Dagbladet refererte i går Stoltenberg, som omtala reformen i høgare
utdanning som "høyskolereformen". Det er truleg ein "slip of the tongue",
sidan reformen også vitterleg gjeld universiteta, inkludert dei frie
studia, men det fortel nok ein del om kva slags utdanningsideal som ligg i
botn for reformen. Eg har sett på det utdraget frå meldinga som vart sendt
ut på NTNU debatt fredag, og tenkt litt på kva det vil innebere for mitt
institutt, Historisk, som forvaltar eit stort, etablert humanistisk fag.
Utdrag fra
St.meld. nr. 27 (2000-2001)
"Gjør din plikt - Krev din rett" Kvalitetsreform av høyere utdanning"
http://odin.dep.no/kuf/norsk/publ/stmeld/014001-040004/index-hov010-b-n-a.html
>10.3.4 Bedre faglig ledelse
>
>Institusjonene må ha en god faglig ledelse for å bruke de samlede ressursene
>effektivt slik at man oppnår kvalitet i all virksomhet og kan gjennomføre
>institusjonens strategi. God faglig ledelse er også viktig for omstilling
>til nye behov og krav og for å styrke institusjonens undervisning og
>forskning. En sterkere faglig ledelse skal ikke innebære styring av den
>faglige dialog og diskurs og inngripen i den akademiske frihet, men er tvert
>imot en forutsetning for at institusjonene skal kunne oppfylle sine oppgaver
>som en viktig samfunnsinstitusjon.
>
Det synest svært vanskeleg å få til ei styrt "omstilling til nye behov og
krav..." utan å gripe inn i den faglege verksemda og prøve å styre ho i
bestemte retningar, og bort frå andre. Slik uttrykket "akademisk frihet" er
brukt her, er det tømt for reelt innhald og redusert til ein retorisk floskel.
>
>Virksomheten på det enkelte institutt og avdeling er det som avgjør
>institusjonenes kvalitet. Det er her den faglige virksomheten foregår. Det
>er her hovedmengden av tiltak som sikrer og utvikler kvaliteten på
>undervisning og forskning må gjennomføres. Departementet mener at dagens
>modell ikke gir tilstrekkelig faglig ledelse. Forskningsevalueringer viser
>at kvaliteten på miljøene er ujevn, og at flere miljøer ikke holder god nok
>standard. Blant de problemene som har vært trukket fram i evalueringene har
>vært manglende faglig ledelse og fragmenterte forskningsprofiler.
>
Kva vil dette seie, overført til Historisk institutt? Sannsynlegvis vil eit
institutt der folk i det siste har forska på så sprikande felt som
rettsordningar i middelalderen, akademiske regime i øst-sentraleuropa under
statssosialismen, handelsborgarskap i Trondheim på 1700-talet, afrikansk
høvdingemakt, norske tilnærmingar til vesteuropeisk integrasjon,
teknologisk kompetanseoppbygging, daglegliv i nordiske skogsbygder for å
nemne nokre eksempel, vere eit glanseksempel på ein fragmentert
forskningsprofil, og dermed per definisjon lågstandardforskning. Her trengs
det tydelegvis eit krafttak i retning fagleg likeretting for å heve
kvalitetsstandarden ved instituttet, om vi skal ta formuleringane på alvor.
Kven skal bestemme den retninga verksemda skal spissast i?
>
>Det er en lederoppgave å styre ressursdisponeringen og sørge for
>kvalitetssikring av både undervisning og forskning. Lederen må ha
>tilstrekkelig lederkompetanse til å sørge for en god utnyttelse av
>personalet, samt ha nødvendig formell myndighet til å kunne lede en
>endringsprosess. Samtidig må lederen ha faglig legitimitet. En styrking av
>instituttlederens rolle innebærer også at ansvaret for bedre oppfølging av
>studentene blir vektlagt i større grad.
>
Til å "lede en endringsprosess" ved instituttet trengst med andre ord ei
sterk hand. Men eg har vondt for å sjå kven av mine kolleger som vil
tillegge seg sjølv "tilstrekkeleg lederkompetanse" kopla med "faglig
legitimitet" til å fronte ei slik oppgåve. Det vil vere å be om å bli
fagleg akterutsegla og sosialt isolert på ein og same gong.
>
>Etter departementets vurdering vil det derfor være viktig å etablere
>ordninger for god faglig ledelse på grunnivået. Departementet foreslår
>derfor at ledere på institutt- og fakultets-/avdelingsnivå ansettes i
>åremålsstilling, og at de skal være både faglig og administrativt
>ansvarlige. Den som innehar stillingen, må få anledning til å besitte flere
>og mer effektive styringsvirkemidler, samtidig som stillingen også bør
>knyttes til mer attraktive lønns- og arbeidsvilkår, blant annet i forhold
>til forskningsarbeid. Tilsetting og utforming av arbeidsoppgaver og
>resultatmål skal tilligge institusjonenes sentrale ledelse, og vil utgjøre
>et viktig strategisk styringsmiddel for institusjonens styre. Det må legges
>vekt på lederegenskaper, evne til strategisk tenkning og at faglig leder bør
>være en person med betydelig vitenskapelig erfaring og legitimitet i
>fagmiljøene. Institusjonene bør også utforme gode lederutviklingsopplegg.
>
Eg har begynt å tenke litt på nokre formuleringar som bør inn i
stillingsutlysinga. Som ein ser, inkluderer det tilvising til ein ny
stabsfunksjon som eg trur det vil bli nødvendig å innføre ved universitetet:
"Den som blir tilsett, vil møte spennande og utfordrande arbeidsoppgåver i
eit allsidig, velkvalifisert arbeidsmiljø. Store diplomatiske evner, lang
erfaring i alliansebygging, sterk sjølvtillit og elefanthud er nødvendige
eigenskapar for stillinga. Det er på sentralt hald oppretta eit team for
psykiatrisk krisehjelp i påkomande tilfelle."
Eg trur vi går spennande tider i møte. God lesing av grunnteksten!
Ola Svein Stugu
----------------
Ola Svein Stugu
Historisk institutt
NTNU
N-7491 Trondheim
ola.stugu_at_hf.ntnu.no
tlf. +47 73 59 82 05, fax +47 73 59 64 41,
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET