At 13:00 05.10.00 +0200, Bård Kjos wrote:
>havard.r.ottesen_at_ac.com wrote:
> >
> > De eksternes rolle er aa komme med innspill
> > fra 'eierene' av universitetet (altsaa samfunnet).
>
>En av de viktigste skillelinjene i debatten går vel faktisk på om man i det
>hele tatt kan/skal snakke om at noe(n) "eier" et universitet, eller om det
>er selveiet (les: selvstyrt).
>
>Dagens vinder blåser i retning av at man generelt forventer et eierskap til
>de(m) man bevilger penger til. Altså: Når samfunnet bevilger penger til
>universitetet, så forventer man også å kunne styre dets aktiviteter.
"Vinder som blåser" skal man ikke uten videre vende kappen etter. Som
Kjos riktig påpeker:
>Det MÅ imidlertid ikke være slik. Domstolene er kanskje det beste eksemplet
>på at man bevilger penger til et organ man deretter ikke kan instruere.
>Statens bevilgninger til U-land BURDE kanskje være eksempler på det samme,
>og våre private donasjoner til veldedige formål er vel slike eksempler. Det
>kunne altså godt være slik at samfunnet bevilget penger til universitetene
>UTEN å ha styring med hvordan pengene ble benyttet, ut i fra en tillit til
>at universitetet selv var det organ som var best skikket til å vurdere hva
>pengene burde brukes til.
Godt poeng. Professor Johan P. Olsen, ARENA, sier det slik:
>Den akademiske friheten og det kollegiale selvstyret er det moderne,
> forskningsbaserte universitetets konstituerende prinsipp. Styringsorganene, med
> et akademisk kollegium og en rektor valgt av og blant de ansatte som øverste
> organ, er en hjelpestruktur for den faglige virksomheten. Den prinsippielle
> begrunnelsen for selvstyret er at institusjonen tjener samfunnet best gjennom sin
> autonomi. Demokratiet er avhengig av objektiv kunnskap. Kritisk rasjonalitet,
> med systematisk søking etter sannhet og sikring av faglig kvalitet, fungerer best
> på en viss avstand fra politiske- og andre maktsentra. Fordi universitetet har
> streng kvalitetskontroll i sin rekruttering, og fordi nykommere vil bli sosialisert
> til vitenskapens normer og roller, er behovet for ytre styring og kontroll lite.
> Fornyelse sikres gjennom den sterke indre dynamikken som ligger i
> vitenskapelige disipliner og forskernes internasjonale samarbeid og konkurranse.
fra <http://www.arena.uio.no/nor_publications/wp00_20.htm>
Tilbake til Kjos, som fortsetter:
>I dag er vel situasjonen den at samfunnet MENER at universitetene ikke
>bruker pengene slik de bør brukes.
Jeg har ennå til gode å få dokumentert at "samfunnet" mener dette. Det eneste
jeg har sett utenom Mjøs-utvalget er innspill fra
næringslivslobbyen (Dag Flaa f.eks.), som vil ha større styring med
forskningsvirksomheten. Er disse særinteressene det du mener med
"samfunnet"? Og bør vi ikke være meget omhyggelige med å ikke gå i fella
når de samme særinteresser ønsker å bli oppfattet som synonyme med
"samfunnet"?
>I det minste er man redd for at så vil
>skje - i nær framtid. Derfor også ønsket om å "hjelpe" universitetene til en
>"riktigere" pengebruk.
>
>Om samfunnets ideer om (mer) riktig pengebruk var riktig, vil tiden vise.
Jeg for min del har ennå ikke hørt noe fra "samfunnet" om hva universitetene gjør
galt -- "samfunnet" da definert slik de fleste av oss oppfatter begrepet.
Trond Andresen
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET