>>Einen Tag nach Veröffentlichung in der taz meldete sich ein Leser.
>>Er wies darauf hin, daß der Spiegel in seiner Nummer 13 vom 29.
>>März dieses Jahres ein Foto von ermordeten Kosovo-Albanern in
>>Racak veröffentlicht hatte, das große Ähnlichkeiten (Lage der
>>Leichen, Kleidung) mit einem der Fotos von Joergensen aufweist
>>[vgl die Fotos von Joergensen (unten) und dpa (oben)].
>>Recherchen der taz ergaben, daß die Aufnahmen von Joergensen
>>mit großer Wahrscheinlichkeit tatsächlich die Opfer von Racak
>>zeigen. Dort sollen am 15. Januar 1999 45 Albaner von Serben
>>ermordet worden sein. Untersuchungen eines finnischen
>>Gerichtsmedizinerteams hatten ergeben, daß die Opfer - anders als
>>von den Serben behauptet - in ihrer Mehrheit mitnichten Kämpfer
>>der Befreiungsarmee des Kosovo (UÇK) waren.
>
>Dette er litt tynne saker å basere den bastante overskrifta
>"Bildeforfalskninger" på. Når det gjeld offera for massakren i Raçak, tek eg
Jeg vet ikke: er det så tynt at bildet "med all sannsynlighet" etter
taz-journalistenes omhyggelige undersøkelser forestiller noe helt annet det
påstås å forestille? Uttrykket "med all sannsynlighet" viser bare, at
undersøkerne av denne sak, i motsetning til Garvik, ikke vil utgi seg som
allvitende og sittende inne med den endelige sannhet. Garvik mener derimot
at det ikke gjør noe med et par forfalskninger i den gode saks tjeneste.
En trist men velkjent tradisjon med millioner av tilhengere. Sannhets-
søking har aldri vært populært og er nesten helt "out" i vår reklame-
terroriserte verden.
Jeg henviser ellers til Der Spiegel nr.18/3.5.99, hvor det på s. 25 står:
"Opprørt holdt Scharping (tysk forsvarsminister) forgangne tirsdag en
fotoserie med grusomt tilredte lik opp foran kameraene. Disse bildene skulle
dokumentere, at Milosevitjs etniske rensinger allerede hadde funnet sted
lenge før NATOs bombardementer begynte. ...
Etter de for regjeringen foreliggende beretninger og undersøkelser foretatt
av OSSE-inspektører, lot de stedfundne begivenhetene seg imidlertid ikke
klarlegge uten tvil. Angivelig hadde soldater fra den kosovariske
befrielseshær UCK skutt en serbisk politimann i Rugovo. I de derpå følgende
kampe, som foregikk over flere dager, falt både UCK-soldater og sivilister.
En grusom, men ikke usedvanlig begivenhetsutvikling i den daværende
borgerkrig."
Garvik går god for Scharpings "bevisførelsesmetoder", og hvorfor? Fordi han
er overbevist om, at det Scharping prøver å "bevise" er sant. Men hvorfra vet
Garvik at det er sant? Svaret er: fra "beviser" som Scharpings. I likhet med
en rekke andre betjener Garvik seg av ringslutninger. Fordi "serberne" er
onde, har de sikkert gjort alt som påstås og mer til. Skitt au, om vi ikke
kan finne gode nok bevis. Og nå er det jo ikke i bare dette ene tilfellet at
vi iakttar denne form for "bevisførsel" fra NATO. Den har forekommet gang på
gang på gang, både i denne krigen og i Gulf-krigen.
Jeg påstår ikke, som Garvik prøver å insinuere, at dette skulle bevise, at
serberne _ikke_ bedriver etnisk rensing. Det beviser bare, at også NATOs
talsmenn temmelig ofte benytter seg av løgn og lettferdig omgang med
sannheten. Når de tør det, skyldes det, at vi ikke, som mytologien vil ha
det til, har en "fri og uavhengig presse". Vi har en overveiende ensrettet
og frivillig-totalitært tenkende presse, eid av noen få store
kapitalkonsentrasjoner. I denne pressa kan en daglig vasse i eksempler på
løgn, fortielser og fordreining utført så raffinert, at de fleste aldri
oppdager at de blir hjernevasket. Redigeringen av Dagsrevyen og tilsvarende
byr daglig på eksempler som ville fått Goebbels til å klappe i begeistring
over hvor mye propagandaen har gått fram siden hans dager. Nyhetssøking på
internett er en av de beste kilder til informasjon: her er det lett å finne
motstående versjoner og ingen redigerer rekkefølge og presentasjon eller
smiler huldsaligt og kommer med andre av de små skjulte kommentarer som
opplesernes kroppsspråk og minespill formidler i Dagsrevyen. TV-nyheter er
for totalitære idioter og analfabeter.
Sannsynligheten taler for at serbiske grupper driver etnisk rensing, men vi
kjenner ikke omfanget bare tilnærmelsesvis. Det vi har, er alle flyktningene
og de beretningene fra dem, som vi har fått referert i vår presse og
heldigvis av enkelte uavhengige organisasjoner. Forskjellige veteraner blant
KZ-fanger fra andre verdenskrig sier i samme nr. av Der Spiegel, at de etter
sine erfaringer dengang med krigspresse nekter å tro alt de ikke har sett
med egne øyne. Så skeptisk er ikke jeg, men lite er dokumentert slik at det
ikke er tvil om, at vi ikke bare står overfor en rekke tilfeller av de
berømte fem høns og krigspropaganda. De voldsomme uttalelsene om "Holocaust"
osv. har ikke ringeste grunnlag i historisk holdbart bevismateriale. Jeg har
ikke den ringeste tiltro til noen av partene i denne krigen eller andre
kriger, når de forteller om fiendens ondskap. Serbisk propaganda er uhyre
grovkorna og lett å gjennomskue. NATOs er langt mer raffinert, men den blir
ikke mindre propaganda av det.
Uttalelser fra serbisk opposisjon som foteller at serbiske overgrep finner sted
er foreløpig noe av det mest pålitelige vi har. Disse har nemlig ingen
interesse
i å fremstille sin egen nasjon i dårlig lys. Kryssjekkede flyktningeberetninger
om lokaliserte begivenheter referert av flere uavhengige kilder er også
pålitelige.
Ellers henviser jeg til flere studier av historikere over f.eks. pressebyråenes
beretninger fra kuppet i Chile og Gulfkrigen for å skape et begrep om, hvor
vanske-
lig det er å vite noe pålitelig om verden ut fra aviser. Det har neppe eksistert
noen tid, hvor løgnen har hatt større og mer utspekulerte midler til sin
rådighet
enn vår.
Vh. Karsten Johansen