Jeg likte nedenstående innlegg fra Ola Svein Stugu godt.
Også jeg har store problemer med å forstå at norsk forskning kan utvikles
på en god måte ved hjelp av STYRING fra toppnivå. Giskes argument om at det
er behov for å endre forskningen hurtigere ved hjelp av handlekraftige
ledere på fakultets- og instituttnivå er også underlig. Desverre minner
forslaget fra Giske om å styre forskningen meg om venstresidens
politisering av forskningen på 70-tallet, det jeg har lært om forholdene i
Sovjetunionen og i nasjonalsosialismens Tyskland.
Ingen historisk erfaring tyder på at det er effektivt eller fører til en
god samfunnsutvikling når forskningen styres. Det gjelder både forskning i
det privare næringsliv og den offentlig finansierte forskningen. Det som
styres i det private næringsliv, er produktutviklingen - ikke forskningen.
Hvordan lederne utpekes synes jeg er en sak for seg. Man kan godt tilsette
vitenskapelig ledere. Det praktiseres på mange gode universitet og i
bedrifter, men det gjøres ikke for å styre forskningen !! Tvert i mot
tilsettes slike for å være i stand til å fange opp og forstå hvordan ny
kunnskap (forskningsresultat) skapt av kreativet tenkende mennesker kan
påvirke og berike helheten. De tilsettes også for å inspirere og veilede
ved hjelp av faglig autoritet, ikke for å styre med formell autoritet. Det
er godt med et spenningsforhold mellom forskningens kreativitet, kritikk og
konstruksjon og den praktiske verdens realiteter - så langt jeg har
forstått historien. Det er også i samsvar med min egen erfaring med arbeid
i grenseområdet mellom universitet og samfunn.
Jeg er kjent med at historikere til stadighet utvikler vår kollektive
forståelse av fortiden. Likevel vil jeg tro at historien ikke endrer seg
hurtig og at omstillingsbehovet er moderat. Hva skal den styringsdyktige,
handlekraftige instituttleder i historie egentlig gjøre ?
Hvilke andre fag skal de handlekraftige ledere styre? Språkfagene,
Kulturkunnskap, Musikk, Matematikk, Biologi, Geologi, Idrett, Psykologi,
Husbyggingsteknikk, Prosjektstyring, Materialvitenskap, Kirurgi eller
Teknisk kybernetikk ?
Jeg kan ikke få med til å tro at et universitetsstyre vil kunne vedta (med
fornuftig utfall) hvordan slike fag bør utvikles i Norge. I så tilfelle må
det være ved hjelp av eksterne fagkomiteer som gir ledelsen råd. (Sine egne
tilsatte har man jo ikke tillit til.)
Gitt at man skaffet seg slike rådgivere: Hvem skal de være ? Jeg vil tro
svaret er professorer ved universitet i andre land, forskere i FAFO,
IT-Fornebu og andre med politikernes tillit. Situasjonen vil bli
interessant. Samtidig som forskere på norske universitet, tilsatt etter
internasjonal faglig evaluering, IKKE gis tillit til å utvikle "sine"
fagfelt i Norge, ser det ut til at Giske mener utenlandske forskere og de
som IKKE er tilsatt etter en faglig internasjonal evaluering, skal ha
samfunnets tillit. Jo mer distanse til virkeligheten på norske universitet,
jo større troverdighet.
De som i utgangspunktet IKKE har tillit skal imidlertid gjøre jobben.
Kanskje vi også vil trenge flere veiledere (som i skolen) som kan lære
forskerne å forske? Et godt alternativ vil være å legge ned universitetene.
De har jo ikke medarbeidere som er skikket til oppgaven, i følge Giske.
Man behøver imidlertid ikke kvele skapende, samvittighetsfullt arbeidende
mennesker ved å sette de under administrasjon. I Sovjet praktiserte man
deportering til Sibir for de som ikke ville gi etter for styringssignalene,
men det er vel litt drastisk i våre dager. Hva med førtidspensjonering av
de som ikke klarer å omstille seg fra sine faglige ambisjoner og tolkning
av virkelighetens behov og muligheter ? Det vil være mer humant. Da vil
universitetene kunne tilsette kreative (?), gode (?) forskere med
omstillingsevne.
Det er imidlertid lyspunkt: Hvis andre land innfører samme styringsfilosofi
som foreslått i Norge vil norske forskere kunne være med å styre
forskningen i ANDRE land. En ekspert er som kjent en som kommer utenfra. Da
slipper man også ansvaret for å gjøre jobben :-)
Tore R. Jørgensen
Mitt At 09:38 12.03.01 +0100, Ola Svein Stugu wrote:
>Dagbladet refererte i går Stoltenberg, som omtala reformen i høgare
>utdanning som "høyskolereformen". Det er truleg ein "slip of the tongue",
>sidan reformen også vitterleg gjeld universiteta, inkludert dei frie
>studia, men det fortel nok ein del om kva slags utdanningsideal som ligg i
>botn for reformen. Eg har sett på det utdraget frå meldinga som vart sendt
>ut på NTNU debatt fredag, og tenkt litt på kva det vil innebere for mitt
>institutt, Historisk, som forvaltar eit stort, etablert humanistisk fag.
>
>Utdrag fra
>
>St.meld. nr. 27 (2000-2001)
>"Gjør din plikt - Krev din rett" Kvalitetsreform av høyere utdanning"
>
>http://odin.dep.no/kuf/norsk/publ/stmeld/014001-040004/index-hov010-b-n-a.html
>
> >10.3.4 Bedre faglig ledelse
> >
> >Institusjonene må ha en god faglig ledelse for å bruke de samlede ressursene
> >effektivt slik at man oppnår kvalitet i all virksomhet og kan gjennomføre
> >institusjonens strategi. God faglig ledelse er også viktig for omstilling
> >til nye behov og krav og for å styrke institusjonens undervisning og
> >forskning. En sterkere faglig ledelse skal ikke innebære styring av den
> >faglige dialog og diskurs og inngripen i den akademiske frihet, men er tvert
> >imot en forutsetning for at institusjonene skal kunne oppfylle sine oppgaver
> >som en viktig samfunnsinstitusjon.
> >
>
>Det synest svært vanskeleg å få til ei styrt "omstilling til nye behov og
>krav..." utan å gripe inn i den faglege verksemda og prøve å styre ho i
>bestemte retningar, og bort frå andre. Slik uttrykket "akademisk frihet"
>er brukt her, er det tømt for reelt innhald og redusert til ein retorisk
>floskel.
>
> >
> >Virksomheten på det enkelte institutt og avdeling er det som avgjør
> >institusjonenes kvalitet. Det er her den faglige virksomheten foregår. Det
> >er her hovedmengden av tiltak som sikrer og utvikler kvaliteten på
> >undervisning og forskning må gjennomføres. Departementet mener at dagens
> >modell ikke gir tilstrekkelig faglig ledelse. Forskningsevalueringer viser
> >at kvaliteten på miljøene er ujevn, og at flere miljøer ikke holder god nok
> >standard. Blant de problemene som har vært trukket fram i evalueringene har
> >vært manglende faglig ledelse og fragmenterte forskningsprofiler.
> >
>
>Kva vil dette seie, overført til Historisk institutt? Sannsynlegvis vil
>eit institutt der folk i det siste har forska på så sprikande felt som
>rettsordningar i middelalderen, akademiske regime i øst-sentraleuropa
>under statssosialismen, handelsborgarskap i Trondheim på 1700-talet,
>afrikansk høvdingemakt, norske tilnærmingar til vesteuropeisk integrasjon,
>teknologisk kompetanseoppbygging, daglegliv i nordiske skogsbygder for å
>nemne nokre eksempel, vere eit glanseksempel på ein fragmentert
>forskningsprofil, og dermed per definisjon lågstandardforskning. Her
>trengs det tydelegvis eit krafttak i retning fagleg likeretting for å heve
>kvalitetsstandarden ved instituttet, om vi skal ta formuleringane på
>alvor. Kven skal bestemme den retninga verksemda skal spissast i?
>
> >
> >Det er en lederoppgave å styre ressursdisponeringen og sørge for
> >kvalitetssikring av både undervisning og forskning. Lederen må ha
> >tilstrekkelig lederkompetanse til å sørge for en god utnyttelse av
> >personalet, samt ha nødvendig formell myndighet til å kunne lede en
> >endringsprosess. Samtidig må lederen ha faglig legitimitet. En styrking av
> >instituttlederens rolle innebærer også at ansvaret for bedre oppfølging av
> >studentene blir vektlagt i større grad.
> >
>
>Til å "lede en endringsprosess" ved instituttet trengst med andre ord ei
>sterk hand. Men eg har vondt for å sjå kven av mine kolleger som vil
>tillegge seg sjølv "tilstrekkeleg lederkompetanse" kopla med "faglig
>legitimitet" til å fronte ei slik oppgåve. Det vil vere å be om å bli
>fagleg akterutsegla og sosialt isolert på ein og same gong.
>
> >
> >Etter departementets vurdering vil det derfor være viktig å etablere
> >ordninger for god faglig ledelse på grunnivået. Departementet foreslår
> >derfor at ledere på institutt- og fakultets-/avdelingsnivå ansettes i
> >åremålsstilling, og at de skal være både faglig og administrativt
> >ansvarlige. Den som innehar stillingen, må få anledning til å besitte flere
> >og mer effektive styringsvirkemidler, samtidig som stillingen også bør
> >knyttes til mer attraktive lønns- og arbeidsvilkår, blant annet i forhold
> >til forskningsarbeid. Tilsetting og utforming av arbeidsoppgaver og
> >resultatmål skal tilligge institusjonenes sentrale ledelse, og vil utgjøre
> >et viktig strategisk styringsmiddel for institusjonens styre. Det må legges
> >vekt på lederegenskaper, evne til strategisk tenkning og at faglig leder bør
> >være en person med betydelig vitenskapelig erfaring og legitimitet i
> >fagmiljøene. Institusjonene bør også utforme gode lederutviklingsopplegg.
> >
>
>Eg har begynt å tenke litt på nokre formuleringar som bør inn i
>stillingsutlysinga. Som ein ser, inkluderer det tilvising til ein ny
>stabsfunksjon som eg trur det vil bli nødvendig å innføre ved universitetet:
> "Den som blir tilsett, vil møte spennande og utfordrande
> arbeidsoppgåver i eit allsidig, velkvalifisert arbeidsmiljø. Store
> diplomatiske evner, lang erfaring i alliansebygging, sterk sjølvtillit og
> elefanthud er nødvendige eigenskapar for stillinga. Det er på sentralt
> hald oppretta eit team for psykiatrisk krisehjelp i påkomande tilfelle."
>
>
>Eg trur vi går spennande tider i møte. God lesing av grunnteksten!
>
>Ola Svein Stugu
>----------------
>Ola Svein Stugu
>Historisk institutt
>NTNU
>N-7491 Trondheim
>ola.stugu_at_hf.ntnu.no
>tlf. +47 73 59 82 05, fax +47 73 59 64 41,
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET