Et problem for venstresida har vært at de som har forlatt AKP har fordømt
det, tatt avstand fra det, men i altfor liten grad diskutert med AKP (dvs.
sine tidligere standpunkter). Det har hatt to konsekvenser:
a) at de som er igjen i AKP føler seg hetset som AKP'ere - ikke møtt med
politiske argumenter
b) at de tidligere AKP'erne ikke ble tvunget til å argumentere grundig,
tvunget til å studere den kommunistiske/sosialistiske bevegelsens historie,
tunget seg selv utarbeide alternative strategier/visjoner for
sosialismen/partibygging osv.
Apolds innlegg plasserer seg etter min mening inn i denne tradisjonen. For:
1) En sekterisk streik i 1976 er ikke noe grunnleggende argument for at AKP
er et dødt prosjekt. I hvertfall må dens sekteriske side påpekes som et
konsekvent uttrykk for et politisk paradigme. At streiken var diskutert på
Rød Fronts sommerleir er helt OK i mine øyne. Det er en demokratisk rett.
2) AKPs tilbakegang er ikke i isolert noe argument for at prosjektet er
dødt. Da ville fagbevegelsens/miljøbevegelsens tilbakegang de seinere åra
være et argument for at det var et dødt prosjekt. En vedvarende tilbakegang
må forklares ut fra AKPs politiske grunnlag.
3) Mange i dagens AKP "stiller seg kanskje meir enn før spørsmål ved den
leninistiske partimodellen, som den vart utlagt av AKP. 20 år seinare
stiller mange i AKP ikke bare spørsmål ved at det skulle finnast ei
absolutt sanning det har de forlengst skjønt (i tråd med F. Engels) at det
ikke finnes noen absolutt sannhet.
4) Mange av dem stiller og spørsmål tesen om hva det egentlig innebærer i
politisk praksis at "partiet som det organisatoriske uttrykket for dei som
har størst innsikt i denne skal lede den proletariske revolusjonen." Men
også SV har jo radikal samfunnsendring på programmet. Implisitt i det
ligger det også for SV'ere en forståelse av at organisering av sosialister,
propaganda for sosialisme, deltakelse i politiske kamper (streiker, Nei til
EU arbeid, miljøkamper) i en gitt situsjon bør/kan ta form av "ledelse av
den proletariske revolusjonen". Det er selvmotsigende å være organisert
spontanist.
Kort sagt, jeg kan ikke se noen helt avgjørende argumenter for at dagens
AKP er et dødt prosjekt i det du skriver. Du berører sjølsagt noen viktige
punkter, hvor det ligger noen hunder begravet, men du har etter min mening
ikke gravd dem ordentlig fram. Og uten et slikt gravearbeide - ingen ny
visjon hverken for KK eller venstresida forøvrig. Heller ingen virkelig
dialog med dem som fortsatt ser AKP som det beste redskapet for å arbeide
for menneskelig frigjøring.
Vennlig hilsen
Anders Ekeland
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 13 2000 - 15:17:50 MET