en kritisk takk for at du forsøker å diskutere ideologi
At 03:20 23.11.96 +0100, you wrote (blant annet):
>IDEOLOGIdebatt - og Marx som "spøkelse"
>
>I en situasjon hvor verden trenger alternative samfunnsmessige løsninger mer
>enn noensinne, så er i dag store deler av det sjiktet som kaller seg
>radikale intellektuelle, oppatt med å snakke om hvorfor det er UMULIG -
>uavhengig av hva man måtte ønske - å samle folk om et realiserbart program
>for et sosialistisk samfunn og gjennom dette faktisk SKAPE slike samfunn i
>overskuelig framtid.
Jeg kaller meg ikke sjøl radikal intellektuell, men jeg mener det er viktig
å diskutere hvorfor et sosialistisk samfunn slik jeg tror du definerer det
er umulig. Jeg hører gjerne mer om de helt enkle spørsmålene i dette
forumet: Hvordan dette samfunnet skal skapes? Hvordan skal det styres? Mer
om dette mot slutten.
Først til en mindre hyggelig side av innlegget ditt, Trond Andresen. Du har
gang på gang framholdt at du unngår personkarakteristikker i dine innlegg.
Sannheten er at du forkler dem som kollektive karakteristikker. Etter at du
har berømmet "litteraturviterne i KK" for å være "sterkt interessert i
ideologi og strategi, noe andre også burde være", skriver du:
>Når det er sagt, så mener jeg at disse folka har en fullstendig ubrukelig
>analyse og oppskrift, at de har lite nytt å melde - dette er gammalt
>småborgerlig sjelekval-piss på nye flasker (disse folka er
>skrivebords-teoretikere uten politisk erfaring av betydning), men servert på
>en såpass komplisert og mystisk måte at det kan gi leseren følelse av at "de
>har noe veldig dypt å melde, det bare det at det er noe galt med meg som
>ikke skjønner det".
>
Og videre lenger nede:
>
>Wulfsberg, Røssaak, Derrida og co. entrer arrogant en scene som i flere
>generasjoner har vært befolka av kritiske marxister og andre, (...) Disse
>folka har ikke den minste grunn til å legge seg på rygg for noen profeter
>som praktisk talt uten slik erfaring likevel skrider ned fra de akademiske
>sfærer for å legge premisssene for debatten på venstresida med bedrevitersk
>og ugjennomtrengelig ordgyteri som munner ut i det oppsiktsvekkende budskap
>at Marx eksisterer (som "spøkelse") javel, men for guds skyld ikke tro at
>han kan brukes her og nå til bevisst å skape en bedre verden.
>
>Jeg skal bruke den siste delen av dette innlegget til å skissere noen
>sentrale punkter som man BURDE gå løs på, hvis man virkelig ønsket å gjøre
>noe med den virkelige verden ut over åndfulle diskusjoner på cafeene:
Og videre:
Derfor er det til å
>gråte blod av at Klassekampen av alle aviser skal overlate store deler av
>avisas knappe ressurser til sjøloppnevnte veivisere fra litteraturvitenskap,
>personer som politis er mildest talt dryppende våte bak øra. Som en annen
>deltaker på KK-forum sa det så treffende til meg i ei privat e-post-melding:
>"Jeg opplever dette som reint tjuveri".
>
Alle kan lese dette innlegget i sin helhet på web. Jeg har sitert såpass
omfattende for å få fram hvordan Andresen stempler, karakteriserer og
degraderer motdebattantene i en debatt.
En oppsummering: Ifølge sitatene ovenfor er dine motstandere
"skrivebords-teoretikere uten politisk erfaring av betydning" som kommer med
"gammalt småborgerlig sjelekval-piss på nye flasker". Vi "entrer arrogant en
scene som i flere generasjoner har vært befolka av kritiske marxister" med
en bakgrunn i "åndfulle diskusjoner på cafeene". Vi er "sjøloppnevnte
veivisere fra litteraturvitenskap, personer som politis(k) er mildest talt
dryppende våte bak øra" og som driver "reint tjuveri".
Dette begynner å likne på innlegget til Pål Steigan fra 9. november:
http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/kk-f/nye/0007.html
Der han skriver: "Det later til at en liten klikk av gamle venner fra
lit.vit. er i ferd med å sikre seg det ideologiske hegemoniet i
Klassekampen, og det uten at verken redaktør Bjerke eller styreformann
Nærstad løfter en finger."
Det eneste som skiller innleggene er at Trond Andresen ikke oppfordrer
Bjerke og Nærstad til å løfte fingre. Jeg skal ikke gi meg til å
karakterisere denne debattformen. Den taler for seg sjøl.
I stedet skal jeg gi Trond Andresen rett: Noen av oss som bidrar til KK og
KK-forum er yngre enn deg og har mindre politisk erfaring. Vi har til og med
diskutert ting på en kafe fra tid til annen. Det er gjort mange forsøk på å
stoppe slarvet på kafeene gjennom tidene. Fånyttes. Men nå skal jeg slutte å
snakke for andre.
Sjøl var jeg ti år i 1970. Hele det berømte og berykta 70-tallet har jeg
bare tilgang til som historie. Ikke en gang det: Fordi 70-tallet ennå ikke
er historisert (i betydningen omskrevet, analysert, falt til ro i en slags
kollektiv bevissthet om hva vi snakker om når vi snakker om 70-tallet) har
jeg mindre klare forestillinger om hva som er mulig og umulig når det
gjelder forandring av samfunnet. Derfor har du rett i noen av
karakteristikkene. Men denne åpenheten fører også til at noen av oss i det
hele tatt gidder å skrive i KK og KK-forum.
I stedet for å jobbe aktivt politisk, har jeg brukt en del av tida mi på å
lese bøker og drive journalistikk. Jeg har ikke stort mer å bidra med her.
Jeg har tidligere sagt og skrevet at jeg synes flere burde lese og diskutere
Fløgstads bok "Antipoder". Den tar opp mange av de gode temaene du lanserer
mot slutten av innlegget ditt, Trond Andresen. Og jeg holder fremdeles på
med en artikkel som kan utdype KK-artikkelen fra 9. oktober.
I tillegg vil jeg nevne en annen ny bok, som bare ved å nevnes antagelig er
å banne i KK-forums virtuelle kirke: "Teknikk, politikk og utopi" av Hans
Skjervheim (Utvalg og innleiing ved Harald Grimen. Ide og Tanke, Aschehoug
1996). Boka er et helt nytt utvalg med Skjervheim-artikler, med en god
innledning som nettopp diskuterer muligheten og umuligheten av en politisk
ide eller utopi slik jeg tror (jeg understreker tror, jeg kjenner deg ikke
godt nok til å komme med bastante karakteriseringer) Trond Andresen vil
framsette den.
Her står også mye klokt om forskjellen på høyre og venstre. Dette retoriske
skillet kan også spores i Hegel-tradisjonens høyre- og venstre-hegelianisme.
Et sentralt (ideologisk) poeng hos Skjervheim er at det kan være nødvendig å
hente inspirasjon bakenfor Hegel. Hegel er en romantiker (eller
post-romantiker ved at han overskrider romantikken) som i sentrale skrifter
befinner seg innenfor romantikkens tese-antitese-syntese-konstruksjon (eller
utviklingsromanens forsonings-tankegang, som også marxismen gjentar i ulike
former). Går man som Skjervheim tilbake til Kant, finner man en filosof som
i større grad er opptatt av å la motsetningene bli stående mot hverandre
uforsont. For å si det enkelt: Skjervheim er opptatt av at vi må lære oss å
leve med forskjeller.
Det synes ikke som noen dum innsikt for meg, sjøl om den altså kommer fra en
av marxistenes erke-motstandere på 70-tallet. Faktisk stemmer den overens
med Trond Andresens innsikter i hvordan KK-forum må fungere:
Mangfold er bra!
http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/kk-f/nye/0100.html
Vennlig hilsen
Tom Egil Hverven