> > litteraturviterne faller for det klassiske "eget-fagfelt"-syndromet:
> > Ingeniøren tror alle problemer i hovedsak er tekniske, generalen tror
> > militære aksjoner løser det meste, og litteraturviterne tror
> > hovedproblemet i
> > dagens verden har med språket å gjøre. ....
Dette kommenterer RSM slik:
> Noe også Andresen selv gjør idet han som teknolog tror at teknologen kan
> bidra til et bedre samfunn.
Sjølsagt tror jeg det, at teknologien kan BIDRA. Men det er noe helt
annet enn å hevde at HOVEDPROBLEMENE løses med
teknologisk/naturvitenskapel ige virkemidler. Noe som i tilfelle
er vrøvl, som jeg ikke har sagt, og som jeg heller ikke
mener.
På den annen side: RSM mener vel ikke på alvor at teknologien IKKE
kan bidra til et bedre samfunn????
> Det finnes knapt noe annet godt eksempel
> som beviser Andresens tekno-optimisme og determinisme (mer) enn dette.
Sterkt. La oss ta "determinisme" først: En determinist er en person
som mener at menneskene kan gjøre lite fra eller til, framtida er
bestemt av andre faktorer, som økonomi, teknologi, "skjebnen" - you
name it.
Men RSM har overhodet ikke dekning for dette i noe jeg har
sagt. Spesielt har jeg ikke sagt noe slikt i min artikkel "hva slags
framtidssamfunn". Det jeg påpeker der, er bare at teknologi og
naturvitenskap "legger grunnlaget for" en slik framtid. Med andre ord
kommer den ikke automatisk. Sjøl om den er MULIG, må menneskene
SJØL skape den. Denne måten å vurdere utviklinga på, er
forøvrig helt på linje med Marx og Engels (uten at det skal være
noe argument i seg sjøl, men jeg veit at RSM setter de to herrene
høyt, akkurat som meg).
Marx/Engels sitt samfunnssyn er materialistisk i den forstand at de
mener hvilke valg menneskeheten har til enhver tid, er begrenset av en
del rammebetingelser knyttet til "produktivkreftenes utvikling".
Samtidig er de to herrene dynamiske i sitt samfunnssyn i den forstand
at de mener at HVA SOM FAKTISK SKJER på grunnlag av disse objektive
rammebetingelsene, er avhengig av hva menneskene aktivt foretar seg.
Så til " beskyldninga" om "tekno-optimisme": Dette helt greitt for
meg. Kall meg gjerne tekno-optimist du, Ronny!
For jeg legger ikke noe mer i det enn at økte kunnskaper innen
naturvitenskap og teknologi gir menneskeheten fantastiske MULIGHETER.
Men igjen: Menneskene må SJØL velge om de vil bruke disse
mulighetene på en god måte. Hvis dette er "tekno-optimisme",
hva er galt med det? Så vidt jeg kan skjønne, var de to gamle
herrene med skjegg ettertrykkelige "tekno-optimister" de også.
Eller?
> Å avvise
> litteraturteoretikeres syn på samfunn, teknologi etc med at de er
> litteraturteoretikere etc blir for enkelt.
Det har jeg da heller ikke gjort! Igjen vulgariserer du mine utsagn.
Jeg bare påpekte at enhver fag-gruppe har en tendens til å se
viktige problemer med brillene fra sin egen gru ppe. Ja, jeg tok til
og med gruppa "ingeniører" med som eksempel. Dermed har jeg ikke
sagt at noen er diskvalifisert i samfunnsdebatten p.g.a. sin faglige
bakgrunn!
> Tesen om at språket konstituerer
> verden har dessuten opphav hos filosofer som f.eks. Wittgenstein som
> langt ifra var ukjent med teknologi og naturvitenskap.
Hæ? Ronnys logikk går slik:
"W. var kjent med teknologi og naturvitenskap. Og W. sa at språket
konstituerer verden. Ergo må Andresen godta at dette er riktig".
- - - Og morlille er en sten.
> ....
> Å ta et oppgjør med store deler av litteraturteoretikernes filosofi
> er svært viktig....
Ja, la oss få høre hva du har å si om det!
> .....men ikke for at Andresens tekno-determinisme og
> naturalisme skal ta dens plass. Les heller den nevnte Skjervheim.
Jeg skal lese Skjervheim, RSM, hvis du slutter med å klistre
etiketter på meg, og forklarer KK-forums lesere hva som KONKRET er
umulig eller "galt" med den "utopi" jeg har lagt fram.
> ......
> Mener Andresen at man må ha peiling på teknologi for å skrive
> utopier.
Dette er et interessant spørsmål. La oss skille mellom to typer
utopier ("Utopi" = " idealsamfunn"):
(1) LITTERÆRE utopier, skildringer av samfunn som har det til felles
at disse samfunnene er "gode", men hvor bare fantasien setter grenser:
Et eksempel er en visjon av et slaraffenliv på en sydhavsøy med
sex, sjø og kokosnøtter - og null teknologi. Eller det gode liv i
et klostersamfunn, med trygghet, fellesskap og harmoni - men igjen med
enkle redskaper og materielle vilkår. For å skrive slike utopier
trenger man "bare" å være en god forfatter. La oss kalle slike
utopier for "LUTOPIER".
(2) MODERNE eller PROGRAMMATISKE utopier ("MUTOPIER"????), som også
er skildringer av "gode samfunn", men hvor forfatteren bygger på de
muligheter som ligger i den kunnskap og teknologi som den moderne
menneskeheten har til rådighet (eller sannsynligvis snart vil ha til
rådighet). MUTOPIER har større politisk slagkraft enn LUTOPIER,
fordi de kan fungere som inspirator for politisk kamp for å endre
samfunnet i en bestemt retning. Men de kan sjølsagt være dårlig
håndverk reint litterært. Jeg har lest gode og dårlige utopier av
begge kategorier. F.eks. er Hogans bok "Voyage from Yesteryear"
temmelig svak vurdert som roman, men i visse deler av historien er den
helt fabelaktig som MUTOPI.
Uansett, min utopi er en MUTOPI. Og slike utopier, i motsetning til
LUTOPIER, krever en rimelig almenkunnskap om naturvitenskap og
teknologi.
Forøvrig oppfatter jeg slik kunnskap som en del av "den almenne
dannelse" (for å si det noe borgerlig) som et hvert opplyst menneske
burde tilstrebe i 1996. Jeg lurer på hvorfor RSM - som her i
Trondheim er kjent som en svært så skriftlærd og aktiv marxist -
plutselig har fått behov for å markere avstand til den
grunnleggende optimismen på menneskesamfunnets vegne, og
begeistringen for naturvitenskap og teknologi, som gjennomsyrer
f.eks.Marx og Engels sin holdning?
Har du fått en snev av postmoderne virus nå i vinterkulda, Ronny?
:-)
Trond Andresen