Tips til planlegging og gjennomføring av fordypningsprosjekt og masteroppgave

Forfattet av: Mary Ann Lundteigen, teknisk kybernetikk.

FORSLAG TIL ARBEIDSPROSESS

⇒Steg 1: Gjennomfør et "Kick-off" møte

«Kick-off» er et begrep som ofte brukes i industrien om selve oppstarten av et nytt prosjekt og arrangeres vanligvis som et møte der flest mulig som skal jobbe i prosjektet samles for å legge planer. Her er det forslått en form for kick-off møte tilpasset et studentprosjekt.

1.1 Sett deg inn i læringsmålene og reflekter over egne rammer

Før du starter opp fordypningsprosjektet eller masteroppgaven, kan det være lurt å sette lese igjennom læringsmålene slik de er formulert i fagkoden. Læringsmålene gir føringer og rammer utover den konkrete problemstillingen du skal jobbe med.

I tillegg til disse generelle rammene gitt fra instituttet/NTNU og veileder, så er det lurt å tenke igjennom dine egne forventninger, ønsker og rammer. Oppgavene krever mange timers arbeid og det er viktig å finne en god balanse i forhold til andre ting som er viktig for deg (fag, fritid, deltidsjobb).

1.2 Avtal og gjennomfør oppstartsmøte med faglærer/veileder

Tema og oppgavebeskrivelse er ofte å betrakte som foreløpig og det er både behov for konkretisering og mulighet for å diskutere egne ønsker. Du skal også ha en lenger samarbeid med en faglærer og eventuelle medveiledere og det er viktig å legge en plan for veiledningen.

Ta tidlig grep og ikke vær redd for å ta initiativ. På en måte kan du se på deg selv som prosjektlederen for eget arbeid, mens veilederen er prosjektansvarlig.

Kontakt derfor faglærer og be om et oppstartsmøte så raskt som mulig rundt den datoen fordypningsprosjektet eller masteroppgaven formelt er i gang. Det anbefales at du selv foreslår en agenda for møtet.

Et forslag til agenda er:

Et godt tips er alltid å ha forberede noe til veiledningsmøtet - gjerne i en powerpoint eller lignende. Dette bør du også gjøre for oppstartsmøtet.

*Det er ikke alle faglærere som etterspør en prosjektplan og det er heller ikke et krav om å levere en slik. I korte trekk er prosjektplanen dette en kortfattet (1-3 sider) dokument som inneholder en konkretisering av oppgaven utfra oppstartsmøtet med tilhørende arbeidsplan og risikovurdering. Planen har til hensikt å hjelpe deg som student til å komme i gang å ha en plan. En analogi kan være å markere veivalg på et kart når du planlegger en fjelltur. Det er ikke sikkert at du følger ruten, men du vil alltid vite hvor du er i forhold til opprinnelig plan og avvik kan diskuteres med veileder og brukes som utgangspunkt for å justere oppgaven om nødvendig.

1.3 Oppfølging etter oppstartsmøtet

En nyttig oppfølging etter oppstartsmøtet er:

⇒ Steg 2: Lag en prosjektplan

2.1 Lag et utkast til prosjektplanen

Det er ikke et krav fra instituttet om å lage en prosjektplan, men som forklart ovenfor kan det være nyttig å gjøre dette for egen del. Hensikten med planen er å hjepe deg først og fremst.

Dersom du velger å lage en prosjektplan, bør det gjøres første uken etter oppstart.

Her er noen tips/forslag til innholdet i planen (rekkefølgen kan du justere som du ønsker):

Tips til verktøy for å organisere eget arbeid:

Prosjektplanen inngår ikke som del av rapporten, men deler av innhold er relevant å overføre kapittel 1 i rapporten.

2.2 Tips til innholdet i prosjektplanen

Presentasjonen tips er laget ved et annet institutt er tatt med for inspirasjon. Ved dette instituttet var prosjektplanen mer formalisert og kalt en forprosjektrapport (et noe utvidet prosjektplan). Man kan eventuelt hente litt inspirasjon herfra for en mer kortfattet plan.

