Jeg håper iallfall det.
>Eg er langt frå Noreg, og merkar at eg har mist grepet på den norske
>røyndomen. Det kan hende eg overdriv når eg kritiserer den norske
>tenkjemåten, men i mange år har eg tykt det var noko ufatteleg verdsfjernt,
>småleg, og sært over denne.
Jeg forstår godt, hva du sikter til her. Nordmenn er i seg selv hyggelige,
jordnære og fornuftige mennesker, men de fleste av dem legger seg dessverre
selv frivillig og naivt inn til verdslig gudstjeneste og hjernevask i
dagsrevyen hver kveld og blir dummere og dummere av det. Nordmenn vet i dag
alt for lite konkret om verden rundt seg og det skyldes bl.a. NRKs
kardemommeverdensbilde + en elendig undervisning i fagene geografi og
historie i barne- og ikke minst ungdomsskolen. Her er det en masse naive
17.mai-prosjekter som handler om at Norge er godt og verden er ond. Men en
gang må vel flere her bli voksne også.
>
>Frankrike har sine dårlege sider som alle land, men det er friare her, og meir
>openhjarta. Det er eit land med mange fargar, og meir menneskeleg atmosfære
>på ein måte. Og så er klimaet mykje betre.
Jeg har bare vært i Paris, og opplevde ikke akkurat åpenhjertighet der, men
så behersket jeg da heller ikke språket godt. Hva angår klimaet og naturen
er jeg polarmenneske - det beste jeg vet er nordisk og polar sommer og
vinter, blandingsårstidene liker jeg ikke noe særlig lenger, men det henger
sammen med at de er blitt både ødelagt og så fryktelig allestedsnærværende i
de siste 11-12 årene. Man kan aldri vite seg trygg for når det blir høst
eller vår midt i det som skulle vært vinter eller sommer. Fluer og sære
insekter surrer og bekker sildrer midt i vinteren osv. 40 varmegrader har
jeg oplevd een gang i Italia, det var helt uutholdelig. Hjelpearbeid i land
som Nicaragua er derfor ikke noe for meg, men jeg sympatiserer sterkt med de
som drar, hvis de ikke blir en del av den internasjonale FN/"sahib"-kulturen
som er ren neokolonialisme. Dessuten er jeg så gammel, at jeg må føre en
kamp for å en slags base/hjem et sted. Danmark hvor jeg kommer fra
opprinnelig, er et land for stuegriser. Norge og norsk natur er blitt mitt
hjem, selvom jeg synes naturen her i Sør-Norge begynner å få alt for sterke
innslag av bil-"paradis" og det Zappfe kaller Apparatlandschaft.
Stuegriskulturen, den åndløse kommersen og TV-idiotiet brer seg, og i Norge
finnes det i offentligheten for lite av gammel "høykultur" og
håndverkstradisjoner som kan danne motvekt til forflatningen i
masse"kulturen". Slikt finnes bare i de sentral- og søreuropeiske land (og
ikke i kraft av EU!) og i mindre grad i England og Danmark/Sverige (Kina
kjenner jeg for lite til). Konsummenneskene er like (dumme) overalt og en
gang for alle portrettert av den amerikanske kunstnerens skulptur av en
overfet husmor med handlevogn. Jeg står fremmed overfor den "kamp for
tilværelsen" som disse menneskene fører videre, lenge etter at de har samlet
nok til å forsyne "seg og sine" i adskillige slektledd framover: de synes
ikke å ha evnen til å heve seg over det dyriske, som vi møter i såpeseriene.
Det er mennesket redusert til dyrisk eksistens: et katastrofebringende dyr.
Dessverre er det denne kapitalistiske og tilbakestående ur-"menneske"typen
som fra de transnasjonale selskapenes styrerom og direksjoner og mange
redaktørstoler, ypperstepreste- og professorstillinger, ministerposter,
offisersposter osv. hersker over oss alle med sin grenseløse havesyke,
rasisme og øvrige innskrenkethet og dikterer framtiden som nihilistisk
helvete. Det er likegyldig om de heter Henry Ford, Disney, Clintons,
Honecker, Paven, Franco, Mao, Thatcher eller Pinochet - de er i det
vesentlige like.
Vh. Karsten Johansen