>..
>Den reella bakgrunden till finansspekulationen är enligt min
>mening att ekonomin i de industrialiserade länderna går i vågor
>eller cykler. Dessa vågor kommer och går med 5-7 års mellanrum,
>och är i sig ett utslag av att kapitalackumulationen är ojämn.
>..
Jeg mener at man må skille mellom kortsiktige og langsiktige sykler. Paulk snakker om konjunktursykler, jeg snakker om lange bølger av lengde i størrelsesorden 50 år. Når det gjelder konjunktursyklene finnes det flere forklaringsmodeller:
-oppgang, overinvestering, kollaps
-klassekamp kapitalister/arbeidere: I oppgangsfasen øker sysselsettinga fordi kapitalistene investerer sterkt. Dette gjør det mulig for arbeiderklassen å redusere kapitalistenes profitt, som igjen begrenser videre ekspansjon, som igjen fører til nedgang i sysselsettinga etc.
-aksjemarkedets dynamikk, optimisme driver prisene oppover noe som skaper mer optimisme etc., helt til fallhøyden blir for stor og da får vi det motsatte fenomen, sjølforsterkende pessimisme.
I reindyrka form fører alle disse modellene til svingninger som gjentar seg med periode på 5 til 10 år.
Jeg tror konjunktursyklene kan skyldes slike og andre faktorer i kombinasjon. Men det jeg snakket om i mitt innlegg,
http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/kk-f/fra040998/0002.html
er den mye mer langsiktige dynamikk som skyldes gradvis opphoping av gjelds/formuesforhold, med økende polarisering, økonomisk sårbarhet, og voksende finanssektor som resultat. Så lenge de kortsiktige konjunktursyklene ikke nullstiller gjeldsopphopinga, sånn at neste konjunktursyklus starter med høyere gjeld enn ved forrige tilsvarende tidspunkt, så utvikler den lange bølgen seg nådeløst. De kortvarige konjunktursyklusene blir da å betrakte som krappere bølger oppå den lange bølgen. Men en vanlig konjunkturnedgang kan utløse økonomisk sammenbrudd og depresjon i økonomien hvis den inntreffer når den lange bølgen er moden for nedgang.
Trond Andresen