Derfor minner jeg om utgangspunktet for mitt innlegg, nemlig følgende
formuleringer i boka "Grøn framtid", sitert her på KK-forum i et innlegg av
Olav Randen:
"Det å leggje tanken om fornying av naturen til grunn, inneber at vi ikkje
tek meir ut av naturen enn han kan byggje opp att og vi fører attende til
han. (1:) Det inneber at vi ikkje tappar ut meir fossilt brensel på eitt år
enn naturen byggjer
opp på ny. .... (2:) Det inneber at vi ikkje utryddar fleire dyre- og
planteslag enn det blir skapt nye. ...."
Det jeg ville påpeke i innlegget mitt, var at disse to punktene, åpenbart
ment som et slags grunnlag for handling, dessverre er meningsløse, ja
absurde. KVJ er i hvert fall enig med meg i det når det gjelder pkt (1), og
det er utmerket. Han har til og med et konstruktivt forslag til
omformulering: "Det er bedre å si at disse brennstoffene ikke må brukes
raskere enn vi finner energisparemetoder og erstatningsenergikilder."
OK. Pkt 1 er meningsløst, rett og slett fordi vi, for å omformulere mine
synspunkter, meget godt vet at det har tatt millioner på millioner av år
for naturen å bygge opp de organiske avsetningene som vi i dag i vårt
hovmod kaller "fossilt brensel", og fordi vi meget godt vet at naturen
umulig kan avsette så store mengder organisk materiale og omsette det til
kull, naturgass og olje i et tempo som på noen måte kan hamle opp med det
tempoet "moderne industrisamfunn" forbruker dem i, uansett hvoir
sparsommelige vi er. --- En grunnlag for veiledning til handling må derfor
formuleres annerledes enn det er gjort på dette punktet i "Grøn framtid".
Jeg skjønner ikke hvorfor ikek Randen kan innrømme dette.
Så til pkt. 2 i sitatet ovenfor: "Det inneber at vi ikkje
utryddar fleire dyre- og planteslag enn det blir skapt nye." Om dette skev
jeg i mitt første innlegg:
"Dette punktet er dessverre enda mer meningsløst. Vi vet
absolutt ingenting om hvor hyppig nye arter oppstår, og enda mindre om
hvilke slekter, familier, ordener, klasser, enn si riker, eventuelle nye
arter måtte komme til å tilhøre. Hvordan skulle vi da kunne sette opp et
mål for hvor mange, for ikke å si hvilke!, arter vi kan tillate oss å
utrydde? --- Hva er hensikten med å formulere noe slikt i noe som skal
framstå som et politisk manifest?"
Jeg skulle gjerne ha sett at KVJ hadde kommentert dette også, så hadde vi
kanskje sittet med en bedre formulering. --- Men i mellomtiden vil jeg
gjerne si litt mer om hva jeg mener er galt: Slik punktet er formulert, kan
det se ut som om vi kunne gi oss selv en slags moralsk/politisk rett til å
utrydde arter i et bestemt tempo, DERSOM vi kjente til takten i naturens
artsfornyelse. Er dette et akseptabelt synspunkt? På ingen måte. --- Jeg
mener det er opplagt at den artsutryddelsen som foregår på jorda i dag som
en følge av menneskelig aktivitet, er totalt uakseptabel --- av en rekke
foskjellige grunner. Samtidig er det ikke mulig å drive menneskelig
aktivitet uten at det fører til artsutryddelse. Et sterkt eksempel: De
jeger-sanker-folkestammene som innvandret fra Nordøst-Asia til Nord- og
Sør-Amerika for 15-20 000 år siden eller noe slikt, utryddet nesten alle
store pattedyr over hele kontinentet i løpet av noen få tusen år. Det var
i og for seg dumt av dem, ingen tvil om det. Noen nye store pattedyr er i
hvert fall ikke oppstått siden. Noen er blitt innført i neste
kolonisasjonsbølge, bl a hesten, som fantes der da de første menneskene kom
til Amerika, men som ble utryddet av dem, og så, da den kom tilbake, var et
av de sterkeste leddene i spanjolenes krigsmaskin. --- Åkkesom: Mange store
pattedyr ble utryddet, men ingen nye er oppstått.
Summa summarum: Utdøelsen som en følge av menneskelig aktivitetet har
alltid vært stor, men i dag er den enorm og katastrofal, både for naturen
"og" menneskene, og den må bremses. Argumentasjonen for det kan ikke følge
linjene i pkt 2 i Grøn framtid, da den er meningsløs vitenskapelig sett og
moralsk/politisk sett. --- Det synes jeg Olav Randen bør innrømme.
Vennlig hilsen
Knut Johansen