Koray Aydin, i fascistpartiet MHP har dessuten "før rettsaken" kommer igang uttalt at: "Öcalan blir drept, samme hva det kommer til å koste". Statsministeren vil komme til å bli presset fra MHP og fra egne rekker for å støtte dødsdommen mot Öcalan, og utfra det jeg leser, ser dette ut til å ha blitt en sak som handler om mye mer en politikk, men at den har surna til å bli rein prinsippsak.
Som aktivist mot bruk av dødsstraff, har jeg jobba endel mot USA. Dødsstraffen er like "politisert" der som den er i Tyrkia. I den seinere tid har jeg blitt oppfordra til å hjelpe til med å dra igang en turist-boykott av Texas først og fremst, men også seinere mot andre stater som bruker dødsstraff.
Da jeg fikk denne oppfordringen sjekket jeg ut med myndighetene i Texas hvor mye turisttrafikk som faktisk eksisterte mellom Norge og Texas og fant at dette ville bli veldig mye skrik og omtrent ikkeno ull, da antall "besøkende" fra Norge i 1998 var så lite som: 15600, og jeg har god grunn til å tro at minst 1/3 av disse var forretningsreisende knytta til oljesektoren. (Ville gått mer på handel som ville vært noe virkelig kunne ha nytta hvis andre nasjoners myndigheter og ikke bare aktivister hadde giddet å engasjere seg).
Med Tyrkia derimot - ser vi at normenn reiser til Tyrkia på ferie all mass.
Jeg har ikke sjekka ut hvor mange nordmenn som årlig reiser til Tyrkia på ferie, så det er mer mitt personlige inntrykk jeg snakker om når jeg "har inntrykk av at Tyrkia omtrent blir invadert av nordmenn" på sydentur hvert år.
Kunne kanskje være en ide å involvere våre egne myndigheter med tanke på å få satt en stopper for denne turisttrafikken fra Norge? Jeg veit ikke hvor mange norske kroner som blir lagt ned i Tyrkia i forbindelse med reiselivsnæringa, men har grunn til at det er betydelige summer som hjelper til å holde de "dødelige hjula igang".
På haugesundkonferansen 8. - 10 februar i år, på Seminar om "Etikk og de menneskelige faktorer" uttalte Hilde Frafjord Johnson følgende til næringslivet: (MERK: TIL NÆRINGSLIVET)
"Vi på myndighetssiden og dere i næringslivet har et ansvar for enkeltmennesket, og hennes eller hans levekår. Det høres opplagt ut - men det er et viktig punkt å minne om. Dette ansvaret kan vi ikke skyve fra oss. Menneskerettighetene er universelle. Menneskerettighetene krever at noen bryr seg. Vi har derfor alle et ansvar. Bedriftene må ta dette ansvaret.
Menneskerettigheter er nå en gjennomgripende komponent i utenriks- og utviklingspolitikken. Menneskerettighetshensynet er integrert i all vår kontakt med andre land, det kan være kritikk av bruk av dødsstraff i USA, støtte til fagforeninger i afrikanske land, eller kritikk mot brudd på ytringsfriheten i Tyrkia. - For å nevne tre, tilfeldige eksempler.
Dere vil kanskje svare at dere er avhengige av myndighetenes velvilje for å drive forretninger. Men myndighetene er på sin side avhengig av dere - av utenlandske investeringer, ressurser, kapital og handel for å skape økonomisk utvikling. En kan med andre ord bidra til å holde illegitime regimer ved makten. Norsk næringsliv skal derfor ikke undervurdere ens egne påvirkningsmuligheter.
Dere har et ansvar, et etisk ansvar, som produsent, leverandør, som leder, kunde og kjøper, som samarbeidspartner - og som medmenneske. Dette ansvaret er mer grunnfestet enn spørsmålet knyttet til "image", risikovurderinger, markedsandeler og konkurranse. Etikkens egenverdi må komme til uttrykk! Etisk ansvar handler i bunnen ikke om et ytre "omdømme" - men om respekt for menneskeverdet. Og menneskeverd er medfødt!"
----------------
Siden vår egen utviklings- og menneskerettighetsminister påstår seg å stå på denne linja, er det kanskje grunn til å håpe på at våre myndigheter kunne trå til med å "påvirke" turistnæringa" i det minste?
Skulle vært interessant å sett om det var noe handling å spore bak disse svære orda og vendingene, for siden denne talen var retta mot næringslivet, høres det ut som man kan forvente både det ene og det andre. Samtidig ser jeg jo at folk drar til Tyrkia som aldri før.
Men undertegnede antakelig en uforbederlig drømmer......
Vennlig hilsen
Turid Sandberg Jacobsen