Jeg kunne ikke tenke meg ei framtid uten KK, jeg har nok mer glede av avisa
enn Arne Apold har, men jeg har ingen problemer med å forstå Apolds
synspunkter. Men før vi kaster oss over detaljene tror jeg det er viktig å
angripe KKs problemer ved i første omgang å skille mellom prosjektet KK og
produktet KK.
Prosjektet
----------
Var å være en Iskra-avis, dvs. propagandist og organisator. Redaksjonen var
en del av "rørsla".
Av velkjente politiske årsaker har det opprinnelige m-l prosjektet brutt
sammen. Problemet er at det ikke har blitt erstattet av noe nytt, klart
formulert partiprosjekt. Det reelle partiet som nå holder KK oppe, på helt
ulike måter - aktivistene i AKP, RV-RV (de i RV som har RV som sitt primære
partiprosjekt) og enkeltpersoner/deler av SV, SU er bare potensielt et
slikt nytt avis-bærende prosjekt. Redaksjonene er politisk ganske
sammensatt og fjern fra rørsla. Men slik må det være det finnes ingen
rørsle å forholde seg til. RV er en underlig kreasjon - hvor kampen mellom
grunnleggende forskjellige politiske tradisjoner pågår hele tida.
Produktet
---------
Produktet er sjølsagt i det lange løp en gjennspeiling av det underliggende
politiske prosjektet. Er det spennende, så blir avisa spennende. Under det
gamle regimet (Allern, Nærstad, Bjerke) var det en del beleste gamle
maoister. De kunne flyte på det, de hadde ikke vokst opp på maostisk
junk-food. Noen av dem hadde også en større vilje til kritisk bearbeiding
av "rørslas" og venstresidaa politiske univers.
Men forsøket på å erstatte det gamle m-l prosjektet, med et vagt, bredt,
moderne prosjekt, ledet ganske forutsigbart til Røssaakisme. Allern,
Nærstad, Bjerke ville ha bredde - uten å foreta et klart formulert politisk
oppgjør med fortida. Men en vag bredde er ikke spennende, det er debattene,
den skarpe petit, det er stoffet som "vil noe" som gjør at man leser en
avis med glede. KK i gamle dager "ville noe", sjøl om det var et
grunnleggende feilaktig prosjekt. (Hvis man leser "veteran-spalten" i Ny
Tid - så finner man fortsatt folk som vil noe, Brox, Kjelstadli, Gustavsen,
Ørnhøi, Tore L-Eriksen - og som det er interessant å lese. Resten av Ny Tid
er også preget av mangelen på et prosjekt. Man er kritisk til
Solheim/Halvorsen, men noe virkelig alternativ har man ikke.
Problemet nå er at ide-tørka er helt påtagelig i AKP/RV kretser. Sjølsagt
med hederlige individuelle unntak, det foregår en del spennende i RU osv.
Men dette er ikke nok til å oppveie senvirkningene av rørslas sjølpålagte
intellektuelle begrensninger gjennom flere tiår. Det finnes få (ingen) som
kan noe om marxistisk litteraturkritikk i KK, dermed er ikke bare
bokanmeldelsene for seine - de skiller seg lite fra det en ellers finner.
Det er ofte mer marxisme i anmeldelsene til Rottem eller Helgheim.
Man leser utrolig lite av den internasjonale marxistiske/sosialistiske
presse - hverken aviser eller tidskrifter og det er igjen ikke bare et
spørsmål om ressurser. Man er ikke så interessert, man føler ingen politisk
samhørighet med den ikke-stalinistiske venstresida i verden. Man liker ikke
å bli minnet om at de hadde rett og at en sjøl tok skikkelig feil. Men
dermed stenger man seg tendensielt ute fra nye sosialistiske ideer
Summa summarum, så kan ikke KK akkurat nå for tida bli en spennende avis.
Nøkkelleddet å samle på et nytt politisk grunnlag de kreftene som i dag
reelt sett bærer avisa. Det trengs en del studier, debatter og kamper før
det er en realitet - og i mellomtida ryker kanskje KK. Det hadde vært
bittert - det hviler et stort ansvar på oss alle for å unngå at det skjer.
Vi bør få en debatt om hvorfor KK i for stor grad er kjedelig, men vi må gå
litt dypere til verks enn bare å diskutere bokanmeldelsene denne høsten.
Vh
Anders Ekeland
At 07:45 PM 12/29/99 +0100, Arne Apold wrote:
>Å lese Klassekampen er, i beste fall ei blanda oppleving. Sjølv har eg vore
>abonnent stort sett samanhengande sidan hausten 1973, men no vurderer eg å
>avslutte forholdet mitt til avisa. Som kjent er det slik med alle
>kjærleiksforhold at dei kan slå over i sin motsetnad. Det beste eg kan seie
>om Klassekampen for tida er at eg vert provosert av mangel på kvalitet kva
>gjeld alt for mykje av det som kjem på trykk. Eg skal prøve å vere meir
>konkret, men problemet med kritikken min er at eg ikkje systematisk har
>tatt vare på slikt eg meiner er for dårleg. Men like fullt, i stikkords form:
>
>Redigeringa: Avisa synest til tider å vere redigert ut frå kva saker ulike
>vener av avisa måtte ha lyst å skrive om. Eg saknar ein tydeleg, overordna
>tanke bak stoffvalet. I tillegg er avisa til tider overfylt med
>NTB-meldingar. Eit uttrykk for at avisa slit med knappe ressursar,
>sjølvsagt. Men kven vil i lengda betale bortimot 2000,- kr i året for å
>lese NTB-meldingar?
>
>Kulturstoff: Litteratur er det feltet innan kultur som interesserer
>underteiknande mest. I haust kom ein biografi om Tor Jonsson som har fått
>brei omtale. Sjølv har eg med interesse lest både bokmelding og intervju
>med forfattar i Bergens Tidende og i Dag og Tid. Meldinga i KK var slik at
>eg la den vekk etter å ha lese eit par avsnitt. Provosert av innhald,
>provosert av formidlingsmåten.
>Ei anna av hausten sine bøker som fortener merksemd er Frode Grytten sin
>Bikubesong. Klassekampen synest først å ha oppdaga boka etter at
>forfattaren var tildelt Brageprisen. Problemet er berre at det er av
>avgrensa interesse å lese ei bokmelding lang tid etter at andre media har
>omtalt boka.
>Sjølvsagt handlar dette om manglande ressursar, sjølvsagt skulle
>redaksjonen ønskt at dei kunne formidle ferske bokmeldingar. Men samstundes
>vert det eit spørsmål om det er verd å abonnere når stoffet er så
mangelfullt.
>
>Politikk. Det politiske stoffet er så altfor forutseieleg. Så politisk
>korrekt. Så lite spanande. Debattspalta er i beste fall kjedeleg. Slik har
>den vore sidan debatten omkring redaktørskiftet vart stoppa. Ein som sjølv
>til tider skriv debattinnlegg/artiklar på vegne av ulike organisasjonar
>skulle kanskje ikkje seie slikt: Men at organisasjonen Leve Katten meiner
>det er for mange hundar i landet, høyrer snautt med mellom det mest
>spanande lesestoffet. Til tider er det einaste ein finn i debattspalta
>forutseilege meldingar frå ulike organisasjonar.
>Anna stoff. For tida har avisa ei spalte kalla Jul i Ålesund. For alle oss
>som hugsar Helgheim sine rapportar under vignetten Jul i Jølster, er
>Ålesundsjula berre pinleg. Og snautt nok verd å nemne.
>
>Er så alt stoff berre dårleg? Magnus Marsdal har ein skarp penn i eit elles
>traurig landskap. Spaltisten Magnar Mikelsen skriv levande om kvardagar, om
>små og større spørsmål. Andre gjesteskribentar kunne vore trekt fram.
>Spørsmålet er berre om desse heiderlege unntaka er tilstrekkeleg til
>framleis å betale for avisa. Ei for tida tynn avis der manglane er så
>altfor synlege
>Prøv å tenke deg den norske avisfloraen utan Klassekampen, har lenge vore
>det klassiske argumentet for å stø avisa . I dag er eg ikkje sikker på om
>overgangen vil vere så stor: Frå botnen av avisbunken til at avisa uteblir.
>
>Arne Apold, Bergen.
>
>
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 13 2000 - 15:17:49 MET