Denne kommer i Adresseavisen i morgen, den 28/10.
(Det er i hvert fall det jeg veit pr. kl. 15 dagen før).
Trond Andresen
***************************************
Orwellsk retorikk om NTNU
Av amanuensis Trond Andresen,
medlem av kollegiet NTNU
Adresseavisen 25/10 har en kronikk av Dag Flaa, fhv. eksternt oppnevnt
kollegiemedlem ved NTNU og direktør i Norsk Hydro, nå i Forskningsrådet.
Avisa følger opp dette med et intervju med bl.a. NTNU-rektor Emil Spjøtvoll
og strategidirektør Gunnar Sand i SINTEF. Flaa og Sands retorikk er i seg
sjøl verdt en kommentar, fordi den indikerer at her har man et formål som
man kvier seg for å erklære i klartekst: Ved en kombinasjon av smiger og
skremsler skal man få avskaffet NTNU sitt sjølstyre og gjøre universitetet
mer likt en industristyrt oppdragsinstitusjon.
Først til smigeren: "Universitetet må få en tidsmessig struktur og et
rasjonelt beslutningssystem", "NTNU må få en selvstendig og uavhengig
stilling", "...store effektivitetsgevinster som kunne gi et betydelig
faglig kvalitetsløft".
Så til skremslene. Flaa griper først til den ultimate trussel, brukt i mange
andre sammenhenger: "Man kan like det eller ikke, men man gjør klokt i å
forholde seg til utviklingen som en realitet". Hvem kan være mot
*utviklingen* og *virkeligheten*? Og hvem vil være dårligere enn
*svenskene*: "Selv i forhold til våre nærmeste naboer i Sverige, kan vi få
problemer med å hevde oss." En velkjent maritim metafor brukes også: "Vår
fremste institusjon for produksjon av teknisk-naturvitenskapelig kunnskap er
i ferd med å bli akterutseilt". Så til metoden med uspesifiserte, diffuse
rykter: "I teknologiske fagmiljøer ved NTNU snakkes(!) det om at man kan(!)
bli degradert til et tredjeklasses universitet." (Mine utropstegn).
Strategidirektør Gunnar Sand i SINTEF slår for sin del alarm på denne måten:
"Demokratiet går så langt at universitetet blir handlingslammet", og føyer
kjekt til at "En konsensusmodell for ledelse er ikke løsningen hvis du har
ambisjoner om å bli noe i vår tid" Og hvem vil ikke "bli noe i vår tid"? -Et
uimotståelig argument!
Alt er sjølsagt ikke i verdenstoppen ved NTNU, og på mange områder kan man
forbedre seg, noe det også arbeides kontinuerlig med. Ved de aller fleste
universiteter er det slik, og det inngir ingen grunn til hysteri. Å hele
tida sammenligne seg , som Flaa gjør, med amerikanske MIT som har ressurser
pr. student som er himmelhøyt større enn NTNU sine, er latterlig.
Et annet angivelig bekymringsfullt trekk som Flaa påberoper seg er at
"Norske universiteter synes dessverre mest opptatt av å kapprope på
myndighetene om mer penger..". Men akkurat dette har jo universitetene
alltid gjort -- enten de er helt i toppen eller ikke! Det er en helt
naturlig del av det løpende samspill med de bevilgende myndigheter, og sånn
er det i alle land med offentlig eide universiteter.
Krise-retorikken skal åpenbart skape en følelse av panikk, at noe må gjøres
fort før det er for seint, vi har knapt tid til å diskutere dette særlig
lenger. Jeg skjønner godt at Flaa og Sand går fram på denne måten. For deres
mål er å endre NTNU i retning av å bli en oppdragsinstitusjon for
næringslivet, noe som er politisk vanskelig å si rett ut. Og for å realisere
dette målet, må man avskaffe det interne demokratiet på universitetene slik
det er spesifisert i Universitetsloven. Man må også begrense den frie
forskningen..
I romanen "1984" innførte George Orwell begrepet *nytale*, en meget effektiv
hersketeknikk hvor ordene ble brukt til det motsatte av det de egentlig
betyr. Flaa sier: "NTNU må få en mer selvstendig og uavhengig stilling", og
det høres jo vel og bra ut, for hvem kan vel være mot noe slikt? Men noen
linjer lenger nede heter det: "Ansvaret for drift og utvikling legges til et
styre med betydelig ekstern representasjon. Rektor oppnevnes av styret." I
motsetning til i dag, hvor det er slik at rektor velges av studenter og
ansatte, og styringsorganer på alle nivåer har klart flertall av, og velges
av, ansatte og studenter. Med andre ord: Uavhengighet og selvstendighet
betyr i Flaa sin tolkning "uavhengighet fra ansatte og studenter" og
"selvstendighet for den eksternt oppnevnte rektor og de eksternt oppnevnte
styrerepresentanter". (Som antagelig skal komme fra industri og finans --
definisjonen på "samfunnsinteressene" i det miljøet Flaa sokner til).
Andre ting sies mer direkte. Flaa siterer lederen for Wallenbergstiftelsen,
og gjør hans ord til sine egne: "...innholdet i begrepet akademisk frihet må
endres.....den tid da enhver kan sysle med sin lille forskning, nærmer seg
raskt slutten". For det første: Dette er en karikert framstilling av hva
som ligger i den akademiske forskningsfrihet, egnet til å hisse opp den del
av opinionen som ikke veit hva som ligger i forskningsfrihet, og betydningen
av denne. For det andre: Flaa tror visst nok en gang at det bare er å gjenta
noe ofte nok, så blir det slik: "...den tid.....nærmer seg raskt slutten".
Mer om det lenger nede.
I Flaa sitt idealsamfunn styres universitetet som et konsern, hvor sjefer på
alle nivåer er oppnevnte ovenfra og rektor er generaldirektøren, som
ansettes av det eksternt (av eierne) oppnevnte styret. Det akademiske
personalet blir tildelt "nyttige" arbeidsoppdrag (i motsetning til dagens
angivelige "sysling med sin egen lille forskning") som industri, stat og
finans gjennom sine styrepresentanter har signalisert at det skal jobbes
med. Denne måten å drive en organisasjon på kjenner vi fra større selskaper.
I Flaa sin kronikk omtales dette i orwellske vendinger som "moderne
ledelses- og styringsprinsipper".
Nå er det bare det at vi har en sterk akademisk bevissthet om verdien av å
ha indre demokrati og fri forskning på universitetene. Denne bevisstheten
finnes heldigvis også ute i opinionen og blant tilstrekkelig mange av våre
folkevalgte, og kommer blant annet til uttrykk gjennom (den for Flaa og Sand
så problematiske) Universitetsloven, som pålegger internt demokrati,
sjølstyre og åpenhet i forvaltningen. Bevisstheten om hvor viktig det er å
verne om dette, bygger på kultur- og historiekunnskap, og samfunnsinnsikt.
Den lar seg neppe overvinne av slike plumpe forsøk på å mele
næringsinteressenes kake, som Flaa og Sand presterer.
Jeg lurer forøvrig på hva rektor Emil Spjøtvoll mener om forslagene om
eksternt styreflertall for NTNU, utpeking av ledere i stedet for valg, og
begrensning av den frie forskningen. Dette framgår ikke av intervjuet med ham.
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET