Jeg skal svare på GAFS-posten etc, men jeg har tre barn som krever sitt.
Ofte lurer jeg på om det ikke er småbarnsforeldre som er vår tids reelle
arbeiderklasse, selvom vi i levevis og holdninger lett blir forvekslet med
småborgere...
I denne omgang et kort svar til TA.
Trond Andresen skrev:
>Et problem i debatten om Derrida m/ tlhengere har noe vesentlig å tilføre, er
>at det er stort sett bare er de allerede frelste som leser ham. De andre (bl.a.
>her på KK-forum) bryr seg lite med denne diskusjonen, av den enkle grunn at de
>bare blar forbi disse sidene i Klassekampen. De har avskrevet slikt stoff i
>utgangspunktet.
>
>Til glede for dem bringes derfor et fyldig sitat fra KK-utdraget fra Derridas
>bok. Og jeg spør T.E. Hverven eller andre beundrere av Derrida, eller for den
>saks skyld redaktør eller andre medarbeidere i KK:
>
Jeg er ingen entydig beundrer av Derrida. Det er mye ved den professorale,
franske væremåten som ikke tiltaler. Men det oppveies av det han skriver,
som jeg finner verdt alt det arbeidet det er å lese ham.
>(1) Kan du gi en forståelig "oversettelse" av hva dette betyr?
Nei, sitatet er revet ut av sin sammenheng, og jeg har ikke rukket å lese
sammenhengen. Jeg vet heller ikke om jeg noen gang kommer til å gjøre det
grundig nok til å gi deg en forklaring du er fornøyd med. Men det skremmer
meg ikke.
>
>(2) Hvis du kan det, hvorfor skulle noe som er så ekstremt utilgjengelig ha noe
>særlig håp om bli en politisk kraft i samfunnet, siden det først må "tolkes" av
>"eksperter"?
Jeg forholder meg til det jeg forstår av Derrida. Intervjuet var et forsøk
på å formidle en liten bit av det. Men jeg synes denne boka er ekstremt
vanskelig. Han skriver to-tre andre bøker i året, og noen få av artiklene
har jeg fått noe ut av.
>
>(3) For meg er dette bare babbel. Hvorfor skulle de fleste lesere oppfatte det
>annerledes? Hvor stor prosent av publikum tror du dette har mening for? (Og
>ta da ikke med de som LATER som de skjønner det).
Det du siterer blir tilnærmet babbel når det står utenfor sammenhengen, men
det er ikke unikt for Derrida.
>(4) Eller er dette kanskje bare en form for prosadiktning, en lek med ord, som
>ikke nødvendigvis skal ha noen særlig mening ut over det? Hvis det er riktig,
>hvorfor ikke gjøre det klart med en gang?
Mange av Derridas tekster leker med ord på en måte som virker fremmed for
dem som vanligvis omgås språket på en mest mulig entydig referensiell og
logisk måte (slik naturvitenskapene gjør, og slik vi alle mer eller mindre
gjør i dagligtalen). Det er noe av poenget i Derridas prosjekt å leke med
betydninger, vrenge dem ut og inn - slik en dikter også gjør. Den
tradisjonen han står i ser ikke noen grunnleggende forskjell mellom det som
foregår i poesien og i filosofien. Derfor refererer også poeter til Derrida
og omvendt.
Mange har skrevet om kunsten å lese sakte. Poesi krever det. Og Derrida
krever det. Jeg tenkte da jeg leste de nye oversatte diktene av Paul Celan
for Kritikertorget forrige uke: Skal du til et helt annet sted, f.eks. inn
til en støl på fjellet, kan det ta mange timer å gå dit. Det er uhyggelig
lang tid. Du blir sliten, våt, kald og trøtt. Men det er liten hjelp i å
leie en terrengvogn eller et helikopter (om du har penger til det) hvis du
vil oppleve det unike ved stølslivet: Stillheten, fjernheten, Det Andre. Det
er bare selve arbeidet, slitet, som kan bringe deg dit.
Slik er det muligens også med Derrida og poesi.
Når det gjelder det å klippe ut en bit av en slik bok og putte den inn i en
dagsavis: Jeg er faktisk enig med deg i at det ikke var helt vellykket i KK.
Men takke meg til en avis som tør det, framfor de hundre norske avisene som
ikke nevner boka i det hele tatt.
- Tom Egil Hverven
tom.egil.hverven@nrk.no Tel. + 47 23 04 85 71
Fax 80 10