Karsten Johansen wrote:
>
> 1) Norge er, for nå å si det mildt, ikke alliert med Russland.
>
Det er nå et definisjonsspørsmål. Norge står sammen med Russland i mange
saker, blant annet i forhold til markedsliberalisering og
forjævligsering, selv om landene ikke er de nærmeste allierte. Er det
imidlertid en grunn til å holde kjeft? Nei, det er ikke det. Norge var
heller ikke alliert med Sovjetunionen i 1968 eller 1979. Likevel var det
riktig å protestere mot innmarsjene i Tsjekkoslovakia og Afghanistan.
Det blir som da IS under demonstrasjonene mot NATO-terrorismen i
Jugoslavia var mot paroler mot etnisk rensing, fordi, som de sa, hva
folk i Norge mener om etnisk rensing er totalt irrelevant for Milosevic.
Visst var det det, men det ville vært et svik ikke å ta det med i
parolegrunnlaget. Det ville vært en de facto støtte til Milosevic, uten
vektlegging at det dreide seg om en kamp mellom flere lugubre parter.
Jeg tror også markeringer i forhold til Tsjetsjenia er minst like viktig
i dag som markeringer i forhold til Tsjekkoslovakia og Afghanistan var
tidligere. Norge er i dag langt bedre venn med Russland enn vi var med
Sovjetunionen. Vi må gjøre vårt for å vise at det Russland som støttes
av vesten ikke er et spøtt bedre enn Sovjetunionen var.
>
> 2) Russland har altså i Norge den rolla som "folkefienden Immanuel Goldstein"
> har i Orwells beskrivelse av Storebror-samfunnet. To minutters hat mot
> Russland
> vil alltid få presse i Norge, men det er til innvortes bruk. Hatet til
> "folkefienden"
> hjelper til å holde Storebror fri for kritikk, det er stalinisme med
> motsatt fortegn.
> Dette hjelper ikke de stakkars tjetjenske sivile en tøddel. Snarere tvert
> imot.
> Enhver nokså velment protest mot Russlands barbariske aksjoner vil i Norge
> bli absorbert i dette allmenne tøvet og bidra til å sementere den
> halvtotalitære
> tilstanden, VG-iseringen av folkesjela.
>
Igjen, Norge og vesten er i dag en støttespiller for det russiske
regimet. Det russiske barbariet overfor tsjetsjenerne overgår langt
Jugoslavias forhold til Kosovo. Milosevic stilte aldri noe ultimatum om
å teppebombe Pristina (det tok heller NATO seg av). Likevel er det ingen
i NATO-kretser som snakker seriøst om å gå til angrep på Russland -
bombe Vladivostok og St. Petersburg, sprenge den Transsibirske jernbanen
og kanskje "miste" et par bomber i tilgrensende land, som Afghanistan
eller Norge. Det er fordi Russland allerede er en nyttig lakei for den
vestlige imperialismen. Det er denne imperialismen Norge er en del av og
som er en av de farligste kreftene i verden i dag (jf.
WTO-forhandlingene).
Visst lever fortsatt russerhat bra i Norge. Men det er da heller ikke
russerne som sådan vi bør gå ut mot. Det er Vladimir Putin og Boris
Jeltsin, Kremls nye tsarer. Det er deres allianse med den vestlige
kapitalmakten som må avsløres.
>
> 3) Det sittende regimet i Russland er brakt til makta med Vestens intense
> bistand. I sin tid gjorde Vesten alt for å skade Gorbatjov og støtte Jeltsin,
> selvom enhver med et halvt øye kunne se, hva Jeltsin var for en. Han har hele
> tiden lignet på det han er: en forfylla stalinist som har "skiftet hest" fra
> ren stalinisme til markedsstalinistisk statskapitalisme. I 1990 mente
> jeg, at Jeltsin ville føre Russland inn i et nytt diktatur, og det er skjedd.
> Vesten synes det er helt fint, særlig våpenindustrien, og i dette kan de falle
> den russiske våpenindustrien om halsen. Ingen protest har noen mening uten å
> fremheve dette faktum. Vesten har hovedansvaret for tilstanden i Russland i
> dag.
