergieffekt, ikkje minst når ungdomen jamvel kan skriva frå
>lokale hendingar, gratis. KK kan bli meir "uvanleg" og meir knytt til "det
>som foregår ute mellom folk flest", og såleis STYRKA det som er
kjernekompetansen >og kjerneproduktet i nisjeverksemda KK.
Gratis arbeidskraft+ synergieffekt+ kjernekompetanse nisjeverksemda KK !??
(Jeg er noe skeptisk til å fortsette i den tradisjonen som Lenin og gutta
initierte med stor begeistring for taylorisme og moderne
'management'-retorikk bak Røde Faner, samt maoismens begeistring for
kadrenes uuttømmelige gratis arbeidskraft).
Det som er bra med Marsdals tilnærming, er at han har en visjon om at en
'profesjonelt' drevet avis også kan være koblet til et anti-kapitalistisk
prosjekt og til et sterkt lekmanns-innslag. Slik kan vi utfordre det rådende
idealet innenfor journalist/medie-profesjonen.
Jeg synes Marsdal overdriver premisset om NYTTE (KK "kan vera til veldig
stor nytte i klassekampen".) Nyhetene fra den daglige 'klassekampen' er når
alt kommer til alt fortolkninger. Våre normer og metoder bl.a. ved
fortolkningen av hva som er 'nyttig' og hva som er 'klassekamp' må til
enhver tid skjerpes og underkastes kritikk. Derfor er det minst like viktig
å diskutere avisas rolle i forhold til skaping av KRITISK FORSTÅELSE og
FELLES IDENTITETER. Her er det faktisk noe å lære av modernisme-kritikken
bl.a. innenfor filosofi og samfunnsvitenskap. (Uten at vi trenger å svelge
hele pakka under litteratur-teoretikernes merkelapp 'postmodernisme'. Dette
er noe Ronny Selbæk Myhre har begrunnet godt gjentatte ganger i KK-Forum i
det siste ... )
Under betegnelsen 'sosialkonstruktivisme' drives det radikal kritikk av de
'moderne' forestillinger om 'nytte' og rasjonalitet som noe universelt
gitt. Meningsinnholdet varierer med ulike kulturelle/historiske betingelser.
Dessuten undersøker en hvordan visse former for bevissthet og felleskap er
skapt gjennom samhandling, og at de ikke er mekaniske uttrykk for materiell
basis. I den kulturelle skapingen av revolusjonære bevissthets-og
felleskaps-former kan en avis som Klassekampen spille en viktig rolle. Å
snakke om 'nytteverdi' her vil være malplassert, fordi 'nytte' er noe som må
'konsumeres' direkte av helt bestemte aktører. KK bør derimot også skape
'kulturelle'
verdier som ikke umiddelbart kan konsumeres eller eksproprieres av mer eller
mindre
selvbestaltede representanter for Revolusjonen.
Gramsci's begrep om kulturelt hegemoni og hegemonikamp kan med fordel brukes
på en slik 'ikke-utilitaristisk' måte.
>Ei lita usemje med Braathen, trur eg: Eg synest ikkje det verkar
>vidare lurt å gje sosialdemokratar (ja jøss; VENSTRE, men likevel!)
>"agjørende eierrepresentasjon". Det går fint an å byggja alliansar med
>folk "frå sosialdemokratiet", men eg ser INGEN grunn til at RV/AKP/RU
>med venar skulle byrja stola så veldig på "miljøer kring SV" og
>denslags. Slike miljø har en tendens til å hata oss. Kjipt det, men eg
>trur ikkje ein løyser desse spørsmåla ved å gje reformistane ein haug
>med aksjer.
Dette er SEKTERISME, Marsdal! Sekterismen bygger på tvangsforestillinger om
hvem en kan stole på og, ikke minst, hvem som 'hater' en selv. Videre bygger
den på fariseiske vurderinger av hvem som er 'ekte' og hvem som er 'falske'.
Hvis KKs oppgave er å være "til nytte i klassekampen", så må du pr.
definisjon mene at SVere og venstresosialdemokrater er 'falske'
klassekjempere eller befinner seg helt utenfor norsk klassekamp. Hvorfor
skulle de ellers eksluderes fra avisa Klassekampen sin økonomiske-politiske
basis?
Nei, en viktig oppgave for KK må være bryte ned denne form for
irrasjonalitet og istedet fremme dialog og størst mulig enhet mellom de
ulike (uenige) deler av venstresida.
At de dominerende eiere av KK idag begrenses til de nevnte sekter, er en
avgjørende HINDRING for at avisa får en sterk og legitim POLITISK styring,
slik at
den markedsopportunisme og 'postmodernisme' som idag er på frammarsj i avisa
blir utfordret fra venstresidas politiske og sosiale bevegelser. I en slik
venstresidas 'breifront' bør også folk som kaller seg revolusjonære ha en
rettmessig plass, men ingen dominans i den nåværende politiske situasjon.
Hva synes forresten de av leserne som er SVere og SUere om disse spørsmålene ?
Einar Braathen