Re: Tjenestevei

From: Helge Redvald Skullerud (Helge.Skullerud_at_phys.ntnu.no)
Date: 14-06-00


At 11:54 14.06.00 +0200, Tore Jørgensen wrote:
>
>Etter mitt syn MÅ Universitetsdirektøren ha det fulle og hele ansvar for å
>informere og legge saker fram for Kollegiet.
>
>Jeg får en følelse av at Trond Andresen ikke fullt ut forstår alvoret når
>han oppfordrer ansatte til å uttrykke mistillit til Universitetsdirektøren
>eller andre av sine overordnede om så alvorlige saker at det grenser til
>grunnlag for oppsigelse.

Tore Jørgensen skal ha takk for å formulere seg så klart:
Hvis de ansatte måtte ha sterke meninger på tvers av hva ledelsen måtte
ha, og uttrykker dette i klartektst, må de forstå at de kan bli oppsagt.

Dette har vi sett praktisert igjen og igjen - i offentlige såvel som
private bedrifter:
Prinsippet om "tjenestevei" benyttes til å forhindre at eierne (for
eksempel fylkesting, departement eller storting) får opplysninger som
ikke passer "oberstnivået".
"Tjenestevei-prinsippet" benyttes således svært ofte av "oberstnivået"
for å forhindre at "kapteinene" refererer for "generalene" hva oberstene
måtte foreta seg av uheldige ting.
I militær-systemet har man i tillegg systemet at alle dokumenter som
opplyser om tabber, rutinemessig hemmeligstemples - dermed er det
forræderi [mot landet - eller obersten?] å gå ut med avsløringer.

I andre institusjoner i Trondheim har prinsippet om at den som går ut
offentlig med opplysninger om tabber og uheldige avgjørelser, blitt ført
så langt at bare tillitsvalgte for fagforbundene tør gå ut med dem.
Og også tillitsvalgt har (for noen år siden, på RIT, i sak jeg kjenner i
noe detalj) blitt kalt inn på teppet og truet med oppsigelse - stikk i
strid med avtaleverket - men makta rår, og vi har mange eksempler på at
"ubehagelige" tillitsvalgte er mobbet bort av ledelsen.

Personlig ser jeg ingen grunn til å holde meg til tjenestevei når der
foregår hva jeg ser som klanderverdige forhold.
Jeg er ansatt av Kong Olav - og er lojal overfor Kongen.
Hvis fakultets- eller universitetsledelse ter seg slik at jeg ser det
som skadelig for landets beste, ser jeg det som min embetsplikt å meddele
det til disses overordnete.

Dette er naturligvis stikk i strid med hva lederne på disse mellomnivåene
vanligvis hevder - DER forventer man lojalitet overfor mellomnivået per se.

Nå er jeg i spesielt gunstig stilling: Så gammel at jeg igrunnen ikke har
stort av ambisjoner igjen, og dermed IKKE kan straffes for eksempel ved
at forskningsmidler uteblir. Og er som embetsmann uoppsigelig - uten av
Kongen i statsråd.
Andre må være mer forsiktige; en amerikansk undersøkelse for noen år
siden viste hvordan det gikk med "whistleblowers" i både offentlige
og private bedrifter - "whistleblowers" er personer som avslører
misligheter.
I private bedrifter var de i middel kasta ut etter tre månedeer.
I offentlige bedrifter gikk det i middel ni måneder.
Mens de som hadde begått mislighetene, i svært mange tilfelle fikk
fortsette som før.
Jeg tør anta at dette er noenlunde korrekt beskrivelse også i vårt
land - de som har litt innsikt i våre universitetsmiljøer vil nok¨
finne eksempler også derfra.

Helge Skullerud



This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET