Kampen om historien er interessant og viktig !!
Mange som ser ut til å ha være tjent med et selektivt utvalg av
informasjon. Det Slagestad unnlater å minne om (i følge utdraget) var at
universitetene var ledet av professorene. De var Embedsmenn som avla sin ed
til Kongen og forfatningen. I korthet gikk det ut på at de som Embedsmenn
var en del av forvaltningen. Professorene hadde ansvar og myndighet til å
opptre på statens vegne. Hvorfor skulle en annen del av forvaltningen
(departementene) styre enn annen del (universitetet)? Professorenes
posisjon som Embedsmenn med makt var ikke godt likt av alle. I kraft av
sitt embete og makt definerte professorene hva som var rett og gal kunnskap
i Norge. Man må nesten ha opplevd diskusjoner med de som er oppdratt i god
embetsmannstradisjon i Oslo for å forstå den selvfølgelige autoritet (noen
vil si arroganse) disse hadde. Slagestad kaller dette universitetets
liberale form. Ham om det.
Det andre som utelates var diskusjonen rundt årsskiftet om etableringen av
NHH og NTH. Et av de viktige argumentene var at disse burde ligge utenom
Oslo slik at de kunne etablere en annen universitetskultur enn
Embedsmannskolen i Oslo. Slik ble det også. NHH og NTH ble mindre
embedsmannsaktige enn UiO. Min opplevelse av NTH-kulturen var at de
vitenskaplig tilsatte følte en personlig forpliktelse til å yte etter beste
evne i samsvar med behov i det samfunnet (industri og forvaltning) de var
en del av. Noen lyktes godt, andre mindre godt som naturlig er.
Det interessante synes jeg i denne sammenheng er imidlertid
70-tallsopprøret mot Professorveldet, Embedsmannsuniversitetet og andre
autoriteter. Hvem gjorde opprør i Kulturrevolusjonens navn ? Skulle ikke
folket ta og ha makta ? Skulle ikke autoritetene styres av andre enn seg
selv ? Det forbauser meg at nettopp 70-tallets opprørere (ml-bevegelsen og
andre venstreradikale) nå ser ut til både å bruke embetstiden som ideal og
er de som vil at vitenskapelig tilsatte ikke skal kikkes i kortene. Skjønt,
det forbauser meg ikke. Også de var tilhenger av mindretallets diktatur (i
en overgangsfase). De ville bare utgjøre mindretallet med makt.
For å gjøre det klart: For min del mener jeg det er svært viktig og
rasjonelt at forskningen er fri. Det er en frihet med ansvar overfor
samfunnet rundt om å yte i samsvar med kravene en tøff internasjonal
universitetskultur. De som betaler regningen bør også få lov til å bestemme
på hvilke områder de vil finansiere langsiktig, fri forskning. Ingen vil
være tjent med at forskere skal ha en friplass til å gjøre hva de vil uten
følte forpliktelser hverken overfor samfunnet eller kravene i en
internasjonal forskerverden. Jeg tror det er sunnt og godt for forskere å
bryne seg på omverdenen enten det er stat, industri, eksterne
styremedlemmer eller vanlige folk.
Tross alt hadde embedsprofessorene både rettigheter, ansvar og myndighet.
Forskere kun med rettigheter kan fort bli uinteressante.
Tore R. Jørgensen
At 22:57 10.09.00 +0200, Trond Andresen wrote:
>Et aktuelt utdrag fra Rune Slagstads tale ved Universitet i Tromsø
>sitt årsmøte, for de som ikke orket å lese hele:
>
> >......
> >Universitetet fant sin moderne liberale form i den neste fase, som fikk
> >sitt sentrum i den store universitetsreformen av 1905. I årene forut for
> >1905 var det grupper som både ville markedsliberalisere og politisere
> >Universitetet. I Morgenbladet ble det tatt til orde for en "Moderniseren af
> >Universitetet". Det kunne frigjøres fra "det fordærvelige Selvstyre" for en
> >billig penge ved å la studentene betale for forelesningene og billigere
> >privatdosenter konkurrere med de faste professorer. Dessuten burde
> >flertallet i Universitetets styrende organ komme utenfra. - På
> >regjeringshold ville en på sin side politisere Universitetet ved å innsette
> >departementet som et "overstyre", som bl.a. skulle godkjenne
> >undervisningsopplegg m.v.
> >
> >Vi kan nå om dagen markere et omtrentlig 100-årsjubileum for disse
> >forestillingene. Forrige gang var det professor Waldemar Brøgger som rykket
> >ut mot denne blandingen av markedsliberalisme og departemental overstyring.
> >
> >Motstanden fra Brøgger og hans akademiske krets ga for det første
> >Universitetet en ny, liberal konstitusjon, samme år som landet ved
> >unionsoppløsningen fikk sin reviderte konstitusjon. Reformen innebar en
> >institusjonalisering av prinsippet om den akademiske selvforvaltning med
> >rektor i spissen for Det akademiske kollegium som Universitetets øverste
> >organ. Universitetet ble som offentlig samfunnsinstitusjon plassert på
> >armlengdes avstand fra de politiske myndigheter - og næringsliv. Dette
> >arrangement er en grunnpilar i den akademiske frihet som i dag foreslås
> >avviklet ved et eksternt styreflertall ved universitetene.
> >......
>
>Det gjelder jo å være moderne til krampa tar en, og det gjør man
>ved å reise disse grensesprengende reformforslag fra før 1905 på
>nytt.
>
>Trond Andresen
>
>
>
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET