Det har skjedd en tragisk togulykke. Den rammer mange direkte; familie og
venner til de som er berørt av ulykken og ansvarlige i NSB, departement og
Storting. Indirekte berører imidlertid ulykken også alle som har hatt
kompetanse til å finne enklere og rimeligere løsninger for å øke sikkerheten.
Ingen, hverken de ansvarlige eller fagkyndige, er ukjent med at det finnes
system som kunne ha forbedret sikkerheten på Rørosbanen. Ingen betviler heller
at det kan utvikles bedre system. Det er også andre områder i samfunnet,
inklusive andre jernbanestrekninger, hvor tilsvarende store ulykker kan skje og
hvor man enda ikke har tatt i bruk tilgjengelige sikkerhetsløsninger.
Ulykker rammer alltid ETT av mange mulige steder. Alle mulige ulykkessteder kan
ikke sikres samtidig. Vi har tross alt både en historisk arv og ressursmessige
begrensinger. De som virkelig er fagkyndige burde uttrykke stor medfølelse med
de som er satt til å prioritere investeringer i økt sikkerhet når det skjer en
ulykke før man rekker å utbedre akkurat det stedet der ulykken skjer.
Det er to forhold ved denne debatten som er satt i gang, jeg ikke liker.
- Jeg synes ikke det er god etikk at det lanseres lettvinte løsninger for hva
som kunne vært utviklet av nye sikkerhetsløsninger nå rett etter en så tragisk
ulykke. Hvorfor har de som har så gode ideer, ikke fremmet disse tidligere ?
- Det kan virke som om noen ved NTNU gjerne skulle ha blitt kontaktet av media
for å uttale seg om togulykken for å påpeke at det finnes eksisterende og
mulige nye tekniske løsninger som kunne ha avverget ulykken. Generelt er jeg
tilhenger av at forskere er mer utadrettet i forhold til medier og allmennheten
og tilrettela mye for slikt arbeid da det var mitt ansvar ved NTNU (NTH).
Imidlertid vil en profesjonell holdning til offentligheten og media tilsi at
man er meget tilbakeholden med å fremme egen fortreffelighet i bakkant av slike
tragedier.
Tore R. Jørgensen
At 15:35 05.01.00 +0200, Dag Svanaes wrote:
>Godt innspill..
>
>Det er et paradoks at mange av passasjerene antagelig hadde mer avansert
>teknologi i lomma (Mobiltelefon, Bærbar PC, Palm Pilot,,) enn det som
>styrte sikkerheten på toget.
> Eksakt samme løsning med GPS+mobiltelefon+autostopp slo meg som en
>selvfølge da jeg hørte hva som hadde skjedd. Dette er for teknologer
>innlysende, men allikevel blir det ikke gjort. Jeg tror en viktig grunn er
>at det er lite "coolt" blant teknologer å mekke på gamle systemer. Vi
>elsker nye hi-tech løsninger, samtidig som vi overlater oppgradering av
>gamle systemer til "lavstatus" ingeniører. Hvordan kan vi gjøre det "coolt"
>å jobbe med sikkerhet av gamle systemer? Generelt: hvordan høyne status
>blant teknologer til å jobbe utifra brukernes behov. Her er det mye å ta
>fatt i.
>
>-dag
>
>
>>Jeg regner med at det er flere enn meg i NTNU-miljøet som er sjokkerte over
>>det som kommer fram m.h.p. NSB sine gammelmodige
>>"sikkerhetssystemer". To tog kjører flere kilometer mot hverandre på samme
>>spor, og den eneste "sikkerhet" mot katastrofe er at en eller flere manuelle
>>operatører i togledersentralen på Hamar observerer dette, og at dette i tide
>>fører til radiobeskjed til togfører(e) om å stoppe.
>>
>>Vi får så høre bl.a. følgende fra Jernbaneverket:
>>
>>(1) Dette er likevel god sikkerhet
>>
>>(2) Automatisk togstans (ATC) skal realiseres på Rørosbanen, men det koster
>> 10 millioner og er prioritert lavere enn mer trafikerte strekninger.
>>
>>(3) Dieseltogene på Rørosbanen kunne ikke stoppes fra det fjerne fordi man
>> ikke har en luftledning hvor man kan slå av strømmen.
>>
>>Til (1): Kommentar overflødig.
>>
>>Til (2) og (3): Følgende løsning* kunne vært pønsket ut av en noenlunde
>>kompetent elektrostudent. En GPS-enhet (satellittnavigasjon) på hvert
>>togsett gir posisjonen, på noen få meter. Toget sender med hyppige mellomrom
>>sin posisjon til sentralen via radio. Sentralen veit hvor alle tog er. En
>>datamaskin
>>behandler totalbildet løpende, og sender tilbake signaler til alle togsett.
>>Hvert tog, det være seg dieselelektrisk eller el, har en kontaktor for
>>motordriften som bare forblir sluttet når den innen et bestemt tidsintervall
>>mottar fornyet radiosignal fra sentralen om at alt er OK. Kontaktoren slår
>>seg ut hvis slikt signal ikke mottas, da stopper toget. Togene får også
>>løpende tilbakemelding om posisjonen til andre tog som befinner seg
>>i nærheten.
>>
>>Verre er det ikke. Dette koster ikke mye og kan realiseres fort, fordi det
>>ikke krever instrumentering og installasjoner langs sporet.
>>
>>Så noen ord om NTNU sin rolle i dette. La meg bruke et tankeeksperiment for
>>å få fram mitt poeng. Anta at det skjer et stort børskræsj i USA (sannsynlig
>>hendelse i det nærmeste måneder). Det vil ikke gå mange timer før de
>>medievante professorer og amanuenser fra Handelshøyskolen og BI er i media
>>og synser og forklarer. Vi ser dem jo nær sagt annenhver dag.
>>
>>Nå har vi altså hatt en katastrofal og utilgivelig togulykke, som kunne vært
>>unngått med rimelig og tilgjengelig teknologi. NTNU er Norges teknologiske
>>tyngdepunkt par excellence. Men vil akademikere på Gløshaugen sjøl ta
>>initiativ til å bibringe offentligheten informasjon? Jeg tviler, basert på
>>egne observasjoner av miljøet i et par tiår.
>>
>>Dette problemet, dvs. en del NTNU-teknologers "medie- og debattvegring",
>>bør det nå gjøres noe med. Dette har med holdninger å gjøre, men
>>det skyldes nok også usikkerhet på det å forholde seg til mediene.
>>Altså trengs det både diskusjon og opplæring.
>>
>>Jeg har tatt kontakt med informasjonsdirektør
>>ved NTNU, Anne Katharine Dahl, og hun er enig i at noe må gjøres.
>>
>>Trond Andresen
>>
>>----
>>*se også lenke til GPS-styrt tog
>> http://railin.kayser-threde.de/
>>Systemet ligger på en side under "Railtrack"
>
>
>Dag Svanæs
>Deptartment of Information and Computer Science
>NTNU-Lade
>N-7491 Trondheim
>Norway
>
>e-mail: dags_at_ifi.ntnu.no
>Web : http://www.ifi.ntnu.no/~dags/
>Tel: + 47 73591842 (work)
>Fax: +47 73591733
>
>Home:
>Adr: Jarlheimbakken 5, 7041 Trondheim,
>Tel: + 47 73509611 Cellular: +47 92607601
>
>
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET