(Pro)rektor nå som medlem av fakultetsstyrer - med stemmerett
Dekan nå som medlem av instituttstyrer - med stemmerett
*********************************************
Kollegiet hadde møte tirsdag 25/1. Her vil jeg ta opp en sak som jeg
oppfatter som meget betenkelig, K-sak 22/00:
Notatet som lå til grunn for behandlinga har jeg lagt ut på
http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/dwnl2/22.00.doc
http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/dwnl2/22.00.pdf
i hhv. Word- og pdf-format.
Etter diskusjon vedtok kollegiet (mot Bente Rasmussens og min stemmme)
dette:
>Kollegiet viser til notat av 12.01.00 fra Universitetsdirektøren og vedtar
>at det igangsettes et forsøksprosjekt på gjennomgående faglig representasjon
>i styrer som beskrevet i notatet.
>
>Departementet søkes om dispensasjon fra følgende bestemmelse i Lov om
>Universiteter og Høgskoler: §13 nr 4 Sammensetning av avdelingsstyre.
>
>Forsøket får en varighet ut inneværende valgperiode. Ved valgperiodens slutt
>evalueres forsøket og en videreføring av prosjektet inn i neste valgperiode
>vurderes.
Mer konkret, innebærer vedtaket (sitat fra notatet):
>Det anbefales på bakgrunn av samtaler med Dekanene på de tre deltakende
>fakultetene[se nedenfor, T.A] og Fakultetsstyrenes vedtak at
> modell 2 [se nedenfor, T.A] der Rektor/Prorektor går
>inn som eksternt medlem i Fakultetsstyret og at Dekanus/Prodekanus går inn
>som eksternt medlem av Instituttstyret, velges. Modell 1, der Rektor/Prorektor
>og Dekanus/Prodekanus går inn som styreleder for henholdsvis Fakultets- og
>Instituttstyret, betyr at Dekanus og Instituttleder må tre ut av styrene og
>bli styrenes sekretær [!!! - T.A]. Dette betyr en endring i rollen både som Dekanus
>og Instituttleder som er såpass radikal at det ikke anbefales gjennomført midt
>i en valgperiode. Samtidig må det legges til at instituttlederrollen etter
>ORGUT nettopp har vært gjenstand for omfattende endringer.
>Målsettingen med prosjektet er en styrking av den faglige vertikale
>koblingen beslutningsnivåene imellom gjennom bedre kommunikasjon og
>informasjonsflyt. Dette kan oppnås like godt ved at Rektor/Prorektor går inn
>som eksternt medlem i Fakultetsstyrene og at Dekanus/Prodekanus går inn som
>eksternt medlem i Instituttstyrene. Den mest radikale modellen der
>styrelederfunksjonen overtas av valgt leder på nivået over skulle dermed
>ikke være nødvendig for å oppnå målsettingen med prosjektet.
>For at prosjektet skal kunne gjennomføres i praksis uten for stor
>arbeidsbelastning på Rektorat og Dekanat anbefales at Rektor og Prorektor
>blir faste medlemmer i hver sine Fakultetsstyrer og at Dekanus og Prodekanus
>blir faste medlemmer av hver sine Instituttstyrer. Det anbefales videre at
>Rektor og Prorektor blir varamedlemmer for hverandre og tilsvarende for
>Dekanat. For at læringsverdien av prosjektet skal bli best mulig er det å
>foretrekke at samtlige institutter ved prøvefakultetene deltar i prosjektet.
>Det anbefales at prosjektet i første omgang varer ut inneværende
>valgperiode. Ved periodens slutt evalueres prosjektet bl a med tanke på
>utvidelse til en ny valgperiode.
>Universitetsdirektøren vil komme tilbake til Kollegiet angående nærmere
>bestemmelser og utfyllende beskrivelse av prosjektet etter KUFs behandling
>av saken.
De tre fakulteter som skal være med i prøveprosjektet er Maskinteknikk,
Kjemi og biologi, og Fysikk, informatikk og matematikk.
