>Debatten startet med veterinæravtalen.
Sludder. Debatten startet med at jeg skrev noen teser om Norge og EU, som
noen har reagert interessert på, men som Trond ikke likte. Det handlet ikke
om veterinæravtalen, men om hvilken politisk situasjon inngåelsen av den
avslører - nemlig Norges de facto medlemsskap av EU. Og så om hva man kan
stille opp med det. Med et så lavt presisjonsnivå som Tronds blir diskusjon
uinteressant.
>(1) Jeg har ikke sagt at "Norge er så fryktelig bra", bare at Norge
>kommer bedre ut på viktige områder, sammenlignet med *gjennomsnittet*
>i EU.
Ja, og jeg har imøtegått det konkret, mens du "svarer" ved å omgå det
konkrete. Jeg spurte: "altså, har Norge den korteste ferien i Europa sammen
med Belgia, ja eller nei? Har Norge en av de høyeste
pensjonsaldrene, ja eller nei? Har Norge en forholdsvis lav faglig
organisasjonsprosent sammenlignet med nordeuropeiske EU-land, ja eller nei?
Har disse landa en mere kampvillig fagbevegelse, ja eller nei? Har alt dette
forandret seg i ugunstig retning etter at de ble med i EU og på grunn av EU,
ja eller nei?" Alt dette unnlater du klokelig å svare på. For svaret ville
nemlig røpe, at din teori om at fagbevegelsens stilling i f.eks. Danmark
(som også formelt er med i EU) er svekket på grunn av EU, mens den norske
(hvor Norge "bare" de facto er med i EU) ikke er svekket, er noe sludder.
>KVJ er opptatt av *det absolutte*: Hans virkelighetsbeskrivelse er
>uinnskrenka makt mot total maktesløshet,
>et land og en befolkning dominert av grådighet og dumskap, et land
>totalt underlagt USA og de mulitinasjonale selskapene, etc.
La oss ta det konkret, selvom jeg mistenker, at Trond igjen vil omgå og
karikere det jeg sier: La meg sitere fra siste nummer av Dag og Tid, en av
de få originale, interessante og kvalitetspregede publikasjonene på norsk:
- Kapitalismen øydelegg både demokratiet og miljøet, seier systemkritikaren
David
C. Korten. Løysinga hans er marknads-økonomi.
Frode Frøyland
- Ironisk nok er ikkje den globale sigeren til kapitalismen ein siger for
marknaden, men ein siger for
sentral planlegging. Kapitalismen har berre flytta planleggingsfunksjonen
frå styresmaktene som i
teorien er ansvarlege overfor alle innbyggjarane, til dei fleirnasjonale
selskapa som til og med i teorien
berre er ansvarlege overfor aksjeeigarane sine, seier Korten.
Den amerikanske økonomen heldt hovudtalen under det andre stormøtet i regi
av Forum for
systemdebatt, som vart arrangert i Oslo onsdag i førre veke. Og som
hovudtalaren under det første
stormøtet i mars, Vandana Shiva, gjekk òg Korten til frontalåtak på den
økonomiske globaliseringa.
Men i motsetning til Shiva, meiner Korten at marknadsøkonomien er redninga
for verda.
...
Han vil ha det personlege ansvaret og den etiske kulturen tilbake i
økonomien, verksemdene må få
eigarar som har andre interesser enn maksimal profitt. For at det skal
lukkast, krevst det mindre
verksemder og mindre kapitalflyt mellom land.
- Me vert ofte fortalt at deregulering og økonomisk globalisering er
naudsynt for å frigjera
marknaden. Men faktum er at ein effektiv marknad er avhengig av reguleringar
og grenser. Det
dereguleringa og globaliseringa eigentleg set fri, er dei kapitalistiske
kreftene sitt åtak på demokratiet
og marknaden.
...
***Korten trur finansmarknadane kjem til å smelta saman til eit uregulert,
elektronisk handelssystem om
dereguleringa og globaliseringa held fram. I eit slikt system vil
fleirnasjonale selskap konsolidera og
konsentrera makta utanfor rekkjevidda av statane.***
...***Den globale kapitalismen av i dag er på si side dominert av nokre få
gigantiske selskap og finansspekulantar med millionar av dollar til
disposisjon, dei kan endra marknader
og manipulera prisar. Om ein samanliknar det totale salet til dei
fleirnasjonale selskapa med
bruttonasjonalprodukta til statane, finn ein ut at dei 100 største
økonomiane i verda er sett saman av
49 statar og 51 fleirnasjonale selskap! ***
Korten tek òg eit oppgjer med myten om kapitalismen som eit effektivt
økonomisk regime.
- Når me ser kor store dei eksternaliserte kostnadene til fleirnasjonale
selskap er, viser det seg at den
globale kapitalismen er særs ineffektiv.
Dei eksternalitetane Korten talar om, det vil seia dei kostnadene som dei
fleirnasjonale selskapa
lempar over på andre, er forureining, utrygge arbeidstilhøve og mangelfulle
produkt. I den
marknadsøkonomien Korten ser for seg, må det finnast reglar som krev at dei
einskilde selskapa
internaliserer desse kostnadene.
- MAI - pervers kapitalisme
Korten meiner at kapitalismen som me opplever i Europa ikkje er fullt så
arrogant og omsynslaus i
høve til folkemeininga som i USA, mellom anna fordi styresmaktene har vore
meir aktive her. - ***Men
ver klar over at dei bankane og investeringshusa som har spelt ei viktig
rolle i å gjera grådigheit og
vondskap til retningsliner i den amerikanske økonomien, ivrar etter å gjera
det same i den europeiske
økonomien. Det er det som er intensjonen bak MAI-avtalen. Den avtalen vil
fjerna alle dei resterande
barrierane slik at økonomiane i Europa og resten av verda vert i tråd med
det eg kallar
globalkapitalismen.***
- Frankrike vedtok for ei kort stund sidan å trekka seg frå MAI-drøftingane
innanfor
OECD. Du trur ikkje at det var dødsstøyten til MAI-avtalen?
- Ein del kollegaer av meg trur at det var det same som slutten på
MAI-drøftingane. Eg trur ikkje det.
Dei sterke kreftene som ivrar for avtalen, vil gjera kva dei kan for å få
han inn i andre organ, til dømes
WTO. Men sjølvsagt, det var ein viktig siger for oss som er mot avtalen at
Frankrike trekte seg frå
tingingane.
- Du trur ikkje at drøftingar innafor WTO med alle u-landa som medlemmer vil
ha noko å
seia?
- Sjølv om det er fleire statar med i WTO enn i OECD, trur eg ikkje det har
så mykje å seia. Både
WTO og GATT har kome fram til fleire forferdelege avtalar som i sum går ut
på å gje meir makt til
storkonsern. ***Same kva organisasjon som er ramma, er det USA, Japan og EU
som vert samde på
bakrommet.***
Korten meiner MAI-avtalen viser den nye globale kapitalismen på sitt mest
perverse. Den foreslåtte
avtalen set den naudsynte marknadsreguleringa på hovudet. For å oppretta
marknadseffektiviteten og
institusjonslegitimiteten må me sørgja for at me kan overvaka storkonsern
slik at dei følgjer
marknadsprinsippa og slik at dei store statane ikkje utnyttar dei små.
- Men MAI-avtalen sørgjer for at det motsette skjer. ***Den gjer det slik at
det er dei fleirnasjonale
selskapa som kan overvaka dei folkevalde organa. Føremålet er å fjerna alle
hindringar som nasjonale
styresmakter har innført for å verna seg sjølve frå den globale
finansmarknaden og dei fleirnasjonale
selskapa.***
- ***Det er likevel dei folkevalde representantane frå dei ulike statane som
sit i
MAI-drøftingane. Kvifor trur du politikarar arbeider for ein avtale som gir
fordelane til
investorane, og ikkje til folket og politikarane sjølve?
- La oss ikkje æra dei med å kalla dei investorar. Det er spekulantar dei
er, seier Korten og ler.
- Hovudgrunnen er, i alle høve i USA, at politikarane er eigde av
storkonsern. Valkampanjane er så
dyre at politikarane treng millionar av dollar for å bli valt. Då er du i
lomma på dei som betalar deg.
Det er hovudgrunnen til at amerikanarar ikkje røystar lenger.***
Korten vil ikkje karakterisera seg sjølv som korkje optimist eller pessimist
(legg merke til det, Trond!).
- Det heile er eit spørsmål om kva for val me gjer. Me menneske må forstå at
den politiske makta
framleis ligg i våre hender. Og om institusjonane ikkje tener oss, er det
vår rett å endra dei."
(Dag og Tid slutt - uthevinger gjort av meg.)
I alt vesentligt er jeg enig med Korten, bortsett fra dette: Han skjønner
ikke historie og har neppe lest "Kapitalen" eller Immanuel Wallerstein, og
har derfor ikke forstått, at det er markedet som har skapt kapitalismen. Det
han foreslår er så å si å begynne forfra, i stedet for å finne på noe nytt.
Tilbake til Adam Smiths tid. Det Korten sier i analysen er ikke originalt,
det har vært sagt mye bedre og tydeligere før, f.eks. av Baran og Sweezy i
"Monopoly Capital" og ikke minst av Mandel i "Senkapitalismen".
