Kort kommentar før verdens Y2K-undergang:
Apolds kritikk av Klassekampen peker på svakheter som jeg stort sett er enig
i. Men vi skiller lag når det gjelder hans sørgmodige konklusjon: Å slutte å
abonnere. Når det er sagt, må avisas ledelse nå by på annet enn det årlige
"Det er krise! Redd avisa! Gi penger!". Det må nå til en VISJON for denne
avisa som gjør at undertegnede, Apold(?) og mange andre føler at det er et
lys i enden av tunnelen. Nå ser mange av leserne bare et skråplan mot
slutten. Forhåpentligvis vil konferansen om avisa i februar føre til noe
nytt og reelt. Men jeg er ikke på noen måte overbevist om det, jeg sier
"forhåpentligvis". I mellomtida, noen tanker om hva som må til
(1) Reell maktdeling, ikke full AKP-kontroll som nå.
(2) Ny og breiere redaksjonell plattform, som skal kunne favne
slikt som miljøbevegelsen, FIVH, SV, AKP, RV, Nei Til EU,
småbrukarlaget, RU, SU, Senterungdommen, venstresida i AUF,
radikale fagforeninger, etc. etc.
(3) Navneskifte, for å signalisere en ny og breiere redaksjonell plattform
og at AKP ikke lenger har den avgjørende kontroll.
(4) Offentlig utspill med forslag om sammenslåing med SVs NY TID.
Hvis det blir avvist, er det SV og NY TIDs problem, ikke KKs.
(5) Nye vedtekter for avisa, som sikrer mot "utvanning" men samtidig
er beskyttende for (de nye og gamle) minoritetsinteressene.i avisa.
(6) Voldsom satsing på frivillige bidragsytere ved bruk av Internett,
dette har uteblitt tross detaljert forslag om dette oversendt februar
1998. Det ligger et svært potensiale for KK her, fortsatt alt for lite
utnytta.
(7) Voldsom satsing på debatt og leserkontakt v.h.a. Internett.
KK er elendig som debattavis idag. (Merkelig nok - er det noen
avis som virkelig burde ha mye og spennende debatt - så er det
ei avis av KKs type.)
Jeg har skrevet en masse om dette før i dette forum, blant annet
forslag til politisk plattform* for et slikt prosjekt, en plattform som
skulle forene svært mange, samtidig som den skiller KK skarpt fra
alle andre dagsaviser.
Mer fra meg etter dommedag den 31.
Trond Andresen
*
(Dette har vært sendt dette forum flere ganger tidligere:)
Den første delen av formålsparagrafen (kursiv) er identisk med den nåværende.
Fra min side er denne utvidelsen et forsøk på å skape et grunnlag som på
den ene side
skal sikre avisas skarpe, venstresosialistiske og systemoverskridende profil
i en situasjon med et breiere sammensatt eierskap, men som på den andre side
skal kunne forene radikale røde og grønne folk langt utover rekkene til den
nåværende majoritetseier, AKP. For at disse to delvis motstridende
målsettinger skal oppfylles, er det etter min mening nødvendig med en mer
omfattende tekst enn den nåværende kortfattede formålspragraf.
Noen vil
kanskje innvende at dette minner om et politisk program.
Mitt svar er at hvis man skal ha en mer mangfoldig eierbasis for avisa,
så bør man bli enige <på forhånd> om hvor man står i de fleste sentrale
spørsmål for venstresida. På denne måten vil man, sjøl om slikt ikke kan
unngås helt, ha vaksinert seg mot de fleste konflikter og fraksjonskamper
som ellers ville ha oppstått.
Uansett, generalforsamlinga i KK er suverene, og kan vedta et hvilket som
helst dokument som retningsgivende for avisa om de finner det nødvendig.
Her følger forslaget til revidert og utvidet formålsparagraf for Klassekampen
<start nåværende>
>KLASSEKAMPEN (KK) skal drive en seriøs, kritisk journalistikk med
>allsidige, politiske og økonomiske avsløringer av alle former for utbytting,
>undertrykking og miljøødeleggelser, samt inspirere og bidra til ideologisk
>kritikk, organisering og politisk kamp mot slike forhold ut fra et
>revolusjonært, sosialistisk grunnsyn.
<slutt nåværende >
KK skal bidra til kampen for å erstatte kapitalismen med nye menneske- og
miljøvennlige sosialistiske samfunnssystemer. Denne sosialismen må være av
en radikalt fornyet type, som har oppsummert og lært av de feil og overgrep
som er begått i sosialismens og kommunismens navn til nå. KK skal gi plass
for visjoner og debatt om samfunnsløsninger som peker utover kapitalismen,
og på denne måten skape pågangsmot og entusiasme for å delta i arbeidet for
å erstatte kapitalismen med andre og bedre løsninger.
Til grunn for avisas redaksjonelle holdning og praksis ligger blant annet
følgende standpunkter:
- KK mener at de folkevalgte organene i dagens samfunn har liten reell makt,
fordi makta ligger hos de store kapitalistiske selskapene og deres allierte
i statsapparatet. Flertallet av politikere følger dessuten
kapitalinteressenes ønsker.
- KK vil kjempe for utvidelse av direkte folkelig makt og innflytelse. Når det
er sagt, vil KK samtidig støtte folkevalgte organers innflytelse mot
kapitalmakt. KK bekjemper privatisering av offentlige etater og bedrifter.
Samtidig er KK årvåken overfor byråkratisering og maktkåthet i det
offentlige apparatet, og vil kjempe for maksimalt innsyn og åpenhet.
- KK vil ha vekk privilegier og frynsegoder for kapitaleiere, politikere,
ledende byråkrater, organisasjonstopper og andre i maktposisjoner. Slike
folk skal ha ei lønn og en levestandard som ikke skiller seg vesentlig fra
den vanlige mennesker har.
- KK tar avstand fra, og ønsker å avsløre, det høyresosialdemokratiske
dobbeltspillet med retorikk og slagord for å få tilslutning fra vanlige
arbeidende mennesker, samtidig som man fremmer storkapitalens interesser på
bekostning av de samme menneskene. KK støtter den radikale opposisjonen i
fagbevegelsen og andre folkelige organisasjoner i deres arbeid for å skape
demokrati og medlemsaktivitet, når makta i organisasjonen ligger hos et
udemokratisk og byråkratisk lederskikt.
- KK godtar ikke de rammer staten setter for offentlige budsjetter, så lenge
grunnleggende behov innen helse, omsorg, utdanning ikke dekkes, og penger i
stedet brukes til kapitaleksport, til å subsidiere rike foretak og til
overforbruk for de som har mer enn nok fra før. KK bekjemper alle
nedskjæringer i, og er for utviding av, offentlig velferd og fellesforbruk.
- KK støtter aksjoner for miljøet, for rimelige lønnskrav, for forsvar og
utvidelse av fellesgoder, for kvinnekrav og likestilling. Denne støtten er ikke
betinget av at aksjonene er "lovlige" sett med makthavernes øyne.
- KK mener at samfunnet må bringes i
økologisk balanse sjøl om det betyr en kraftig endring av folks levemåte.
Livsstilen i rike land må gradvis endres inntil levestandarden er jevnt
fordelt i verden som helhet.
- KK er for kraftig opptrapping av norsk matvareproduksjon og landbruk. KK
støtter kystbefolkningas kamp for råderetten over fiskeressursene, og lokal
kontroll over landbruks- og skogsressurser. Rein mat, spredt bosetting og
sysselsetting, og økologisk bruk av naturressursene, er overordnet lave
matvarepriser.
- KK er mot all imperialisme, deriblant den norske imperialsmen som springer
ut av oljeinntektene. KK er mot Pengefondets, Verdensbankens og de
multinasjonale selskapers diktatur over de enkelte land og folk. KK støtter
kampen for gjeldssanering for den 3. verden.
- KK er mot overnasjonale ordninger som NATO, EU, NAFTA og
WTO, og mot det syn som forfektes av forståsegpåere og makthavere: at
man må godta at noen stormakter skal spille en dominerende rolle i verden,
slik som USA gjør i dag. Opp mot dette setter KK utstrakt internasjonalt
samarbeid og inngåelse av frivillige, men forpliktende avtaler basert på
likeverdighet,
som respekterer de enkelte lands suverenitet. KK mener at folkegruppene sjøl må
avgjøre om de ønsker en uavhengig statsdannelse (prinsippet om nasjonenes
sjølråderett).
- KK arbeider for en liberal asyl- og innvandringspolitikk, mot all rasisme, og
for internasjonal solidaritet og kulturelt samkvem. KK prioriterer å dekke den
kampen mennesker fører verden over mot urettferdighet, undertrykking og
utbytting.
- KK ønsker å videreføre den radikale arbeiderbevegelsens
folkeopplysningstradisjon, og mener at opplysning og offentlig samtale gjør
det mulig å skape enhet og vilje til handling, slik at verden kan forandres
til det bedre. KK er kritisk til slike intellektuelle strømninger som sier
at fornuften er død og at menneskene derfor ikke kan enes om å skape en
bedre verden. KK er også kritisk til slike såkalt radikale strømninger som
dyrker de universitetsintellektuelle og synes arbeidsfolk er uinteressante.
- KK prioriterer kulturstoff høyt, og ønsker på dette feltet å kombinere det
folkelige med det intelligente. Intet tema skal i utgangspunktet defineres som
"for vanskelig" for leseren, men stoffet skal formidles med tanke på leserne,
ikke akademiske miljøer.
- KK er sterkt kritisk til den fordummende tabloidiseringsbølgen dominert av
kriminal-, privatsfære- og kjendisstoff. KK er innbitt motstander av
kommersialisering i media, i gatebildet, i idretten, i kulturen. KK vil støtte
reformer som begrenser annonsørinnflytelse i media. KK vil ha desentralisert
og nasjonalt eierskap i media, og kraftig beskatning av de største medier og
støtte til mindre medier for å skape mer like konkurransevilkår. KK er for
allmenkringkasting, og mot reklamefinansierte etermedier.
Arbeidsmåte og journalistisk rolle:
Disse definerte holdninger og redaksjonelle linjer fører til at KK blir ei
annerledes avis, også når det gjelder organisering og arbeidsmåte. Mens
vanlige aviser ser på leserne som kjøpere av et produkt, og journalistene
som en slags elite som skal levere produktet til konsumentene, så inntar KK
en annen posisjon:
Leserne betraktes som en betydelig ressurs for avisa, utover det at de
trengs som kjøpere av den. Leserne inviteres til å skrive i avisa, være
gratis- elller betalte korrespondenter, tipse den gratis, verve abonnenter,
selge avisa på gata, agitere for den, støtte den økonomisk. Leserne
inviteres til å kritisere avisa, og til dialog med den. KK erklærer at uten
våkne og aktive lesere som skriver i den, kommer med kritikk, støtte og
bidrag, er ikke ei avis av KKs type liv laga. Denne holdninga får også
konsekvenser for journalistrollen i KK: En elitistisk profesjonsholdning
passer ikke i ei slik avis. I stedet ønsker KK journalister som ser på
jobben som å delta i et stort prosjekt for opplysning og framskritt, retta
mot vanlige mennesker, et prosjekt som skal være et av mange bidrag i
strevet for å skape en bedre verden. For slike journalister er aktive og
interesserte lesere en ressurs som skal behandles med respekt og interesse.
***** Alternativt, her er en "kortversjon" ******************
Her følger et *forkortet* forslag til ny formålsparagraf for Klassekampen:
>KLASSEKAMPEN (KK) skal drive en seriøs, kritisk journalistikk med
>allsidige, politiske og økonomiske avsløringer av alle former for utbytting,
>undertrykking og miljøødeleggelser, samt inspirere og bidra til ideologisk
>kritikk, organisering og politisk kamp mot slike forhold ut fra et
>revolusjonært, sosialistisk grunnsyn.
>KK skal bidra til kampen for å erstatte kapitalismen med nye menneske- og
>miljøvennlige sosialistiske samfunnssystemer. Denne sosialismen må være av
>en radikalt fornyet type, som har oppsummert og lært av de feil og overgrep
>som er begått i sosialismens og kommunismens navn til nå. KK skal gi plass
>for visjoner og debatt om samfunnsløsninger som peker utover kapitalismen,
>og på denne måten skape pågangsmot og entusiasme for å delta i arbeidet for
>å erstatte kapitalismen med andre og bedre løsninger.
>KK ønsker å videreføre den radikale arbeiderbevegelsens
>folkeopplysningstradisjon, og mener at opplysning og offentlig samtale gjør
>det mulig å skape enhet og vilje til handling, slik at verden kan forandres
>til det bedre. KK er kritisk til slike intellektuelle strømninger som sier
>at fornuften er død og at menneskene derfor ikke kan enes om å skape en
>bedre verden. KK er også kritisk til slike såkalt radikale strømninger som
>dyrker de universitetsintellektuelle og synes arbeidsfolk er uinteressante.
>
>KK prioriterer kulturstoff høyt, og ønsker på dette feltet å kombinere det
>folkelige med det intelligente. Intet tema skal i utgangspunktet defineres som
>"for vanskelig" for leseren, men stoffet skal formidles med tanke på leserne,
>ikke akademiske miljøer.
>
>Disse definerte holdninger og redaksjonelle linjer fører til at KK blir ei
>annerledes avis, også når det gjelder organisering og arbeidsmåte. Mens
>vanlige aviser ser på leserne som kjøpere av et produkt, og journalistene
>som en slags elite som skal levere produktet til konsumentene, så inntar KK
>en annen posisjon:
>
>Leserne betraktes som en betydelig ressurs for avisa, utover det at de
>trengs som kjøpere av den. Leserne inviteres til å skrive i avisa, være
>gratis- elller betalte korrespondenter, tipse den gratis, verve abonnenter,
>selge avisa på gata, agitere for den, støtte den økonomisk. Leserne
>inviteres til å kritisere avisa, og til dialog med den. KK erklærer at uten
>våkne og aktive lesere som skriver i den, kommer med kritikk, støtte og
>bidrag, er ikke ei avis av KKs type liv laga. Denne holdninga får også
>konsekvenser for journalistrollen i KK: En elitistisk profesjonsholdning
>passer ikke i ei slik avis. I stedet ønsker KK journalister som ser på
>jobben som å delta i et stort prosjekt for opplysning og framskritt, retta
>mot vanlige mennesker, et prosjekt som skal være et av mange bidrag i
>strevet for å skape en bedre verden. For slike journalister er aktive og
>interesserte lesere en ressurs som skal behandles med respekt og interesse.
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 13 2000 - 15:17:49 MET