Her er vær-rekordene for hvert av kontinentene. Jeg fant dem på
http://www.ncdc.noaa.gov/ol/climate/globalextremes.html:
Highest Temperature Extremes
Continent Highest Place Elevation Date
Temp. (Feet)
(deg F)
Africa 136 El Azizia, Libya 367 13 Sep 1922
North America 134 Death Valley, CA (Greenland
Ranch) -178 10
Jul 1913
Asia 129 Tirat Tsvi, Israel -722 21 Jun
1942
Australia 128 Cloncurry, Queensland 622 16 Jan 1889
Europe 122 Seville, Spain 26 4 Aug
1881
South America 120 Rivadavia, Argentina 676 11 Dec 1905
Oceania 108 Tuguegarao, Philippines 72 29 Apr 1912
Antarctica 59 Vanda Station, Scott Coast
49
5 Jan 1974
Lowest Temperature Extremes
Continent Highest Place Elevation Date
Temp. (Feet)
(deg F)
Antarctica -129 Vostok 11220 21 Jul 1983
Asia -90 Oimekon, Russia 2625 6 Feb 1933
Asia -90 Verkhoyansk, Russia 350 7 Feb 1892
Greenland -87 Northice 7687 9 Jan 1954
North America -81.4 Snag, Yukon, Canada 2120 3 Feb 1947
Europe -67 Ust'Shchugor, Russia 279 January @
South Amercia -27 Sarmiento, Argentina 879 1 Jun 1907
Africa -11 Ifrane, Morocco 5364 11 Feb 1935
Australia -9.4 Charlotte Pass, NSW 5758 29 Jun 1994
Oceania 14 Haleakala Summit, Maui, HI
9750
2 Jan 1961
@ Exact date unknown, lowest in 15-year period
Legg merke til at den ferskeste av rekordene er kulderekorden i Australia
fra 1994. Ellers er altså den europeiske varmerekorden fra tilbake til den
gangen middeltemperaturen på jorda var som kaldest.
Poenget er igjen å avvise at vi ser verdens endelikt i klimasignalene. Dette
med rekorder har jo veldig mye med måleteknikk og sammenlignbarhet å gjøre.
Jo flere ting du måler jo flere rekorder får du. Sånn som at kulderekorden i
Sør-Amerika lett kunne forbigås ved å sette opp en målestasjon på en av
toppene i Andes.
Karsten Vedel Johansen skrev også:
>"Folk som snakker om slikt, tenker ikke over, hvor ekstremt sårbar
>menneskets nåværende høye utnyttelsesgrad av jordas evne til
>landbruksproduksjon er for selv små klimaendringer, f.eks. i
retning av
>tørke, økt flomhyppighet, flere ekstremer osv. Sett i bare litt
lengre
>perspektiv har det klima, vi har hatt i dette århundre, hvor vi
raskt på grunn
>av den av industrikapitalismen skapte "demografiske overgangen" er
blitt
>milliarder som skal brødføs, vært ekstremt stabilt. Det i litt
lengre
>(århundrer til årtusener) tidsperspektiv normale er et klima med
mye større
>utsving, som vil gjøre det til en enormt vanskelig utfordring å
opprettholde
>en så stor befolkning på jorda - umulig med det nåværende
>forbruksmønster og med nåværende produksjonsmetoder."
Dette er nok viktigere poenger enn finurligheter i klimadata. Er det
virkelig mulig å ta anvaret for at hele jordas befolkning skal ha noe å
spise? Til dette har Olav Randen stilt opp følgende et forslag til løsning:
> Det å leggje tanken om fornying av naturen til grunn, inneber at
vi
>ikkje tek meir ut av naturen enn han kan byggje opp att og vi fører
>attende til han.
> Det inneber at vi ikkje tappar ut meir fossilt brensel på eitt år
enn
>naturen byggjer opp på ny.
> Det inneber at vi ikkje utset meir matjord for erosjon enn den
>matjorda som blir bygt opp gjennom rotning av biologisk materiale.
> Det inneber at vi ikkje hentar meir vatn ut or grunnvassbassenga
enn
>dei blir tilførde av nytt regnvatn.
> Det inneber at vi ikkje tappar matjorda for meir næringsstoff enn
ho får
>nytt.
> Det inneber at vi ikkje utryddar fleire dyre- og planteslag enn
det blir
>skapt nye.
> Det inneber at vi ikkje slepper meir karbon ut i atmosfæren
>enn naturen bind av karbondioksid ved ny plantevekst."
Innenfor et lukket system i balanse og med uforandelige rammebetingelser er
dette gode tanker. Kanskje det rett og slett er slik at begrepet
bærekraftighet ikke fungerer fordi det bygger på et tilsvarende grunnlag; at
verden er et stabilt system som trenger å bevares, mens det i virkeligheten
er en dynamikk tilstede som er mye voldsommere enn det noen
langtidsplanlegging kan greie å håndtere?
Folk trenger energi. Alternativet til forbruk av fossilt brensel er annen
teknologi.
Tap av matjord skjer først og fremst ved nedbygging, erosjon er sekundært.
Den største trusselen for grunnvannsbassengene som ressurs er forurensning
fra aktiviteter over dem, uttømming er et problem utenfor Norge.
Utrydding av dyrearter skjer ved fragmentering av leveområdene og regulering
for annen arealdisponering, aktiv utryddelse er sekundært.
Det virker lett å sette opp vrange spørsmål, men jeg må innrømme at
patentløsningene sitter lenger inne. Når jeg nå sender dette er det med håp
om at du som leser dette tåler litt høyttenkning.
Gabriel Kielland