> Det er utenkelig å endre tilstanden i Russland fra Norge med dagens norske
> regime, hvis ideologiske hovedmål er å få til eviggjøring av den kalde krigen
> for å holde seg ved makta. Hovedfienden står i eget land. I alle land.
>
Hva er det egentlig den gjeninntrådte KK-forumer KVJ vil frem til her?
Selvsagt bærer vesten mye, men ikke alt, av ansvaret. Om vi aksepterer
vestens støtte, så støtter vi i realiteten "hovedfienden i vårt eget
land". Det er ikke det russiske folk som tjener på Jeltsins og Putins
maktposisjon. Det er vestlige kapitalkrefter. Det er Statoil, Hydro og
McDonalds.
Tsjetsjenia-krigen bør sees på som valgkamp. Selv Jeltsinskoya har vel
innsett at det trengs en kronprins i Russland. For Putin blir krigen
servert på et sølvfat. Tsjetsjenerne fikk skylden for bombene i Moskva.
Og det russiske folket gikk fem på, akkurat som det tyske folk i sin tid
gikk fem på i forhold til Hitlers demagogi. Attnentatene blir neppe noen
gang oppklart. Det er ikke i Russlands interesse. Det er i deres
interesse at de kan føre en krig mot en folkegruppe som er forhatt blant
det russiske folket. Det styrker Putin i sin kamp mot "kommunistpartiet"
til Sjugjanov. Dermed støtter det også vestlige interesser (selv om
Sjugjanov i en eventuell maktposisjon trolig temmelig fort ville bli en
lakei for vesten, slik "kommunister" i det tidligere Moskva-domenet er
blitt det). Det er faktisk vestlige interesser vi kjemper mot når vi
protesterer mot krigen i Tsjetsjenia. Vi gir uttrykk for at Jeltsin og
Putin er noen fordømte drittsekker. Når denne protesten ikke har kommet,
er det bare det offisielle russiske, og dermed det vestlige, synet som
har ommet frem. Når stilte for eksempel Dagbladet, som stilte adskillige
sørsmål til NATO-terroren i Jugoslavia, spørsmålstegn ved hvem som sto
bak attnentatene i Moskva?
Jeg var ddsens uenig med Oddmund Garvik når det gjalt NATO i Jugoslavia.
Det var ren terrorisering av et folk. Men det Russland gjør i dag er
ikke det spor bedre. Venstresidens argumentasjon blir temmelig hul
dersom man skal være selektiv i forhold til hvilken imperialistmakt man
skal protestere mot. NKP latterliggjorde seg selv da de rotesterte mot
Vietnam-krigen, samtidig som de aksepterte Sovjet i Tsjekkoslovakia,
senere også innmarsjen i Afghanistan (en innmarsj NKPere jeg snakker med
selv den dag i dag støtter). Man må være konsekvent. Og i den
sammenhengen må man ikke bare kjempe mot andre imperialistmakter enn den
nakne NATO-imperialismen, man må generelt sett våge å ta opp uortodokse
spørsmål. Tibet-spørsmålet er et av disse. Tsjetsjenia er et annet.
Jeg jobbet i forhold til Tsjetsjenia-markeringen i Bergen. Jeg vil også
jobbe i forhold til flere. Allerede på ørdag er det mulig det blir en
form for markering i byen. Jeg vil da i samme åndedrag utfordre
antikrigere andre steder til å gjøre det samme. For lørdag går
ultimatumet ut. For første gang i historien, ihvertfall såvidt meg
bekjent, går en krigsmakt ut og erklærer samtlige gjenværende innbyggere
i en by for fiender. Hvis vi aksepterer dette, hvordan kan vi da senere
protestere når USA sier det samme i forhold til Libya, Nord-Korea, Irak
eller Jugoslavia?
-- Mathias "Saken er biff, saken er karbonade, saken er ertesuppe"
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 13 2000 - 15:17:46 MET