Reaksjonen fra Dagens Næringsliv på Pivcos konkurs er skadefryd.
Men ser man det samme fra det hold når "aktørene" i finansmarkedet kupper
til seg hundrevis av millioner på fikse transaksjoner som bare er rein
pengeflytting, og ikke et eneste produkt frambringes? Nei og snarere
tvertimot: Slikt møtes med beundring, bl.a. i Dagens Næringsliv
Videre: Det er et tydeligvis problem at et par hundre millioner brukes til å
utvikle og starte opp produksjon av et avansert produkt. Men det er ikke et
tilsvarende problem at forskjellige selskap bruker 50 millioner eller mer på
å skifte navn, logo, "image" og innpakning -- dvs. manøvrer som igjen er
løsrevet fra produktiv virksomhet
Eller at de bruker hundrevis av millioner for å kjøpe og legge ned brysomme
konkurrenter, for på denne måten å redusere konkurransen.
Vi lever i et samfunn hvor de kreative oppfinner, grundere, ingeniører blir
møtt med jantelov og mistenksomhet -- mens man ligger flat for
pengeflytterne. For DN er kanskje ikke dette så rart? Kommer de fleste
medarbeiderne fra BI eller Handelshøyskolen?
Ellers er det antagelig formålsløst å påpeke overfor disse skribenter at den
kronisk skeptiske journalistikken i næringslivsaviser rundt slike
prosjekter, fører til sjøloppfyllende profetier: For ikke mange vil investere
i noe som jevnlig omtales som velment, men dødfødt.
Trond Andresen
*************************************
>Dagens Næringsliv 30-10-1998
>
>Kommentar -Utenkelige Think
>
>INGRID SCHIEFLOE
>
>-Norskproduserte biler som begynner på t, har tradisjon for å ende opp som
>tapsbringende tabber. Den foreløpig siste turen for Pivcos nylanserte
>elbil-modell Think har gått fra Aurskog til Oslo skifterett. Aurskog
>hverken er eller blir Detroit. Det har vært noe rørende naivt over både
>Pivcos optimisme og investorenes tålmodighet. Det grenser til det kreative
>bare å komme på at Østlandsbygda skal kunne ta opp konkurransen med for
>eksempel billandet USAs bilby Detroit, hvor GM, Ford og Chrysler samarbeider
> om el-bilprosjekt. De store bilkonsernene satser på el-biler fordi
>politikerne vil ha dem. Det kan bli kostbart å la være, den dagen
>totalforbudet mot bensin- og dieseldrevne kjøretøy i storbyer måtte bli et
>faktum.
>
>Men nå er Norge et begrenset og i utgangspunktet uegnet el-billand. Det er
>heller ingen tradisjonsrik bilindustri å ta varepå eller trygge. Nærmere 200
>millioner kroner er brukt på den norske el-bilen så langt og videre
>kapitalbehov tilsa bortimot 100 millioner til. Det er mange penger, men lite
>i bilsammenheng. Forut for lanseringen av en ny bilmodell bruker
>motorindustriens internasjonale giganter å ha investert flersifrede
>milliardbeløp. Noen hundre millioner kroner holder knappest til å utvikle en
> bakaksel.
>
>I rettferdighetens navn er det mye som gjøres mye enklere i den norske
>el-bilproduksjonen. De elektriske miljømotiverte kjøretøyene slipper blant
>annet mye billigere fra endel tester, og det er enkle produkter. Også på
>markedsføringssiden har el-bilene en annen og rimeligere oppgave. De må ikke
>pøse ut kjempesummer for å fange den enkelte privatpersons oppmerksomhet og
>interesse. El-bilenes potensielle hovedkunder er store, gjerne kommuner og
>offentlige etater, og bestiller i bulk.
>
>Så langt har forsøkene på norsk bilproduksjon bråstoppet i startfasen. Den
>første norskutviklede bilen, Troll, gjorde seg bra på tegnebrettet og best
>innendørs. Første visningstur avslørte at Troll ikke klarte seg ute i
>vinter-Norge. Eventyret var over i 1956, lenge før de 15 planlagte
>Troll-ene var produsert. Drømmen om den norske el-bilen startet i
>Bakelittfabrikken i Aurskog som produserer plastkomponenter. Ideen om å
>bygge en plastbil ble unnfanget under oljekrisen i 1973/74. Gründeren Jan
>Otto Ringdal brukte sammen med Norsk Forskningsråd ti år og rundt 100
>millioner kroner på å utvikle el-bilen og firmaet Pivco, som ble etablert i
>1991. Ringdal har klart å få med seg blant andre Tiedemann-gruppen, SND og
>Møller Invest som tålmodige og rause eiere. Ingen kan kritisere
>innsatsviljen. Dødsdommene har kommet hyppig og lenge fra den norske
>bilbransjens eksperter og kjennere.
>
>Fagbladforlagets tidsskrift Motorbransjen skrev nekrolog for flere år siden.
>Da tidligere Stentofon-sjef Per A. Lilleng i vår overtok Pivco-ledelsen
>oppsummerte han selskapets forhistorie med mange store ord med: "Ting har
>tatt lengre tid og kostet mer", men også den nye sjefens ambisjoner var
>friske. Think som ble lansert i Brussel for en måned siden, skulle rimelig
>raskt opp i en årsproduksjon på 5000 enheter, til sammenligning mer enn hva
>verdens største motorprodusent Honda klarer å selge i Norge. Pivcos jakt på
>strategiske, rike samarbeidspartnere har endt uten fangst. Bilelskende
>el-bil-motstandere hevder seriøst at el-bilenes teknologi ikke har
>forbedret seg eller blitt mer avansert siden årene rundt 1910. Skulle biler
>drevet med elektrisitet blitt suksess, burde det skjedd for over 80 år
>siden. På Teknisk Museum står el-bilen til en av de norske bilimportørenes
>gründere, herr Caspari. Den kjørte rundt under første verdenskrig og sies å
>være av de mest avanserte el-biler som finnes her i landet.
>
>Den største overraskelsen for endel av entusiastene som analyserer og
>kommenterer bransjen og har fulgt Pivco fra dag én, er at adresse
>skifteretten ikke kom før.
>
>- Ingrid Schiefloe er redaksjonssekretær i Dagens Næringsliv.