Amatørisme og (forsøk på) prokurator-knep i kollegiet.
******************************************
Dette er tredje melding fra meg med kommentarer etter kollegiets møte på
tirsdag 24/1. Den dreier seg om en helt unødvendig konflikt som oppsto under
et "eventuelt"-punkt. (Universitetsavisas reporter hadde da forlatt møtet,
ellers hadde de vel rapportert om episoden.)
Bakgrunnen er som følger: Kollegiemøtene har alltid et "eventuelt"-punkt,
hjemlet i forretningsorden for kollegiet (se pkt. 2, avsnitt 4 i
forretningsordenen som er gjengitt i sin helhet nedenfor). Jeg ønsket under
"eventuelt" å orientere om det brev jeg har sendt Universitetsdirektøren om
det jeg mener er uakseptable truseler mot NTNU-ansatte (ved Reprosentralen),
omtalt nylig i dette forum, se
http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/n-d/nye/0203.html
Prosedyren for eventuelt-saker er at man melder dem ved starten av møtet,
noe jeg også gjorde. Jeg sa at jeg ville ta opp denne saka, og beskrev den
i et par setninger. Dette ble tatt til etterretning av møtet på vanlig vis
uten at noen kommenterte det, og notert som et eventuelt-punkt av møtets
sekretær, sammen med de øvrige anmeldte eventuelt-saker.
Da så "eventuelt" skulle avvikles mot slutten av møtet, fikk jeg ordet til
denne saka. Jeg informerte om at jeg hadde sendt brev til
Universitetsdirektøren, og sa at jeg mente et utsagn til de ansatte om at de
"har ett år på seg til å bevise at de kan være selvfinansierende"
er dårlig behandling av NTNU-ansatte, særlig når dette
ikke har dekning i kollegievedtak. Det eneste vedtak kollegiet har gjort i
sakens anledning, sa jeg, er å endre regnskapsreglene for Repro slik at man
kan synliggjøre kostnadene, for å kunne pris-sette tjenestene basert på det.
Dette var alt jeg sa, og som jeg ønsket å si.
Jeg hadde med andre ord ikke fremmet noe vedtaksforslag i sakens anledning,
jeg ønsket bare å få reist saka, og få protokollført at den var reist. Dette
har jeg full anledning til i følge kollegiets gjeldende forretningsorden,
som ikke forbyr representanter å ta opp hva de måtte finne viktig (det
skulle bare mangle). Den eneste begrensing er at hvis man ønsker en sak som
det skal stemmes over, må dette inn på dagsorden (pkt. 2, avsnitt 4). For min
del hadde jeg ikke noe framlegg som skulle behandles og eventuelt stemmes
over, jeg ønsket bare å gjøre oppmerksom på denne saka på møtet.
Det som så utløste konflikten, var en avsluttende bemerkning fra min side om
at protokollen ville vise at jeg hadde reist denne saka under eventuelt -
noe jeg egentlig ikke hadde trengt å si, siden enhver sak som ved starten av
møtet er varslet og inntegnet som sak til eventuelt, sjølsagt blir tatt opp,
og dermed automatisk også blir nevnt i protokollen fra møtet.
Dette falt diverse medlemmer tungt for brystet, ikke bare fordi de mente at
denne saka ikke hadde noe i kollegiet å gjøre (deres fulle rett, der er
vi altså uenige) - men også fordi de mente at det ikke skulle
framgå av protokollen at saka hadde vært reist i kollegiet!
På dette tidspunkt oppstår noe som ikke er en diskusjon om sjølve saka (som
jeg da betraktet meg ferdig med i denne omgang, siden jeg hadde fått nevnt
og referert den, noe som der og da var min eneste intensjon) - men en
prinsippdiskusjon om det skal "være tillatt å ta opp ting som ikke har noe i
kollegiet å gjøre", og om "man overhodet skal protokollere saker som ikke
har noe i kollegiet å gjøre".
En slik kombinasjon av forsøk på prokurator-knep og organisasjonsmessig
amatørisme er det lenge siden jeg har støtt på. Noen har tydeligvis ikke
oppfattet følgende prinsipper:
(1) Hvis ikke forretningsorden for et styre eksplisitt utelukker visse typer
saker under "eventuelt" (NTNU sin forretningorden gjør ikke det - den nøyer
seg med å antyde noe om hva slags saker som vil være "typiske"
eventuelt-saker - og jeg tror knapt det finnes noen styrevedtekter som
eksplisitt sier noe slikt), og de ikke foreslås avvist når de meldes inn, og
det ikke stemmes over et slikt avvisningsframlegg med flertall for å
avvise saka som et eventuelt-punkt - så må initiativtakeren få legge fram
saka under eventuelt. Og da blir den automatisk nevnt i protokollen.
(2) Hvis noen likevel skulle kreve - noe som ville være en ytterst spesiell
møtepraksis - at et eventuelt-punkt(!) skal avvises, så må sjølsagt det
faktum at noen da foreslo til dagsorden å avvise saka, og
avstemningsresultatet, protokolleres! Med andre ord: Det er plent umulig å
*usynliggjøre* et forsøk fra et styremedlem på å få reist en bestemt sak:
ENTEN vil saka bli protokollert fordi den settes opp på normalt vis under
eventuelt - ELLER så vil man måtte protokollere at det blei strid om hvorvidt
saka overhodet skulle få lov til å bli reist under eventuelt. Men da blir jo
også saka like fordømt nevnt i protokollen - som opphavet til en konflikt
rundt dagsorden! Så hvis et medlem vil ha opp ei sak som de andre ikke
ønsker opp, KAN den uansett ikke usynliggjøres i protokollen.
(3) Som om dette ikke er nok, så står det sjølsagt et hvert styremedlem
fritt til i tillegg å utforme protokolltilførsler, stemmeforklaringer o.l.
til enhver sak, hva enten det dreier seg om saka i seg sjøl, eller en
dagsorden/forretningsorden-konflikt rundt den. Alle slike skriftlige
innspill under møtet fra et hvert styremedlem vil - uansett om andre i
styret måtte ønske noe annet - nødvendigvis også måtte komme i protokollen
(noe som forøvrig er hjemlet i Kollegiets forretningsorden - se pkt. 8
nedenfor.)
På denne bakgrunn blir det ikke bare ytterst udemokratisk, men også tåpelig,
når flere i kollegiet, med rektors godkjenning, og etter at jeg har gitt min
meget korte orientering om det brev jeg har sendt universitetsdirektøren,
kaster seg ut i en *annen* diskusjon (som møteleder merkelig nok tillater):
"Skal det overhodet få stå noe i protokollen om dette punktet? Bør slike
saker overhodet få slippe til i kollegiet?"
I stedet for å bare å be om at dette blir stoppet av møteleder (rektor), er
jeg så dum å bemerke at "uansett om man greidde å holde ei sak unna
protokollen, så er dette forgjeves i år 2000, for jeg legger det jo ut på
Internett likevel". Dette utløser (merk at dette fortsatt er under
eventuelt-punktet om trusler mot de ansatte på Reprosentralen!) en
belæring fra rektor overfor undertegnede om at jeg "med bakgrunn som
journalist" må være klar over det betenkelige i å gjengi andres utsagn fra
kollegiemøter.
På dette tidspunkt har jeg fått nok. Dette dreier seg ikke lenger om punktet
som var satt opp på eventuelt. Jeg er i ferd med å forlate møtet i protest,
og rektor reagerer endelig. Han klubber ned videre diskusjon om dette.
For min del vil jeg hevde at flere av kollegiets medlemmer nå bør
(a) Sette seg inn i regler og sedvane i organisasjonslivet generelt, og
forretningsorden for kollegiet spesielt. "Protokoll" er sentralt her.
(b) Lære seg å tolerere at et styre i en gitt en valgperiode godt kan ha
varig og sterk uenighet mellom noen av styrets medlemmer, en uenighet som
ikke skyldes manglende skolering eller kunnskaper, men som rett og slett
springer ut av forskjellige personers divergerende erfaring, analyse og
holdninger - OG AT DETTE HAR INGEN NOEN RETT TIL Å
"FORLANGE" ENDRING PÅ. Kollegiet er ikke en omskoleringsanstalt
drevet av flertallet.
Forståelse av punkt (b) fører til "leve og la leve", dvs.: "Jeg er veldig
uenig med deg, men jeg må sjølsagt leve med at du benytter dine rettigheter
som styremedlem og øvrige demokratiske rettigheter til å arbeide for dine
(etter min mening feilaktige) synspunkter og prioriteringer."
Så enkelt burde det være.
For egen del hører jeg f.eks. mangt på kollegiemøtene som jeg oppfatter som
bortkasta byråkratisk ordgyteri som ikke bringer NTNU en millimeter framover
(ordet "strategi" inngår ofte i slike innlegg), og som tar mye tid som
ellers kunne vært brukt til å løse reelle problemer for NTNU. Men jeg holder
kjeft og gjør ikke noe nummer ut av dette. For jeg veit at taleren har sin
analyse og sine kjepphester og er akkurat like lite innstilt på å nærme seg
min posisjon, som jeg er hans eller hennes.
Det jeg da ville synes var rimelig som en gjensidig ytelse, var at visse
kollegiemedlemmer fra nå av avsto fra disse intense enveis
"omskoleringsforsøkene" overfor undertegnede, når jeg fremmer noen
*få* egne saker som de mener ikke burde vært i kollegiet.
Når alt dette er sagt, må jeg for fullstendighetens skyld nevne at det også
var flere kollegiemedlemmer som, på tross av at de var uenige med meg, hadde
gangsyn nok til å avstå fra det (for den aktuelle sak) irrelevante
spetakkelet som startet under dette eventuelt-punktet. Takk til dem for det.
Til slutt, til dere som har lest så langt, og som stusser på at jeg bruker
energi og tid på å skrive dette: Jeg gjør det fordi jeg har nesten to år
igjen før jeg er ferdig i kollegiet. Sjøl om jeg er innforstått med at det
nødvendigvis må bli en god del uenighet på *sak* i resten av perioden, håper
jeg at dette innlegget kan bidra til at kollegiemøtene i det minste slipper
*unødvendige* konflikter.
Trond Andresen
******************
VEDLEGG:
Forretningsorden for Kollegiet NTNU.
Fastsatt av Kollegiet 12.10.99 med hjemmel i universitetslovens § 21 nr. 6
1. Møteinnkalling.
Innkalling til møte med sakspapirer skal sendes Kollegiets medlemmer og varamedlemmer
senest en uke før møtet finner sted. Forslag om tilleggssaker eller endringer av saker må
bekjentgjøres i god tid og senest tre dager før møtet.
Dokumenter som inneholder personopplysninger som er underlagt taushetsplikt etter
forvaltningslovens § 13 sendes kun til de medlemmer og varamedlemmer som skal delta i
behandlingen av saken.
2. Dagsorden
Forslag til endringer i, eller tillegg til dagsordenen må bekjentgjøres i god tid og senest tre
dager før møtet.
Hvorvidt etteranmeldte saker kan fremmes på møtet avgjøres av Kollegiet ved møtestart.
Dagsorden/evt. tilleggsdagsorden skal inneholde en oversikt over de saker som skal
behandles og om det i den enkelte sak tas sikte på en realitetsavgjørelse, en foreløpig
drøftelse, en avklaring av den videre saksbehandling, eller om saken er til Kollegiets
orientering.
Det enkelte medlem kan innen fristen for innsendelse av saker til møtet (normalt 14
virkedager før møtet) få en bestemt sak ført opp på dagsorden. Kollegiet avgjør gjennom
alminnelig flertall om saken skal behandles, utsettes eller avvises.
Saker til behandling under eventuelt meldes inn ved møtets begynnelse. Saker som krever en
formell beslutning i møtet, skal behandles som del av ordinær dagsorden. Typiske saker under
eventuelt vil være korte spørsmål, oppklaringer eller ønske om mer utfyllende informasjon.
