Tore Jørgensen svarer meg i et innlegg den 12. september. Før jeg går inn på
hans svar, vil jeg benytte anledningen til å rose Jørgensen for at han i det
hele tatt *deltar* i debatt i NTNU-miljøet. At han i tillegg gjør dette som
administrativt ansatt, er desto mer prisverdig.
(For normen ved dette universitetet er man holder kjeft. Hvis NTNU får en
styringsform og en bedrifts"kultur" som blir mer og mer lik den vi finner i
private konserner, kan man derfor si at dette er lønn som fortjent -- de aller
fleste trekker på skuldrene og velger å se en annen vei, mens
framtida bestemmes. Jeg ser virkelig fram til sytinga ved NTNU om fem år:
"Hadde jeg visst dette, ville jeg jo aldri ha gått inn for......jeg stolte
jo på at.......men de sa jo ikke det.......osv:")
Så til vår diskusjon.
At 17:49 12.09.00 +0000, Tore R. Jorgensen wrote:
>Kampen om historien er interessant og viktig !!
>
>Mange som ser ut til å ha være tjent med et selektivt utvalg av
>informasjon. Det Slagstad unnlater å minne om (i følge utdraget) var at
>universitetene var ledet av professorene.
Det tror jeg neppe var i bevisst manipulatorisk hensikt. Det er nok heller
slik at Slagstad beregner sitt publikum, hvor alle veit at professorstyret
(eller "-veldet") gjaldt inntil 80-tallet (når nøyaktig ble det avskaffet,
husker ikke i farten?)
>De var Embedsmenn som avla sin ed
>til Kongen og forfatningen. I korthet gikk det ut på at de som Embedsmenn
>var en del av forvaltningen. Professorene hadde ansvar og myndighet til å
>opptre på statens vegne. Hvorfor skulle en annen del av forvaltningen
>(departementene) styre enn annen del (universitetet)? Professorenes
>posisjon som Embedsmenn med makt var ikke godt likt av alle. I kraft av
>sitt embete og makt definerte professorene hva som var rett og gal kunnskap
>i Norge. Man må nesten ha opplevd diskusjoner med de som er oppdratt i god
>embetsmannstradisjon i Oslo for å forstå den selvfølgelige autoritet (noen
>vil si arroganse) disse hadde. Slagstad kaller dette universitetets
>liberale form. Ham om det.
Igjen må jeg spekulere om Slagstads beveggrunner, men jeg tror kanskje
han ikke valgte å fokusere på dette aspektet fordi han anser det som
temmelig sekundært i Mjøs-debatten. Når poenget er spørsmålet om
universitetenes autonomi (sjølstyre), er det sekundært om dette utøves av
det øverste akademiske personalet *aleine*, eller av et mer representativt
sammensatt utvalg av ansatte. For ordens skyld: Jeg er for den siste
varianten.
Det er også sekundært om professorene er *embetsmenn* eller ikke, slik jeg
ser det.
Jeg slutter meg til professor Johan P. Olsen, ARENA, som sier det
slik:
>....
>Den akademiske friheten og det kollegiale selvstyret er det moderne,
> forskningsbaserte universitetets konstituerende prinsipp. Styringsorganene, med
> et akademisk kollegium og en rektor valgt av og blant de ansatte som øverste
> organ, er en hjelpestruktur for den faglige virksomheten. Den prinsippielle
> begrunnelsen for selvstyret er at institusjonen tjener samfunnet best gjennom sin
> autonomi. Demokratiet er avhengig av objektiv kunnskap. Kritisk rasjonalitet,
> med systematisk søking etter sannhet og sikring av faglig kvalitet, fungerer best
> på en viss avstand fra politiske- og andre maktsentra. Fordi universitetet har
> streng kvalitetskontroll i sin rekruttering, og fordi nykommere vil bli sosialisert
> til vitenskapens normer og roller, er behovet for ytre styring og kontroll lite.
> Fornyelse sikres gjennom den sterke indre dynamikken som ligger i
> vitenskapelige disipliner og forskernes internasjonale samarbeid og konkurranse.
>.....
(fra http://www.sv.uio.no/arena/nor_publications/wp00_20.htm )
Jørgensen sier:
>Det interessante synes jeg i denne sammenheng er imidlertid
>70-tallsopprøret mot Professorveldet, Embedsmannsuniversitetet og andre
>autoriteter. Hvem gjorde opprør i Kulturrevolusjonens navn ? Skulle ikke
>folket ta og ha makta ? Skulle ikke autoritetene styres av andre enn seg
>selv ? Det forbauser meg at nettopp 70-tallets opprørere (ml-bevegelsen og
>andre venstreradikale) nå ser ut til både å bruke embetstiden som ideal og
>er de som vil at vitenskapelig tilsatte ikke skal kikkes i kortene.
Jeg tror dette skulle være (indirekte) besvart ovenfor. La meg bare føye til
at de som skal "kikke i kortene" som Jørgensen så uskyldig formulerer det, i
praksis er (viser seg å bli) den multinasjonale storkapitalen*. For enda et
aktuelt eksempel på hvilken vei det bærer (hvis man ikke greier å stoppe
denne utviklinga, noe som krever en mobilisering blant universitetenes
ansatte og andre utafor akademia -- studentene har jeg avskrevet) , se THE
GUARDIAN, mandag 11.september,
http://www.booksunlimited.co.uk/extracts/story/0,6761,367144,00.html
som omtaler det stadig sterkere kommersielle grepet om britiske
universiteter, og det økende innslag av "corporate culture" der.
Trond Andresen
*Unnskyld uttrykket, Bård Kjos, men du skjønner vel hva jeg mener.....
;-)
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET