Le Mer, 08 Dec 1999, Karsten Johansen a écrit :
> Saken er denne:
>
> Vi er i Norge.
>
> Det finnes en ufattelig rik og omfattende tradisjon i Norge for å protestere
> verbalt mot russiske overgrep, reelle såvel som oppdiktede. Det er like
> kontroversielt å protestere verbalt mot Russland i Norge, som det var å
> protestere verbalt mot Vesttyskland og "revansjismen" i DDR eller er
> å gjøre det mot "den japanske militarismen" i Kina. Hvilken virkning har
> demonstrasjoner mot Japan eller Vietnam i Peking på den japanske, henholdsvis
> vietnamesiske offentlighet? Den forteller dem bare, at alt er ved det gamle.
Ja, så lat oss då bevare denne gamle orden, og lat oss sørgje for at
han blir overlevert til etterkomarane våre, slik at dei kan halda fram
med å tåle like inderleg vel den uretten som ikkje rammar dei sjølve.
Lat oss vera "venstreradikale" i dei søkkrike honninglanda, der varene
flyt og rikdomen hopar seg opp. Det finst alltid nokre kroner å slost
for, og nokre "krav" å fremje. Lat oss halde oss til dei nære tinga,
og gløyme "dei andre". Lat oss vera oss sjølve best.
(Eg seier ikkje at du hevdar dette, Karsten, men det forbausar meg å
høyre slik tale frå din kant.)
> 2) Russland har altså i Norge den rolla som "folkefienden Immanuel Goldstein"
> har i Orwells beskrivelse av Storebror-samfunnet. To minutters hat mot
> Russland vil alltid få presse i Norge, men det er til innvortes bruk.
> Hatet til "folkefienden" hjelper til å holde Storebror fri for
> kritikk, det er stalinisme med motsatt fortegn.
Det var kanskje slik, men det er over no. Kremmarane styrer
propagandaen ("informasjonen"), og når det er "strategiske og
økonomiske interesser" med i spelet, går ein helst på sokkeleisten. Det
forbausar meg at du nyttar Orwell på denne måten...
> Dette hjelper ikke de stakkars tjetjenske sivile en tøddel. Snarere
> tvert imot. Enhver nokså velment protest mot Russlands barbariske
> aksjoner vil i Norge bli absorbert i dette allmenne tøvet og bidra
> til å sementere den halvtotalitære tilstanden, VG-iseringen av
> folkesjela.
Her snakkar du som Skvalder (for å halda seg til Orwell). Skal ein
akseptere det dårlege framfor det som kanskje er enda verre?
Kvar einaste røyst som kan bidra til at det blir skapt ein opinion mot
uretten, og til at det blir lagt internasjonalt press på Russland, slik
at dei tenkjer seg om fleire gonger, er av det gode. Russarane forstår
diplomatisk press, og enda betre økonomiske sanksjonar. Det kunne vera
eit krav i byrjinga, og så bortetter...
Held ein seg i bakgrunnen og berre kjem med vage kommentarar om at det
er uakseptabelt, kjem russarane til å gjera alvor av trugsmålet sitt.
Det er dette som er problemet i dag. Få eller ingen skrik opp,
og korkje OSSE, IMF, FN, eller andre treng å røre ein finger, nok ein
gong.
Skal me som er i opposisjon til den oppleste orden berre sitje roleg og sjå på
dette? Kva skal me seia dagen etter, dersom hovudstaden Groznyj blir
rasert, og ein finn att dei som var der, karboniserte i ruinane?
Eg uroar meg ikkje på same måte som du, Karsten, og kanskje andre, for å
bli absorbert i det "almenne tøvet". Eg veit at eg er immun mot slikt,
og difor framleis held stand mot det som til kvar tid blir definert
som opplest og vedtatt - den etablerte orden.
I dag er den totale likeløysa ein del av den etablerte orden. Det er
dette som uroar meg mest. Eg trur på det som fanst av universelle
tankar og verdiar, og eg klamrar meg til det vesle som framleis er att.
Korleis kan forsvaret av dette vera med på å forflate folkesjela?
Korleis kan moralsk indignasjon og politisk opprør "bidra til å
sementere den halvtotalitære tilstanden"?
> Det er utenkelig å endre tilstanden i Russland fra Norge med dagens norske
> regime, hvis ideologiske hovedmål er å få til eviggjøring av den kalde krigen
> for å holde seg ved makta. Hovedfienden står i eget land. I alle land.
Det har du nok rett i på ein måte, men det er ikkje dette som er
poenget. Det er snakk om å reise ein opinion mot eit særs barbarisk
regime i ein særs barbarisk krig mot eit uskuldig folk som i årevis
har slost for sjølvstende. Det finst diverre mange slike, og det er
snakk om å setje ein stoppar for desse tilstandane overalt i verda. Det
er ein måte å gjera verda meir sivilisert på.
Frå min politiske ståstad kjenner eg eit særleg ansvar for dette.
Aleine kan ein ikkje gjera stort, berre skrive og agitere, men blir
dette vesle sett i system, og er røystene mange nok, kan det skje
underverk. Eg har tru på slike underverk. Difor held eg fram.
Oddmund Garvik
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 13 2000 - 15:17:46 MET