27. juli 2001 02:34 kommenterte Mathias Bismo mitt innlegg om AKPs syn på
motstandskampen i Afghanistan
>Mitt eget medlemsskap i AKP daterer seg til 1997.
I 1960- og tidlig på 1970-tallet var det radikalt å slutte seg til
"ml-bevegelsen"; det var et opprør mot USA-imperialisme og autoriteter,- og
uttrykte en optimistisk, men naiv tro på fremtiden. I 1997 fantes det ingen
unnskyldning for å bli medlem av AKP.
>Det jeg baserer meg på rundt AKPs historie før dette, dreier seg om
> 1) ting jeg har lest i eldre Røde Fane og Materialisten og
>2) min egen erfaring av hvordan partiet opptrer i dag.
Du har neppe lest Røde Fane, utgitt av Marxistisk-Lenistisk Fraksjon (MLF) i
NKP, seinere Kommunistisk Arbeiderforbund (KA). Du har lest AKPs pirat-"Røde
Fane", et tidsskriftnavn AKP stjal for å kunne vise til politiske røtter
innen venstrefløyen i NKP, på et tidspunkt hvor AKP hadde konvertert til
småborgerlig nasjonalisme. KA utga på slutten av 1970-tallet heftet "AKP i
norsk politikk", som Erik Solheim seinere kopierte store deler av og utga
under eget navn. Snakk med gamle AKP'ere, de har har fortsatt heftet godt
bortgjemt. Les om hvordan Klassekampen med krigstyper fremmet krav om "Steng
grensene" (for innvandrere) og argumenterte mot EEC (som det den gang het)
fordi det ville medføre fri flyt av billige italienske restaurantmusikere!
Les om den kommende verdenskrigen og sjikanen av kommunister og SV'ere som
5te kollonnister og landsforrædere. På den tiden ble AKP med rette
sammenliknet med Strasser-brødrene i det tyske NSDAP; de forsøkte å være
både nasjonalister og sosialister, drev aktivt streikestøttearbeid for tyske
arbeidere - og ble drept av Hitler-fløyen i nazi-partiet. Det finnes ingen
unnskylding for AKPs grove anti-kommunisme på slutten av 1970-tallet, og det
er ikke mulig å "fornye" et slikt part.
>Til det forslaget NKS stemte mot. Det virker merkelig, men jeg kjenner
>ikke til omstendighetene. Hvem er det en front retter seg inn mot? Og
>hvem består den av? En setting hvor land A er angrepet av land B. Land A
>er for eksempel USA. Land B er en stat hvor religionen Dirtynukismen
>står sterkt blant folk og hvor folk faktisk føler en sterk tilknytning
>til religionen. La oss videre si at en del dirtynukister oppholder seg i
>Norge, hvor det er dannet en solidaritetsbevegelse. Dirtynukistene, en
>religion som mener rimelig absurde ting, i Norge deltar. Skal da den
>solidaritetsaksjonen ta spesielt avstand fra dirtynukismen i landet? Jeg
>synes ikke det, hvis det er ment å være en bevegelse som er ment å favne
>om alle As venner. Var det slik i forhold til Afghanistan? Jeg vet ikke.
Glem "Dirtynukismen" og annet tøv. En solidaritetsbevegelse har minst to
formål; først og fremst å engasjere opinionen i eget land, dernest å gi
økonomisk støtte til progressive krefter innen motstands- eller
frigjøringskampen. I tilfellet Afghanistan var det nødvendig å kritisere de
ledende krefter innen motstandskampen. Deres kamp mot Sovjets okkupasjon var
først og fremst en kamp mot at "utlendinger" ville gi kvinner rett til
utdanning og lignende uhyrlige forslag. For de fleste afghanere var det
likegyldig hvilket regime som hadde makten i Kabul; mangelen av en sentral
statsmakt i Afghanistan medførte at den politiske og økonomiske makt
fortsatt var hos klanen, ikke staten.
I sin tid var parolen "Norge ut av NATO" del av det politiske grunnlaget for
Solidaritetskomiteen for Vietnam (SolKom); det var vel også feil hvis målet
var å favne om alle Vietnams venner, for å omskrive Mathias litt. Det
daværende KFML(r) i Sverige har (i all sin sekterisme) ett strålende
eksempel: Mens pasifister i Norge fremmet krav om "Fred i Vietnam" samlet
r'arna inn penger til en luftvernskanon til Vietnam. AKP var selvsagt
motstandere av "den trotskistiske Baude-klikken" som stilte slike krav som
splittet "enheten". Ironisk nok har AKP og KPML(r) nå uformelle
partiforbindelser. "Historien gjentar seg ....".
>Erklæringen har også et annet punkt, nemlig kritikk av en annen stat.
>Hører det hjemme i en solidaritetsbevegelse?
Selvsagt! Det er en forutsetning for å oppnå politisk støtte i et utviklet
samfunn som Norge at vi klart sier at "Vi støtter ikke at en under dekke av
å bekjempe de sovjetiske okkupantene sikter mot å gjenreise godseiernes makt
eller vil opprette en "islamsk republikk" etter mønster av Khomeinys Iran".
I vår kritikk av kapitalismen må vi aldri glemme at de nord-europeiske
"velferdsstater" har vært nærmere en utviklet sosialistisk stat enn de
vellykkete sosialistiske revolusjoner som kortvarig har tatt makten i mindre
utviklete samfunn som Russland og Kina. Den minste tvil om at vi kanskje
støtter mørkemenn og bakstrebere vil svekke sosialismens troverdighet.
>Når Jonasson selv skriver: "Det er imidlertid fortsatt langt igjen til
>AKP innser at det innen alle nasjonale frigjørings- eller
>motstandsbevegelser også pågår en klassekamp (jfr. AKPs støtte til
>UCK)." så viser det at han ikke vet hva AKP står for i dag (selv om han
>later som det).
>
>Dette var AKPs pressemelding da krigen i Jugoslavia brøt ut:
>- Kravet som nå må reises med full tyngde er: Kosovas nasjonale
>sjølråderett må innrømmes! Serbia har tapt sin rett til å regjere
>i Kosova. Dette er det også folkerettslig hjemmel til å slå fast. En
>folkeavstemning i Kosova må avgjøre den framtidige statusen
>til den nåværende provinsen, hevder AKP.
Det er galt å støtte "Kosovas nasjonale sjølråderett". Stalin (det er stor
forskjell mellom hans teori og praksis) skrev en ypperlig artikkel om "Det
nasjonale spørsmål" (som jeg ikke orker å lete fram, men stoler på
hukommelsen) der bl.a. eget territorium er et av vilkårene for nasjonal
sjølråderett, dvs. retten til å opprette en egen nasjonalstat. Innen
multi-nasjonale stater (som Jugoslavia) er det direkte reaksjonært å støtte
nasjonale separatister. Etablering av nasjonalstater under slike betingelser
medfører etnisk utrenskning! Støtte til Kosovas rett til egen nasjonalstat
er like reasjonært som kravet om en egen "samestat"! Forøvrig; det må da
være mer naturlig for AKP å støtte kravet om "stor-Albania" fremfor et
selvstendig Kosovo?
I Klassekampen leser jeg fortsatt om en bevegelse i nord-Irland som kalles
IRA. IRA ble imidlertid nedlagt for 10-år siden; de oppsummerte korrekt at
religiøse motsetninger mellom katolikker og protestanter hindret en
klasseallianse mellom katolske og protestantiske arbeidere for felles krav
om demokrati og sosiale rettigheter. De nedla derfor den militære kampen til
fordel for forsøk på å bygge aksjonsenhet mellom katolske og protestantiske
arbeidere. Det media i dag kaller IRA er "provisional IRA" (provos). Den
gang jeg holdt meg orientert om irsk
politikk var "provos" en sekterisk, nasjonalistisk og anti-kommunistisk
organisasjon. Jeg håper for KKs utenriksredaktør sin del at "provos" har
endret seg.
Jeg er er fortsatt skeptisk til om AKP evner å sette klasse foran nasjon,
ref. Mathias neste kommentar:
>Under imperialismen, tar klassekampen globale former. Kapitalismen
>utvides til undertrykking av hele nasjoner. Albanerne i Kosova siden
>70-tallet er et eksempel på undertrykking av en nasjon. Den nasjonale
>kampen for å frigjøre seg fra denne undertrykkingen blir derfor
>progressiv. Men ved å underlegge seg en annen imperialistisk makt, har
>man ikke kommet lenger. Dette er klassekamp som foregår i nasjonale
>frigjøringsbevegelser. Og dette førte da også til en splittelse innen
>UCK etter Rambo Yeah.
Kapitalisme medfører rivalisering mellom stater som igjen kan medføre
nasjonal undertrykking, men "nasjonen" er ikke undertrykket av kapitalismen.
Innad i hver nasjon er det fortsatt ulike klasser med ulike
klasseinteresser. Vår oppgave er å støtte progressive krefter innen
frigjøringsbevegelsene som ønsker å kombinere kampen for nasjonal
uavhengighet med kampen for sosial frigjøring. Progressive krefter støtter
ikke kampen for nasjonal uavhengighet isolert fra sin politiske kontekst; vi
støtter krav om nasjonal uavhengighet når det letter kampen for sosiale
rettigheter. Dannelsen av nasjonalstaten Norge i 1814 (eller rettere: 1884)
var i sin tid progressiv, det betyr slett ikke at ethvert krav om "nasjonal
sjølråderett" skal støttes. Stalins 5 kriterier forsøker å definere vilkåene
for når vi støtter retten til nasjonal uavhengighet. Selv om vi støtter
retten til å opprette en egen nasjonalstat betyr ikke dette at vi støtter
opprettelsen av en slik stat. Lenin skrev en gang om nødvendigheten av "den
konkrete analyse av den konkrete situasjonen". Gamle helter har fortsatt
rett!
Bergen, 31. juli 2001
Stein Erik Jonasson
This archive was generated by hypermail 2b29 : 03-08-01 MET DST