>Knut Johansen innvender 1) at vi ikkje veit noko om kor mykje fossilt
>brensel naturen byggjer opp på eit år, og
Nei, det har han absolutt ikke rett i. Innvendingen hans er ganske enkelt
noe sludder (det han innvender mot - forslaget om å bruke fossilt brensel
bare i den hastighet det bygges opp igjen - er heller ikke realiserbart i
vårt samfunn. Da måtte vi bruke ekstremt små mengder. Det er bedre å si, at
disse brennstoffene ikke må brukes raskere enn vi finner energisparemetoder
og erstatningsenergikilder).
Vi vet ikke eksakt størrelse av, hvor mye fossilt brensel naturen bygger opp
på et år. Vi vet bare at det er _forsvinnende lite_ i forhold til dagens
forbruk. Vi vet med andre ord med så godt som absolutt sikkerhet mer enn nok
til å fastslå, at dagens bruksrate av fossile brennstoffer langtfra er
bærekraftig (at den heller ikke er det på grunn av forsterkningen av
drivhuseffekten og annen forurensing kommer i tillegg). Vi vet nemlig ganske
nøye fra geologiske dateringer hvor lang tid det har tatt å bygge opp de
forekomstene av fossilt kull, olje og gass som er kartlagt og undersøkt til
nå. Det er ikke slik, at det bygges opp like mye slike fossile stoffer til
enhver tid ("oppbyggingsraten" er ikke konstant). De fleste av de
forekomstene vi kjenner stammer fra avleiringer av organisk materiale i
utstrakte sumper og grunne havstrekninger de geologiske tidsperiodene Karbon
(derav navnet) og Perm. Mindre mengder av kull av ringere kvalitet (bl.a.
brunkull i Østtyskland og Danmark og kull på Svalbard og på ØstGrønland)
stammer fra avleiringer fra Tertiærtida. For at disse skulle bli til olje,
gass og kull, måtte de dekkes av store mengder av andre avsetninger (i
Nordsjøen nedbrytingsproduktene fra den kaledonske fjellkjeden i datidens
"Norge" og senere fra erosjonen av den hevede landblokken i Tertiærtida og i
de kvartære istidene i de siste 2-3 millioner år) som med det trykk de
utøvde sørget for de nødvendige kjemiske forandringene og endvidere for at
det oppsto gass- og oljefeller.
_De forekomstene, som menneskene til nå har brukt opp i løpet av knappe to
hundre år, har det tatt mange millioner av år (for størstedelens vedkommende
flere hundre) og helt spesielle geologiske forutsetninger (kull- og
permtidenes spesielle klima, vegetasjon og mikrofauna, dannelsen av
takbergarter som salt mm.) å bygge opp_. Det er _derfor de i geografisk
terminologi kalles "ikke-fornybare ressurser"_ - de er ikke fornybare i et
menneskelig tidsperspektiv, fornyelsen tar millioner av år, mens en del
metallressurser fornyes raskere (omenn det også her går svært langsomt) og
dermed er "betinget fornybare" (se f.eks. Ole G. Karlsen: Terra Mater -
Fysisk Geografi VK I og Nystad og Solerød: Samfunnsgeografi VK II, begge for
videregående skole). Den eneste typen fossilt brensel som kan kalles
fornybar (ved fornuftig bruk) er torv.
Mange av dagens problemer blir mye større, fordi flertallet av viktige
beslutningstakere i samfunnet (for ikke å snakke om journalistene) ikke
sitter inne med helt elementær naturfaglig allmenndannelse basert på
etablert vitenskapelig basiskunnskap om f.eks. den geologiske eller den
biologiske utviklinga. De dummeste av dem vil tilmed ha ennog _muligheten_
for å tilegne seg denne for et liv i og en videreutvikling av vårt
vitenskapeliggjorte samfunn helt nødvendige allmenndannelsen i skolen
fjernet. Det man ikke vet noe om, forstår man jo ikke betydningen av (her er
det virkelig mulig å si at "produksjonsforholdene" - profittjaget - hemmer
utviklingen av "produktivkreftene" - vitenskap og allmennkunnskaper).
Vh. Karsten Johansen