Videre kan ønske om saker som skal behandles i kommende møter meldes inn under
eventuelt.
Dersom det er uenighet i kollegiet om en sak kan behandles under eventuelt eller om den må
behandles som ordinær sak på dagsorden, avgjøres dette om nødvendig med avstemning.
Diskusjon knyttet til innholdet i den enkelte eventueltsak skal skje under behandling av
eventuelt, ikke under innmelding til dagsorden.
Dagsorden for et kollegiemøte gjøres kjent for allmennheten på internett senest en uke før
møtet, og endringer i, eller tillegg til dagsordenen bekjentgjøres når det er sendt ut til
Kollegiets medlemmer.
3. Møtefrekvens
Kollegiets leder skal sørge for at Kollegiet holder møter så ofte som det trengs.
Kollegiet vedtar selv en møteplan som omfatter de to kommende semester.
Kollegiet skal innkalles ekstraordinært hvis et kollegiemedlem eller universitetsdirektøren
krever det. Dagsorden og sakspapirer skal sendes ut innen gjeldene regler, dvs. innen en uke
før møtet.
4. Kollegiets forhandlinger
Kollegiet treffer sine vedtak i møte.
Møtene i Kollegiet holdes som hovedregel for åpne dører. Følgende saker behandles alltid for
lukkede dører:
-1. Personalsaker som angår enkeltpersoner, herunder saker om tilsetting, oppsigelse,
ordensstraff, avskjed og suspensjon.
-2. Saker som angår taushetsbelagte forhold, eller hvor taushetsbelagte opplysninger er
vesentlige for beslutningsgrunnlaget.
Kollegiet kan ellers vedta å lukke møtet i den enkelte sak av hensyn til den interne
saksbehandling. Vedtak fattes med alminnelig flertall.
Når særlige grunner taler for det, kan kollegiet innby utenforstående til å delta i dets møter
med talerett men ikke stemmerett.
5. Møteledelse og behandling
Rektor er Kollegiets leder og leder møtene.
Kollegiets møter skal foregå på en måte som sikrer at det gis rom for fri og åpen
meningsutveksling før vedtak skal fattes.
Møteleder er ansvarlig for å sikre at taletiden fordeles på en rettferdig måte mellom
medlemmene, og at alle kollegiets medlemmer får anledning til å gi uttrykk for sitt syn på den
enkelte sak.
Møteleder kan foreslå begrensninger i taletid, samt sette strek for videre innlegg under
diskusjonen. Dette kan til enhver tid overprøves av et alminnelig flertall i kollegiet.
Møteleder er ansvarlig for å sikre at det blir avsatt tilstrekkelig tid til å behandle vesentlige
saker for NTNU der det skal fattes beslutninger i møtet. Dette skal gjenspeiles i rekkefølge og
prioritering av dagsorden.
6. Vedtaksførhet
Kollegiet er vedtaksført når mer enn halvparten av medlemmene er til stede og avgir stemme.
7. Avstemningsregler
Hvis ikke annet er fastsatt i overordnede regler treffes vedtak med alminnelig flertall av de
avgitte stemmer. Når ikke annet følger av universitetslovens regler må flertallet for et vedtak
utgjøre minst en tredjedel av samtlige kollegiemedlemmer.
Ved stemmelikhet i andre saker enn valg er møteleders stemme avgjørende. Ved stemmelikhet
ved valg avgjøres dette ved loddtrekning.
Det kan ikke stemmes blankt annet enn ved valg.
8. Protokoll
Det skal føres protokoll fra kollegiemøtene. Det skal fremgå av protokollen hvordan
det enkelte kollegiemedlem har stemt. Eventuelle særuttalelser skal utformes og
innleveres under møtet.
Protokollen godkjennes ved slutten av møtet.
Protokollen gjøres allment kjent ved publisering på internett innen en uke etter møtet.
9. Møteplikt og forfall
Kollegiets medlemmer har plikt til å møte og avgi stemme hvis de ikke har gyldig forfall.
Ved gyldig forfall gis beskjed til kollegiesekretariatet slik at varamedlem kan innkalles.
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET