ZEHN Jahre später scheinen sich viele Serben mit dem Verlust des
Kosovo abzufinden, auch wenn für sie dort die "Wiege" ihres
Vaterlands liegt. Im Laufe der Verhandlungen von Rambouillet
zwischen Serben und Albanern Ende Februar haben die
nationalistischen Parteien eine Demonstration vor dem
Bundesparlament durchgeführt, um die Leidenschaften neu
anzuheizen. Doch vergeblich: Nur ein paar Dutzend Menschen
folgten dem Aufruf und skandierten im Nieselregen unter dem
gleichgültigen Blick der Passanten: "Slobo, ne daj Kosovo!" (Slobo,
gib das Kosovo nicht her!)
Altså: før NATOs angrep, et Serbia i krise, 80 prosent av bedriftene går med
underskudd, arbeidsløsheten ligger på 28 prosent. Artikkelforfatteren regner
med, at det under forhandlingene lokkes med kreditter og lån. Ca. 25
mennesker til en nasjonalistisk demonstrasjon for kravet om å beholde Kosovo
er ikke imponerende. Et bilde av et serbisk regime i dyp krise.
Uansett hvor lang tid i forveien fordrivelsen av Kosovos albanske befolkning
har vært planlagt av det serbiske regimet, må man spørre: hadde det vært
mulig å _sette i verk_ den raske og altomfattende fordrivelses- og
utryddelseskampagnen som nå foregår og nærmer seg slutten _uten fjernelsen
av OSSE-observatørerne og NATOs bombekampagne_? 25 demonstranter i Beograd
for å beholde Kosovo før krigen tyder ikke på at det ville vært voldsom
folkelig oppbakning i Serbia for det. Det kosovoalbanske medlemmet av
Helsingforskomiteen (som befinner seg i sikkerhet og uttaler seg fritt)
mener også nei, og tar klart avstand fra bombingen, i følge NRKs Dag
Halvorsen (som er den eneste korrespondent i NRK som har noe interessant og
reelt nytt å melde i denne konflikten og som holder seg klar av de
sentimentale og moralimperialistiske sportskommentator-brølene og heiaropene
på USA vi ellers hører).
Hvordan har ikke bombetoktene rettet opp på regimets krise, sett fra
Milosevitjs perspektiv? Motivasjon for folkefordrivelse og terror mot sivile
i Kosovo, unnskyldning for brutalitet og massakrer, samling rundt serbiske
mytologier. Alt dette har krigen brakt Milosevitj. Ikke rart han avviste
NATOs "tilbud". Ikke rart han ønsket å provosere fram bombing - hva han
altså fikk NATO med på. Clinton og hans administrasjons begeistring for
denne "antiseptiske" form for luftkrig hadde jo bygget seg opp over lengre
tid, og "hitleriseringen" av motstandere hadde tatt fart. Ganske vist var
manøvren med Milosevitj mer halsbrekkende enn de andre - først "Hitler" i
deler av Bosniakrigen, så avtalepartner og så igjen "Hitler" kan ta pusten
fra de fleste - men med så medgjørlige allierte regnet man ikke med
problemer med å få suksess med det en vittig amerikansk kommentator nå
foreslår skal hete "Operasjon Heavy Metal" (som fast betegnelse for
"antiseptiske" luftkriger mot allverdens Hitlere, mens kystinvasjoner a la
Grenada kan hete "Operasjon Beach Boys").
Noe annet som er interessant i denne forbindelsen er meldingen - fra taz -
om at innsivningen av UCKs geriljaer i Kosovo igjennom årene opp til krigen
i følge flere militære eksperter ikke hadde vært mulig uten serbisk militærs
stiltiende passivitet. Grensen mot Albania skal være lett å bevokte, men
serbisk militær var fraværende. Mye tyder på, at Serbia ønsket netopp disse
amatør-geriljaenes (hvis opprinnelige kjerne består av folk som var
fanatiske forkjempere for Hoxhas steinalder-stalinisme) ankomst og
Rugova-bevegelsens svekkelse, fordi det skaffet dem glimrende muligheter for
å eskalere terroren mot sivilbefolkningen under dekke av kamp mot geriljaen.
Serbia visste, at UCK ikke var noen militær trussel. Noen hevder tilmed at
det skal ha foreligget en hemmelig avtale mellom UCK og Serbia.
UCKs gjentatte erklæringer om, at den fangne Rugovas avtvungne uttalelser i
serbisk fjernsyn betyr, at han skal straffes som en forræder, forteller mye
om UCK.
Disse tingene er langt mere komplisert enn den vanlige kardemomme-moralismen
er i stand til å fatte. Det er lett nok, og svært behagelig, å være "god" -
og dum. Da holder det å lese VG og lytte til "Valgerd" - men da er man ikke
stort klokere enn et serbistisk propagandaoffer og som et slikt kan man lett
komme til å støtte tiårs ulykker, massemord og fordrivelsen av hundretusener
uten å ane det - som i tilfellet med Krajina-serberne. Men slike mennesker
har jo alltid snøhvit samvittighet, de er rene og ranke og "amerikanske",
"norske", "kommunistiske", "islamske", "serbiske" eller... Det er noe annet
å prøve å trenge litt inn i den historiske virkelighetens og
menneskesinnenes labyrinter - men det "ligger ikke tilrette" for f.eks.
"norsk" presse.
Vh. Karsten Johansen