Jeg synes denne debatten som også pågår i Universitetsavisa, er viktig.
Virkeligheten kan jo forstås og tolkes på ulik måte.
Etter mitt syn MÅ Universitetsdirektøren ha det fulle og hele ansvar for å
informere og legge saker fram for Kollegiet. Jeg har lite kjennskap til
hvordan dagens praksis er så mitt innlegg får være en generell kommentar.
Det kan høres merkelig ut, men jeg mener Trond Andresen og
Universitetsdirektøren har felles interesser. De som vil vite hvorfor kan
lese videre. Advarsel: Innlegget er relativt langt.
Saken kan sees på en "enkel" måte. En organisasjon kan velge å frata
toppledelsen avsvaret for fullstendig og god saksbehandling ved å basere
seg på at Styret får noe informasjon fra ledelsen og noe fra andre kilder,
for eksempel ulike saksbehandlere. Vil U.dir. da være sikret at
saksbehandlere fremlegger all informasjon i saksbehandlingen eller kan
disse basere seg på å "konkurrere" med U.dir. om saksfremlegg til Styret?
Særlig effektivt vil det ikke bli og ledelsen kan hverken bli god eller
ansvarlig. Et slikt system er ikke uvanlig i organisasjoner med intriger og
interne maktkamper. (Jfr. Styrebehandlingen av mobiltelefoni i Telianor som
ble grunnlaget for skilsmissen).
En kan også se på spørsmålet mer alvorlig. Alle ansatte som er involvert i
en sak, skal fremme alle sine informasjoner og vuderinger i
saksbehandlingen slik at Kollegiet får et komplett dokument til behandling.
Dokumentet som legges fram for Kollegiet, skal inneholde all relevant
informasjon (etter Universitetsdirektørens ansvarlige skjønn) for at
Kollegiet skal kunne fatte et vedtak på godt og saklig grunnlag. Det er
ikke god forvaltningsskikk å gjøre et bevisst utvalg av informasjon eller
argumenter for å forlede Kollegiet til å fatte bestemte vedtak.
Innstillingen fra Universitetsdirektøren må også inneholde et forslag til
vedtak: en konklusjon på saksbehandlingen.
I konklusjonen foretas et skjønn og man kan som kjent utvise ulikt eller
dårlig skjønn uten at det er straffbart. Når all relevant informasjon
foreligger har Kollegiet et selvstendig grunnlag til å foreta et annet
skjønn enn det inviteres til i forslag til vedtak.
Slik opplever jeg at prof. Bernt sier det bør være. U.dir. sier også at
slik saksbehandling er hennes ønske og den praksis som etterstrebes. U.dir.
sin holdning synes jeg er naturlig. Det gir en nødvendig trygghet for en
toppleder å ha Styrets vedtak i ryggen - når vedtaket er fattet på et
tilfredsstillende grunnlag.
Slik praksis i saksbehandlingen er også nødvendig for at U.dir (og Rektor)
skal kunne ha trygghet for at saksbehandlere etablerer et godt
vurderingsgrunnlag OGSÅ for Universitetsdirektøren (og Rektor), ikke bare
for Kollegiet. Det vil være ødeleggende for en U.dir. IKKE å ha tillit til
at saksfremlegg er slik de bør være. (Her har Trond Andresen og U.dir.
felles interesse.)
Dersom ansatte mener at relevant, viktig informasjon av betyding for
Kollegiets behandling av en sak, ikke fremlegges for Kollegiet er det meget
alvorlig både for den som fremmer påstanden og for de som eventuelt er
ansvarlig for at slik informasjon ikke fremlegges. Den ansatte hevder da at
Kollegiet ikke bør ha tillit til Universitetsdirektørens saksfremlegg. De
hevder implisitt at Kollegiet ikke bør ha tillit til Universitetsdirektøren
eller videreført: de saksansvarlige som lager saksinnstillinger for
Universitetsdirektøren. Derfor er det meget naturlig at ansatte bør tenke
seg meget godt om FØR de velger å informere kollegierepresentanter med
påstand om at Kollegiet ikke informeres etter regler for god
forvaltningsskikk. Dersom det er uklarhet om U.dir. sitt ansvar for fullt
ut å informere Kollegiet kan heller ikke Kollegiet gjøre U.dir. ansvarlig
for eventuelle mangler i saksinnstillingene. (Dette er det andre punktet
hvor jeg mener Trond Andresen og U.dir. har felles interesser: Klart og
tydelig ansvar for at Kollegiet får den informasjon de skal ha. På sin side
kan U.dir. etablere et klart og tydelig ansvar i administrasjonen for at
U.dir. får den informasjon U.dir. er avhengig av.)
Dersom saksbehandlere ikke deler Universitetsdirektørens konklusjoner og
skjønn (forslag til vedtak) i en sak får de vurdere om de vil drive
politikk på tvers av Universitetsdirektørens syn. (At institutt- og
fakultetsledere driver politikk og kan kritisere administrasjonens skjønn
er slik det må være. De inngår ikke i U.dir. sin stab, skal fremme sine
enheters interesser og har ikke ansvar for saksbehandling.) Vanligvis vil
ansatte i administrasjonen enten akseptere ledelsens skjønn (selv om de er
uenige) eller finne seg annet arbeid. Å konkurrere med sine lederes
innstillinger til Kollegiet i VIKTIGE saker er ikke godt for noen. De
fleste kan leve med "dumme" vedtak i de mindre viktige sakene. Imidlertid
er det ikke så alvorlig å kritisere et skjønn som å påstå at det fremlegges
feil eller mangelfull informasjon. Det siste kan være tjenesteforsømmelse.
Jeg får en følelse av at Trond Andresen ikke fullt ut forstår alvoret når
han oppfordrer ansatte til å uttrykke mistillit til Universitetsdirektøren
eller andre av sine overordnede om så alvorlige saker at det grenser til
grunnlag for oppsigelse. Både de som bevisst foretar tjenesteforsømmelse
eller ansatte som feilaktig påstår at det begås tjenesteforsømmelse, er i
en meget alvorlig situasjon. Når ansatte velger IKKE å stå fram med slike
påstander kan det både være fordi de ikke har dekning for påstandene eller
fordi de IKKE ser seg i stand til å ta den personlige belastningen det er å
bli ansvarlige for en svært alvorlig sak for de det måtte gjelde. Når det
ikke foreligger hold i påstander bør det ikke videreformidles fra "anonyme
kilder". Det siste må respekteres.
Når Kollegiemedlemmene fører tilsyn bør de også ta inn over seg
konsekvensene dersom deres tilsyn tilsier at de ikke kan ha tillit til
Universitetsdirektøren eller NTNUs administrasjon. Slik jeg forstår det er
de fleste i Kollegiet fullt ut klar over alvoret i disse sakene og handler
der etter ved å opptre i tillit til at saksfremleggene er slik de bør være.
Inntil det viser seg at det eventuelt foreligger konkrete saker hvor det
påvises at Kollegiet er ført bak lyset, er ingen tjent med halvkvedede og
halvoffentlige påstander og diskusjoner. Tilsyn bør foregå i det stille til
det eventuelt er konkrete saker hvor det kan påvises bevisste feil.
I motsetning til Trond mener jeg det gir sikkerhet og er betryggende for
alle ansatte i administrasjonen at U.dir. følger prinsippene for god
forvaltning og saksbehandling fullt ut. Da får vi ryddighet i ansvar i
administrasjonen. Det vi er tjent med, inklusive U.dir. og Trond Andresen,
og spesielt oss vanlige tilsatte i administrative stillinger. Vi får da
også trygghet til å kunne ta opp konkrete saker hvor det måtte oppleves at
det foregår brudd på god forvaltningsskikk. Ryddighet om ansvar er en
forutsetning for å kunne påvise hvem som måtte være ansvarlig for for å
bryte god forvaltningsskikk og derved gjøre ansvar gjeldende. Bare de som
bryter god forvaltningsskikk er tjent med uklare ansvarsforhold.
Tore R. Jørgensen
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET