At 11:39 28.11.96 +0100, you wrote:
>Men til saken. Jeg smugleste Solstads foredrag på AKPs kulturseminar på
>Dokka 26.9.1980 under en buljongsak i kommunestyret i Bærum i går kveld. Jeg
>synes følgende utdrag er verdt noen refleksjoner (som jeg ikke skal komme
>med her):
>
>"Jeg vil hevde at arbeiderklassens kultur er fattig, i dårlig form får den
>servert et reaksjonært innhold. Arbeiderklassen blir dynga ned med kultur
>som ikke på noen måte er i stand til å berike deres liv. En norsk arbeider
>hadde fått langt mer igjen for å lese bøkene som skrives av småborkgerlige
>intellektuelle, beregna for intellektuelle, den litteraturen som fungerer på
>universitetene. Jeg hevder altså at den utrprega småborgerlige litteraturen
>er av høyere verdi enn den litteraturen som fungerer i arbeiderklassen. Det
>er litteratur skrivi ut fra et besettende øsnke om å forstå den verden en
>lever , sammenhengene, det er litteratur skrivei ut fra et syn på at kunst
>er en livgivende kraft for mennesket, og står stikk mot den litteraturen som
>fungerer i arbeiderklassen, som er skrivi ut fra slike ønsker, men er rein
>underholdningsindustri, et forsøk på å skape kunstige spenninger i
>undertryktes fritid. Det som er den norske nasjonallitteraturen, den som
>kommer til å bli brakt videre fram til neste generasjon, det er ikke det som
>leses i arbeiderklassen, men på universitetene. Noe annet ville være en rein
>ulykke."
>
>Hva synes dere?
>
Det er vanskelig å lese dette som noe annet enn en profeti om hva som skulle
komme - midt i "arbeiderklassens" kulturorgan Klassekampen!
Spøk til side. Sitatet sier vel også noe om at begrepene arbeiderklasse og
småborgerskap var og er problematiske kategorier. En "klasse" skulle man vel
i utgangspunktet være født inn i. Men hva med folk som meg, som har minst
tre forskjellige fedre med svært ulike yrker og sosial status? Og sjøl om
jeg vokste opp med en far som var snekker - hva skjer når jeg har gått seks
år på universitetet og fått tre barn? Kvalifiserer jeg til småborger? Jeg
har ikke en gang nådd det plenklippende, rekkehus-eiende stadiet...
Poenget mitt er at disse kategoriene sier meg nesten like mye som et middels
langt Derrida-sitat (forts. følger).
- Tom Egil Hverven