Årsaken til at jeg gikk mot dette er sammensatt:
For det første:
Mitt prinsipielle standpunkt (som også er i samsvar med U.loven - det er
derfor NTNU-ledelsen må søke dispensasjon for sitt "prøveprosjekt")
er at styringsorganer skal bestå av representanter valgt av dem som organet
har myndighet over (det gjelder institutter, fakulteter, hele univ.). I den
grad det finnes et mindretall av eksterne representanter, skal disse være
foreslått av den enhet de skal sitte i styret for (slik er ordninga i dag).
Jeg vurderer det vedtatte "prøveprosjektet"[1] som et taktisk første
skritt i retning av styringsorganer ved NTNU hvor en betydelig del, og etter
hvert flertallet, av medlemmene ikke er valgt av, og står til ansvar
overfor, ansatte i den enhet (universitet, institutt, fakultet) de bestemmer
over - men er pekt ut fra oven eller utenfra. Dette er tendensen
internasjonalt, og rektor har ved flere anledninger sagt at det er den veien
det går. Han har ikke tatt til orde mot noe slikt. I beste fall har han
resignert, i verste fall er han FOR en slik utvikling. ORGUT tilrår en slik
utvikling [2]. Se også intervju med rektor om universietetsdemokratiet [3].
Rektor (m.fl. i NTNUs ledelse) er også positive til den mer
drastiske "modell 1" nevnt ovenfor, dvs.:
>Rektor/Prorektor
>og Dekanus/Prodekanus går inn som styreleder for henholdsvis Fakultets- og
>Instituttstyret......Dekanus og Instituttleder må tre ut av styrene og
>bli styrenes sekretær.
For det andre:
Forslaget er overflødig, fordi
--(a) Rektor møter dekanene regelmessig på dekanmøtet. Og instituttlederne
og dekanus møtes regelmessig på ledermøter. Dermed er kommunikasjonen
allerede ivaretatt på en utmerket måte. Jeg spurte om hvorfor disse
ordningene ikke ivaretok dette behovet. Ingen svarte på det.
--(b) Rektor kan utmerket godt gis møte- tale- og forslagsrett på hvert
fakultetsstyremøte, og rektor kan også inviteres spesielt når
fakultetsstyret mener det er ønskelig. Det eneste rektor ikke bør ha, er
stemmerett. (Tilsvarende for dekanus på instituttstyremøter.)
På kollegiemøtet sa noen at "Andresen trenger ikke bekymre seg
for dette, for sjølsagt vil ikke rektor insistere på å bruke stemmeretten
der hvor den kan være utslagsgivende i en kontroversiell sak". Til det
repliserte jeg at "Hvis rektors stemmerett ikke skal brukes når den kan være
avgjørende i en sak hvor forsamlingen er delt, hvorfor trenger man da
overhodet å GI rektor stemmerett? Kan man ikke nøye seg med
møte-, tale- og forslagsrett?". Ingen svarte på dette.
For det tredje:
Forslaget belaster (pro)rektor og dekaner med unødig mange
møter. De har nok av andre viktige ting å gjøre som det er.
(Ellers: Jeg kommer tilbake til øvrige saker fra møtet seinere,
etter at Kollegieprotokollen er lagt ut på Veven.)
Trond Andresen
kollegierepresentant
--[1] Jeg setter "forsøksprosjekt" i hermetegn. En analogi skulle begrunne dette valg. Japansk hvalfangst, som myndighetene der beskriver i eufemistiske vendinger, vil jeg betegne som "forskningsfangst", dvs. MED hermetegn.
[2] Se representativ ORGUT-tenkning om det "problematiske" universitetsdemokratiet, i utdrag på http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/n-d/nye/0009.html
[2] Se intervju med rektor i Universitetsavisa i høst http://www.ntnu.no/universitetsavisa/1799/rektor_demo.html og mitt tilsvar i dette forum, http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/n-d/nye/0151.html (-som fortsatt ikke er besvart av noen.)
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET