Du setter den ene siden av saken på en tydelig spiss Helge.
For min del tror jeg hverken NTNU, Universitetsdirektør eller ansatte er
tjent med en administrasjon som fungerer slik du påpeker at enkelte regimer
gjør både i privat og offentlig virksomhet. Slik var det i Sovjet-regimet i
følge enkelte av mine venner derfra. At slik praksis ikke er knyttet til
nasjonalitet eller rase er Gardemosaken, IT-Fornebu og andre viktige saker
i Norge gode eksempler på.
Jeg mener det både er uproduktivt og udemokratisk at besluttende organ ikke
får all relevant informasjon og synspunkt når de tar beslutninger. En god
og produktiv organisasjon vil være tjent med at eventuelle
motforestillinger i en sak er kjent FØR og senest NÅR det tas beslutninger.
Virkemiddelet for å motvirke den sitasjonen du beskriver er etter mitt syn
å ha klare ansvarsforhold. Da går jeg ut fra at Kollegiet ønsker å ha all
relevant informasjon og ulike synspunkt på bordet når det tas beslutninger.
Mitt poeng er at det etter normale forvaltningsprinsipp grenser til
grunnlag for oppsigelse dersom noen gjør et bevisst utvalg av informasjon
eller argumenter for å forlede Kollegiet til å fatte bestemte vedtak (enn
det ellers ikke ville gjort dersom Kollegiet hadde full informasjon i
saken). Grunnlaget for oppsigelse ville da gjelde de som feilinformerer
Kollegiet, ikke de som ha avvikende syn eller som måtte påpeke at "uønsket"
informasjon er fjernet fra saken.
Klare ansvarsforhold er etter mitt syn den beste sikkerhet for at det
praktiseres god forvaltningsskikk. Det gir også en trygg arbeidsplass for
de ansatte når en har en ledelse som ønsker en åpen og god sakbehandling.
Jeg går ut fra at Universitetsdirektøren (og Rektor) ønsker slik
saksbehandling.
Hvis det er slik ved NTNU som Helge hevder det er enkelte steder i verden
(at "oberstnivået"
forhindrer at "kapteinene" refererer for "generalene" hva oberstene måtte
foreta seg av uheldige ting), har U.dir. en vanskelig ryddejobb.
Jeg synes også det er viktig at ansatte ikke bør kunne fremme alvorlige
påstander om andre uten å bære konsekvensene av det dersom påstandene er feil.
Tore R. Jørgensen
At 14:09 14.06.00 +0200, Helge Redvald Skullerud wrote:
>At 11:54 14.06.00 +0200, Tore Jørgensen wrote:
>>
>>Etter mitt syn MÅ Universitetsdirektøren ha det fulle og hele ansvar for å
>>informere og legge saker fram for Kollegiet.
>>
>>Jeg får en følelse av at Trond Andresen ikke fullt ut forstår alvoret når
>>han oppfordrer ansatte til å uttrykke mistillit til Universitetsdirektøren
>>eller andre av sine overordnede om så alvorlige saker at det grenser til
>>grunnlag for oppsigelse.
>
>Tore Jørgensen skal ha takk for å formulere seg så klart:
>Hvis de ansatte måtte ha sterke meninger på tvers av hva ledelsen måtte
>ha, og uttrykker dette i klartektst, må de forstå at de kan bli oppsagt.
>
>Dette har vi sett praktisert igjen og igjen - i offentlige såvel som
>private bedrifter:
>Prinsippet om "tjenestevei" benyttes til å forhindre at eierne (for
>eksempel fylkesting, departement eller storting) får opplysninger som
>ikke passer "oberstnivået".
>"Tjenestevei-prinsippet" benyttes således svært ofte av "oberstnivået"
>for å forhindre at "kapteinene" refererer for "generalene" hva oberstene
>måtte foreta seg av uheldige ting.
>I militær-systemet har man i tillegg systemet at alle dokumenter som
>opplyser om tabber, rutinemessig hemmeligstemples - dermed er det
>forræderi [mot landet - eller obersten?] å gå ut med avsløringer.
>
>I andre institusjoner i Trondheim har prinsippet om at den som går ut
>offentlig med opplysninger om tabber og uheldige avgjørelser, blitt ført
>så langt at bare tillitsvalgte for fagforbundene tør gå ut med dem.
>Og også tillitsvalgt har (for noen år siden, på RIT, i sak jeg kjenner i
>noe detalj) blitt kalt inn på teppet og truet med oppsigelse - stikk i
>strid med avtaleverket - men makta rår, og vi har mange eksempler på at
>"ubehagelige" tillitsvalgte er mobbet bort av ledelsen.
>
>Personlig ser jeg ingen grunn til å holde meg til tjenestevei når der
>foregår hva jeg ser som klanderverdige forhold.
>Jeg er ansatt av Kong Olav - og er lojal overfor Kongen.
>Hvis fakultets- eller universitetsledelse ter seg slik at jeg ser det
>som skadelig for landets beste, ser jeg det som min embetsplikt å meddele
>det til disses overordnete.
>
>Dette er naturligvis stikk i strid med hva lederne på disse mellomnivåene
>vanligvis hevder - DER forventer man lojalitet overfor mellomnivået per se.
>
>Nå er jeg i spesielt gunstig stilling: Så gammel at jeg igrunnen ikke har
>stort av ambisjoner igjen, og dermed IKKE kan straffes for eksempel ved
>at forskningsmidler uteblir. Og er som embetsmann uoppsigelig - uten av
>Kongen i statsråd.
>Andre må være mer forsiktige; en amerikansk undersøkelse for noen år
>siden viste hvordan det gikk med "whistleblowers" i både offentlige
>og private bedrifter - "whistleblowers" er personer som avslører
>misligheter.
>I private bedrifter var de i middel kasta ut etter tre månedeer.
>I offentlige bedrifter gikk det i middel ni måneder.
>Mens de som hadde begått mislighetene, i svært mange tilfelle fikk
>fortsette som før.
>Jeg tør anta at dette er noenlunde korrekt beskrivelse også i vårt
>land - de som har litt innsikt i våre universitetsmiljøer vil nok¨
>finne eksempler også derfra.
>
>Helge Skullerud
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET