>Det kan være interessant å nevne følgende:
>
>Naturlig stein, grus og sand inneholder uran, typisk rundt 10 gram per
>kubikkmeter - tilsvarende va. 1 g per kvadratmeter for de øverste 10 cm.
>Noen steder er det mindre, andre steder mer, ofte mye mer.
Her ser han for det første bort fra at naturlig uran for det meste er bundet
i grunnen og i steiner, mens restene etter granater med utarmet uran forefinnes som
finfordelte mikroskopiske støvkorn av reint uranoksyd , i lufta og på bakken.
Når en urangranat (f.eks. fra et A-10 fly eller et Apache helikopter)
treffer målet, disintegrerer store deler av den til mikroskopisk støv på
grunn av den voldsomme varmeutviklinga når granatens bevegelsesenergi på et
millisekund går over til varme, og uranet brenner til uranoksyd. Varmen fra
det brennende målet får dette støvet til å stige opp sammen med annen røyk,
og det spres ut over svære arealer. Støvet kan så pustes inn og ende opp
for alltid i lungene, eller komme inn i fordøyelsessystemet ved drikking
eller spising. De kan også ende opp andre steder i kroppen. Her er en kilde:
>The solubility of the uranium particles determines the rate at which the uranium
>moves from the site of internalization [lung for inhalation, gastrointestinal (GI) tract
>for ingestion, or the injury site for wound contamination and injection], into the
>blood stream and then to the organs. As noted in the March 8, 1991 ARDEC
>memorandum, between 52 and 83% of the uranium dust particles created by an
>impact are insoluble, meaning that if they enter the body, they are not readily
>excreted. The soluble uranium particles will travel in the blood stream, with some
>being excreted in the urine and feces and the remainder primarily depositing in the
>kidneys, liver, and bones. Soluble uranium compounds may also be passed from
>an exposed mother to an unborn child through the placenta, or to a baby through
>the mother's milk.
For det andre ser Ystenes bort fra at disse partiklene innebærer mye større
radioaktivitet enn det naturlige mineralstøvet man ellers kan i få seg på en tørr og vindfull
dag, siden den gjennomsnittlige sandpartikkel i følge Ystenes sine egne tall vil
inneholde uran i vektforholdet 0.01/3500 = 1/350.000. (Forutsetter her spesifikk
masse for "stein" = 3500 kg/m3). Setter vi dette opp mot en partikkel av
rein uranoksyd, blir partikkelen i hvert fall 100.000 ganger mer radioaktiv
enn et typisk sandkorn.
For det tredje gir Ystenes inntrykk av at det betyr noe at uranen i
bakken er noe mer radioaktiv enn den utarmede uran som brukes i granatene.
>Denne uranen (den i bakken - min merknad) er ikke "uttynnet".
Ja, men forskjellen er helt ubetydelig. Utarmet uran er har en
radioaktivitet som er ca. 60% av naturlig uran, den
isotop-blanding man finner i grunnen. En slik reduksjon er helt uten
betydning sammenlignet med faktoren ovenfor på over 100.000.
>Radioaktiviteteten av uttynnet uran er så liten at det ikke kan gi
>stråleskader....
Dette er også misvisende. Hvis en mikropartikkel av uranoksyd havner i
lungene vil den sende ut alfapartikler, som er meget skadelig for DNA i de celler
som er i umiddelbar nærhet. Videre går uran over til andre radioaktive
grunnstoffer, som i sin tur sender ut høyenergi beta- og
gammastråler, som også gjør DNA-skade.
> ....med unntak av den på lang sikt vil kunne medføre en noe øket
>risiko for kreft.
Dette begynner å bli godt dokumentert. Se noen lenker nedenfor. Forøvrig har
U238 en halveringstid på 4.5 milliarder år. Et land som blir krigsskueplass
med slike våpen påføres et forurensings- og helseproblem som ALDRI kan
fjernes, i motsetning til f.eks. miner. Man bør derfor få en internasjonal
konvensjon som totalforbyr utarmet uran i ammunisjon og panserplater.
Merk at NATOs ellers så medievennlige talsperson Jamie O'Shea
konsekvent nekter å svare på om utarmet uran brukes i den pågående
krigen, akkurat som han ikke svarer på det samme vedrørende
splintbomber, "cluster bombs".
>Eventuelle andre sykdommer eller skader som følge av rester av slik
>ammunisjon kan skyldes at uran er en kjemisk gift. Det finnes ingen
>dokumentasjon av at "gulfsyndromet" skyldes uran. Den påståtte sammenhengen
>er kun en av flere spekulasjoner. Helsestatistikken i Irak har ingen kunnet
>kontrollere, og Irak kan neppe kalles en uhildet kilde til informasjon om
>hvorvidt amerikansk krigføring er uetisk.
Se gjerne bort fra Iraks egne kilder, hvis du velger det. Det finnes
andre kilder, f.eks.
http://www.globaldialog.com/~kornkven/DUCNPartI.htm
http://www.grapevine.net/~krogers/du.html
http://www.gulfweb.org/NGWRC/CaseDU/part1.htm
Trond Andresen
PS Klassekampen gjør en feil i sitt oppslag:
>"I bombelasten fins det ammunistjon som er dekket med uttynnet uran
>(depleted uranium, DU), radioaktiv ammunisjon som sprenger seg gjennom
>tjukk panser og eksploderer i en sky av radioaktive partikler som blir
>spredd for vær og vind.
Uranet brukes i granater, ikke i bomber. Det er ingen sprengladninger i
slike granater. De er som geværkuler, ødeleggelsen skjer ved at de treffer
og trenger gjennom målet med høy hastighet og energi p.g.a. tyngden. De
inneholder en stavformet kjerne av uran utelukkende for at de skal bli tunge.
Uran er 70% (tror jeg) tyngre enn bly. Det er det tyngste stoffet som samtidig er
noenlunde billig. Dette er hele poenget. Radioaktiviteten ikke ønsket,
men er en uheldig bivirkning, sett med militære øyne.