Men til saken. Jeg smugleste Solstads foredrag på AKPs kulturseminar på
Dokka 26.9.1980 under en buljongsak i kommunestyret i Bærum i går kveld. Jeg
synes følgende utdrag er verdt noen refleksjoner (som jeg ikke skal komme
med her):
"Jeg vil hevde at arbeiderklassens kultur er fattig, i dårlig form får den
servert et reaksjonært innhold. Arbeiderklassen blir dynga ned med kultur
som ikke på noen måte er i stand til å berike deres liv. En norsk arbeider
hadde fått langt mer igjen for å lese bøkene som skrives av småborkgerlige
intellektuelle, beregna for intellektuelle, den litteraturen som fungerer på
universitetene. Jeg hevder altså at den utrprega småborgerlige litteraturen
er av høyere verdi enn den litteraturen som fungerer i arbeiderklassen. Det
er litteratur skrivi ut fra et besettende øsnke om å forstå den verden en
lever , sammenhengene, det er litteratur skrivei ut fra et syn på at kunst
er en livgivende kraft for mennesket, og står stikk mot den litteraturen som
fungerer i arbeiderklassen, som er skrivi ut fra slike ønsker, men er rein
underholdningsindustri, et forsøk på å skape kunstige spenninger i
undertryktes fritid. Det som er den norske nasjonallitteraturen, den som
kommer til å bli brakt videre fram til neste generasjon, det er ikke det som
leses i arbeiderklassen, men på universitetene. Noe annet ville være en rein
ulykke."
Hva synes dere?
Vh
Anders Ekeland