Det er det som jeg har prøvd å si i korttekst: Når Siemens og andre
transnasjonale konsern nå har besluttet (i følge Deutsche Welle) å fordoble
utbyttet til aksjonærene på maks fire år (til "kapitalreproduserende nivå"
som det ordrett ble uttrykt), hvilke stater er da "suverene" i forhold til
en slik beslutning?? Ingen. I virkelighetens verden er det slike
beslutninger som styrer det meste i verden med den amerikanske kjøpte
politikerkasten som viktigste brekkstang. Disse bruker igjen USAs kolossale
militære overmakt (="NATO") som brekkstang mot EU og Japan. Derfor er min
tale om underbruk under de transnasjonale en presis beskrivelse av
virkeligheten, som altså Korten er enig i. Hva har Norges "regjering" gjort
med MAI-avtalen? Listet den igjennom. Norske politikere lar seg diktere av
noen ledende journalister med kurs fra forsvarets høyskole og CIA og så Carl
i Hagens avlegger av republikanerne i USA (hvor mye penger disse løpegutter
og -jenter får fra transnasjonale "aktører" kan vi bare gisne om), ellers
kommer de under behandling av monopolpressens ensretta ulvekor. Og så ryker
Gallupptallene ned.
Jvf. Aftenposten: "President Bill Clinton stemplet i går Iraks opptreden i
forholdet til FNs våpeninspektører som "helt uakseptabel". Samtidig
bekreftet han at et militært angrep er en av mulighetene som fortsatt
vurderes. I løpet av helgen vil USA ha nye konsultasjoner med europeiske
allierte, deriblant Storbritannia og Frankrike, om hva som kan gjøres for å
tvinge Saddam Hussein til å bøye av." Sitat slutt. "Konsultasjoner" diktat
fra USAs militærmakt. "Allierte" = undergivne. "Suverene stater"?
Bror Wyller mener jeg er sur. Kanhende: men har jeg ingenting å være sur
over? Intet er mere irriterende og forutsigbart enn å anstrenge seg for å
formulere seg presist, nyansert og alvorlig og så for n'te gangen bli møtt
med manglende vilje til forståelse. Det stimulerer ikke lysten til å
diskutere, men det er kanskje heller ikke meningen, for vi har jo så dårlig
tid. Og dette er jo ikke så viktig - pyttsann det dreier seg bare om
sentrale spørsmål om oppfattelsen av verden i dag. Jeg er glad for at Wyller
liker det jeg skriver. Men jeg er opptatt av at saken blir forstått, ikke av
om min person er likt. Mitt problem er at jeg er omgitt av mennesker som
bare tror man sier noe sant og viktig, hvis man snakker med ull i munnen og
formulerer seg rundt og tvetydig med tanke på en pragmatisk og taktisk
delseir over kapitalismen som hvis den var mulig ville kommet 70 år for
seint, fordi den er basert på en situasjonsanalyse som passer til
1920-tallet. Som Trond sier:
>Jeg er opptatt av *relative*
>faktorer, dvs. hvordan kan noe bli en del bedre, eller hva må man gjøre
>for å minske sjansen for at ting blir enda verre. Derfor er jeg bl.a.
interessert
>i slike foraktelige detaljer som manøvreringsmuligheter, avtaleverk,
>lover, etc.
>
Taktikk er her blitt strategi og midlene alt, målet intet i en stadig mer
defensiv defensiv for å bevare litt av illusjonenes kardemommeby.
Sosialdemokratismens kamp for det minste ondet med Tronds patenterte
modellbyggesett for kommunismen. Hensikten er den beste. Men hvis man har
mistet målet av syne og ikke forstår virkeligheten, er resten likegyldig.
"Vi protesterer for allverden, men blir likevel med på ferden". Jvf.
Senterpartiets "rolle" i tilpasningen til globalkapitalismen.
"Annerledesland"? Grunnloven som vern? Slikt er bare gode forsetter fra
trøtte politikere, snakk og underholdning underveis til helvete. Foreløpig
går det oss jo ikke så verst, vi sover bare litt dårlig av og til. Og
spekulerer litt over hvor alt vil ende.
"Så har vårt välfärdssamhälle nog kommit til ändstationen.
Gråt inte
gå hem i ställe'
och se det i televisionen!" (C. Vreeswijk)
Her tror jeg mer på de beste fra generasjonene etter oss, Trond. Og de
eldre. Arne Næss, Pierre Bourdieu og David Korten går jo lenger enn du.
Vh. Karsten Johansen