Anders Ekeland skrev
"Ikke uventet har Erik Ness og andre AKP'ere vært
veldig tause når det
gjelder mine enkle spørsmål:"
Jeg svarer bare kort paa spoersmaalene, da tastaturene
i Marokko er temmelig tungvinte:
"1) Finnes det andre kommunister/revolusjonære i Norge
eller i Europa enn de
som tilhører m-l tradisjonen? "
Revolusjonaere, ja. Det finnes revolusjonaere i SV. IS
er revolusjonaere. Men revolusjonaer behoever ikke aa
bety at man er kommunist. En grunnleggende forskjell,
er vektleggingen av sosialisme kontra kommunisme. Med
kommunist definerer jeg en som har det klasseloese
samfunnet so, det grunnleggende maalet og jobber
systematisk frem mot det, i hvilken strategi
sosialismen kun er en taktisk mellomstasjon. Og mer enn
dette, man kjemper for det.
Jeg ser lite av dette innen SV og IS. Ogsaa blant 4.
Int grupper savner jeg dette perspektivet i det jeg
leser. Det kan vaere utrolig masse interessant og
fornuftig analyse av samtiden og dens mulighter,
tidsskriftet The Marxist er et eksempel paa det, men
saann helt generelt saa ser jeg lite eller ingenting
tilen helhetlig strategi eller teori. Det betyr
selvsagt ikke at jeg mener AKP eller noen andre sitter
med noen slags fasit, det betyr vel heller at jeg jeg
ser AKP jobber i forhold til dette i langt stoerre grad
enn de fleste. I Norge gjoer for saa vidt ML-gruppa
Revolusjon og NKP ogsaa dette (den nye lekestuen Tjen
Folket vet jeg vel heller lite om, men skal jeg gaa ut
fra hva Ormaasen har skrevet om RV og AKP, saa synes
jeg de legger vekt paa sosialismen, og skyver
kommunismen ut i det blaa, bare at de gjoer sosialimen
til noe annet enn FI), i hvertfall tilen viss grad.
"2) Hvis svaret er ja, kan du/dere nevne en - helst
flere ikke-m-l
organisasjoner/miljøer i Sverige, Danmark, England,
Frankrike, Tyskland,
USA, dvs. imperialistiske land ... som du regner som
revolusjonære? "
Tja, IS-tendensen; Moskva-grupper, en del FI-grupper og
enkelte Albania-"kommunister" virker revolusjonaere.
Enkelte studerer vel ogsaa kommunismen og jobber i
forhold til dette. Men skal jeg vaere helt aerlig; mens
AKP er kommunistisk, har de fleste andre en tendens til
bare aa bli "sosialistiske" eller revolusjonaere. Noe
som selvsqgt er jaevla bra. Men det som mangler er det
endelige maalet og strategien i forhold til dette. Ikke
at AKP heller er perfekte her, men jeg synes det er mer
diskusjon om dette her enn de fleste andre steder,
ogsaa innen den internasjonale ml-bevegelsen.
"For denne manglende anerkjennelsen er et klart uttrykk
for
ettpartistatstenking - bare Ett Parti er revolusjonært -
bare et parti
uttrykker arbeiderklassens "egentlige" interesser osv. "
Flere kan gjoere det, men det betyr ikke at de
eksisterer den dag i dag. Og paa en annen side sett,
dette har ingenting med forstaaelsen av statsstyret aa
gjoere. Igjen kan man sammenligne AKP med Ormaasen-
gruppen. De mener de er de eneste virkelige
kommunistene i dqgens Norge, samtidig som de gjoer seg
til talsmenn for despoti, dermed gjoer de ogsaa partiet
sitt til det fremtidige maktfundamentet. Jeg mener at
ogsaa andre kan vaere kommunister, selv om de ikke
finnes i dag.
"Det er denne forankringa i det herskende byråkratiets
ettpartistatsideologi
som gjør at AKP ikke har ei framtid - fordi denne
tenkninga har en lang
rekke negative konsekvenser for den politiske praksisen
til partiet. "
Jeg kan ikke se at dette kan treffe AKP. Jeg ser det
treffer veldig mange andre ml-partier og grupper, men
ikke oss. Selvsagt mener vi at noe er mer riktig enn
noe annet. Alt annet ville vaert postmodernisme. Men
det betyr ikke at vi mener folk ikke kan styre seg
selv. Det betyr ikke at vi stoetter opp om politisk
formynderi. Vi er aapne for ialog, men da paa premisser
som faa motstandere paa venstresiden i Norge i dag
(Anders Ekeland er saledes et hederlig unntak) legger,
dvs at folk ikke legger sine verste fordommer til grunn
for debatten. Det er blant annet derfor ting ikke
funker som de boer i dag.
Kommunisme er ikke forbeholdt ett parti, slik Ormaasen-
klikken hevder (det er ille aa tenke paa at de er
oppvokst politisk i AKP, men desto bedre aa vite at de
er ute). Det betegner derimot en gjennomgaaende
strategi frem til partiets opploesning. Utover dette
kan man selvsagt vaere revolusjonaer. For det er ikke
partiet som skal befri folket, vi vil ikke bare tjene
folket, vi vil ogsaa at folket skal spille en egen
rolle avhengig av partiet eller andre formyndere. Og
her, maa jeg nok innroemme, staar vi nok naermere
Ekeland enn mange av vaare tidligere allierte i verden.
Men i forhold til den kommunistiske startegien stiller
det seg dessverre annerledes.
--- Mathias-------------------------------------------------- This mail sent through IMP: http://webmail.uib.no/
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 13 2000 - 15:17:53 MET