Her følger noen eksempler: Hovedmålsetningen skal være kort (1-2 setninger) som sier noe om hva som man ønsker å oppnå med arbeidet. Det kan eksempelvis fremgå om prosjektet skal dekke ett eller flere av eksempelvis denne typen problemstillinger:

Tips til formulering av forskningspsørsmål: Disse skal reflektere sentrale problemstillinger på et litt overordnet nivå åav relevans for hovedmålsetningen. I formuleringen av disse bør man forsikre seg om at de er:

Formulering av deloppgaver: Deloppgaver er en nedbryting av arbeidet i aktiviteter. Aktiviteter må dekke:

Det bør ikke være en for lang eller for kort liste av aktiviteter. Et typisk antall er 5-7.

Formuler deloppgavene slik at de er:

⇒ Steg 3: Lag en innholdsfortegnelse for rapporten

Hovedleveransen fra fordypningsprosjektet og masteroppgaven er en rapport, med eventuelt tillegg av kode.

3.1 Forslag til innholdsfortegnelse

Det kan være nyttig å sjekke tidligere leverte masteroppgaver fra instituttet for oversikt og inspirasjon til måter å organisere rapporten. En typisk innholdsfortegnelse kan bestå av:

*Om kapitel «Metode»: På engelsk kan det navngis som «Method» eller «Approach». Hensikten med dette kapittelet er å øke bevissthet rundt hovedstegene i arbeidet og valg av metoder som er benyttet og hvorfor. Metodekapittelet bør innehold en egen del som forklarer hvordan litteratursøket har vært gjennomført: valg av søkemotorer, eksempeler på søkeord/kombinasjoner av søkeord, og eventuelt utvalg av andre kilder for å finne relevante standarder og rapporter fra anerkjente bransjeorganisasjoner, og lignende. Et alternativ til å ha metodekapittelet som et selvstendig kapittel er å legge det inn som et delkapittel i kapittel 1 (Introduksjon).

3.2 Lengede på rapporten og språk

Rapporten kan skrives på norsk eller engelsk, og diskuter gjerne hva du foretrekker med veileder. Tips til struktur og annet praktisk kan man finne her (en rapportmal laget på et annet institutt) der hele latex-malen finnes her. Se også praktiske tips her.

Lengde: Det er vanskeligere å skrive kort enn å skrive langt, faktisk, fordi det krever mer bevisstgjøring av hva som er viktig å ta med. Noen «tommelfingerregler»:

Font type: Det anbefales ofte serif type font (fordi det er enklere å lese enn sans serif typene), men samtidig anbefaler NTNU Open Sans eller Arial. Sjekk hvilken font som er foreslått i malen du tar utgangspunkt i. Typisk skriftstørrelse er 11 pt og linjeavstand 1.1 eller 1.2.

Eksempel på mal i latex er:

Det eksisterer også en kyb-mal med en form for NTNU logo med tilbakekobling, men vet ikke hvor den beste versjonen av denne er lagret.

⇒ Steg 4: Begynn å skrive fra "dag en"!

4.1 Ta notater underveis

Kom i gang med skrivingen tidlig. Det du tror du vil huske fra etter en dags arbeid, vil (nesten) garantert være glemt et par dager senere dersom det ikke er gjort notater. Tips er å:

Ikke alle dager føles like gode for skriving. Noen ganger er man i skrivemodus, andre dager ikke. Bruk allikevel dagene effektivt. Gode skrivedager brukes til å skrive ut avsnitt, mens dager der det stopper litt opp kan brukes til lesing, notatskriving, rydding i rapporten og oppdatering av kulepunktlistene.

4.2 Husk målgruppene din

Reflekter over at det er flere som vil lese og forholde seg til din rapport:

Utgangspunktet er at leseren har bakgrunn som du har, det vil si for 5 årig kybernetikk så bør man forvente kunnskap tilsvarende iallfall obligatoriske fag for profilen og for de 2-årige: bakgrunnskunnskap tilsvarende BSc + 1 året av masterstudiet.

4.3 Rapporten er ikke en roman

En masteroppgave/prosjektrapport er ikke en roman der blomstrende språk tar seg best ut. Derfor:

4.4 "Tenk som en sensor"

Husk at det er sensorene er de som tilslutt skal eksaminere oppgaven din, og at de leser den for første gang i forbindelse med dette. Du kan forvente at sensorne har tilstrekkelig generell bakgrunn til å kunne vurdere arbeidet ditt, selv om det ikke er deres spesialfelt som din oppgave berører.

ØVRIGE TIPS TIL ARBEIDET

Søk systematisk etter litteratur

Å gjennomføre en litteraturstudie er en sentral del av arbeidet med fordypningsprosjektet og masteroppgaven. En litteraturstudie kan være omfatte:

I utgangspunktet er ikke en powerpoint funnet ved å google noe en betrakter som litteratur i denne sammenheng, men det kan gi innspill til hvem og hva man bør søke etter. Når en til slutt avgjør hva som skal inn på en referanseliste som litteratur man benytter til oppgaven, bør en legge vekt på at det er anerkjent og kvalitetssikret. Kvalitetssikret kan bety eksempelvis at artikkelen, rapporten eller standarden har vært igjennom en prosess der andre har vurdert innholdet og tilslutt gitt sin tilslutning. Jeg vil gi eksempler på dette nedenfor.

Litteraturstudien er viktig for å avdekke eksempelvis:

Kilder man kan finne kvalitetssikrede artikler (journal og konferanse) er:

Standarder (som er kvalitetsikret):

Rapporter utgitt av SINTEF, myndigheter, og anerkjente organisasjoner som klasseselskaper, godkjenningsorganer m.m. er enklest å finne ved å «google». Slike rapporter kan vise seg å være svært relevante for arbeidet og spør gjerne veileder om tips til hvilke selskaper og organisasjoner som det er aktuelt å søke på.

I en del sammenhenger er ønsker man å finne gode anerkjente definisjoner. Da kan man gå til standarder eller også sider som er laget av standardiseringsorgan der de samler definisjonene:

Husk at du må bruke VPN om du er utenfor NTNUs nettverk.

Når du gjennomfører litteratursøk så vær systematisk:

Andre tips: tips til rapportskriving og tips som mal og annet gitt på institutt for maskinteknikk og produksjon for RAMS-studenter.

Legg innsats i en god referanse/kildeliste

I rapporten din skal du ha en referanseliste over litteratur du har benyttet. Her er det flere alternativer:

Velg en referansestil - eksempelvis Havard, Numbered, APA, eller andre. Her kan du velge mellom en mal som enten gir referanser i form av forfattere + år eller nummerering. Om du velger en style/mal med nummerering, så påse at nummereringen skjer etter den rekkefølgen artiklene er referert første gang i rapporten (som gir en mer naturlig progresjon) heller enn at de nummereres alfabetisk etter forfatternavn.

Innenfor referansestilen får du mulighet til å velge mellom en rekke kildetyper (rapport, bok, artikkel,..) og hver av disse har en lang rekke felter for informasjon som kan fylles inn. Et tips er å velge få heller enn mange kildetyper, da hver kildetype har ulike måter å presentere kildene på og referanselisten kan bli seende litt rotete ut.

Selv finner jeg det ofte hensiktsmessig å redusere antall kildetyper til noen få, eksempelvis:

Ved behov for å gi referanse til en nettside, forsøker jeg å benytte en av de ovennevnte, men må da tilpasse utfyllingen av feltene slik at nettsidens navn, URL kommer med, og dato for når nettsiden ble brukt. Det sistnevnte er viktig fordi nettsider jevnlig oppdateres.

En god bok å se på når det gjelder å registrere referanser riktig er denne boka. Her vet jeg forfatteren har lagt mye arbeid i akkurat dette.

"Tenk som en sensor"

Husk at det er sensorene er de som tilslutt skal eksaminere oppgaven din, og at de leser den for første gang i forbindelse med dette. Du kan forvente at sensorne har tilstrekkelig generell bakgrunn til å kunne vurdere arbeidet ditt, selv om det ikke er deres spesialfelt som din oppgave berører.

Karakterskala

I valg av karakter, vil sensorene ta hensyn til flere aspekter ved oppgaven utfra veiledningen NTNU gir for de ulike karakterene. I korte trekk sier denne skalaen at:

Praktiske tips i forhold til karakterskala

Med andre ord, så legger sensorene vekt på:

Tips til å jobbe smart!

Credited to: PhD student Rialda Spahic

Search tools

AI-Powered Research Search tools

Journal Ranking

To identify trustworthy publication channels. For those that are to publish scientific papers.

Writing

Dictionaries

Readability and plagiarism

Reading

Analyzing and visualizing

Saving literature

Good to know Windows features