Nedenstående er etter min mening et eksempel på en form for nasjonale
fordommer som selvsagt er barnsligt ubevisste og dumme, og samtidig
utilsiktet dessverre for mye minner om strømninger man fant hos mange
medlemmer i Nasjonal Samling eller tyske nazister og deres tiltro til den
enestående kvaliteten ved "tysk fysikk":
"Gloria Leon mener dessuten å ha oppdaget en kulturell dimensjon som kan
være viktig for et mannskaps sammensetning: Hun tror det er en fordel å ha
nordmenn om bord. Ikke bare fordi hun er fra det norskdominerte Minnesota,
men etter å ha studert både Sverdrup-ekspedisjonen og Anne Bancroft og Liv
Arnesens Sydpol-ekspedisjon, slår hun fast at nordmenns effektivitet og
detaljplanlegging er en stor fordel på ekspedisjonene."
(Overskriften er "Norsk polarferd viser vei til Mars").
Fordommene presenteres her med det adjektiviske "kulturell dimensjon". Det
høres voldsomt vitenskapeligt og fint ut, særlig hvis det er noe man "mener
å ha oppdaget". Man likefram ser for seg de dype vitenskapelige studiene av
de forskjellige nasjonalkarakterers egenskaper under polarferder som ligger
bak. Amundsen og Scott osv. Men:
Dette er blomstrende nasjonalsjåvinisme og pinlig selvskryt av samme tendens
som vi finner grovere hos dagens etniske fanatikere. Det er bare den
materielle velstanden som gjør at konsekvensene ikke blir så åpenlyse her
(ennå?).
At man finner slikt hos norskamerikanske Übermenschen som vil til Mars er
ingen overraskelse. På samme måten dyrker danske aviser sine vitenskapelige
koryfeer i forbindelse med f.eks. satelitten SOHO. Osv. Provinsialismen
vokser med globaliseringen. Det er heller ingen tilfeldighet at et sportslig
Ûbermensch som tennisidolet Goran Ivanisevitj forsvarer krigsforbrytere fra
sitt hjemland Kroatia (samme idol mener sikkert at "sport og politikk ikke
hører sammen"). Når moderne sportsidoler og direktører pengevurderes til å
være millioner av ganger mer verd enn vanlige dødelige er det rett og slett
den moderne fascismen vi ser på vei fram. Da er det logisk at OL blir i
Kina. Voksende klasseskiller pluss den avdemokratisering som nå skjer henger
snevert sammen og peker entydigt mot nye former for totalitære "samfunn".
Informasjonsflommen og den moderne erfaringsløsheten fører sammen med det
pseudovitenskapelige jaget etter det perfekte til at grov forenkling,
moderne analfabetisme og antidemokratiske strømninger brer seg som ringer i
vannet.
Norge er et flott land og langt de fleste nordmenn jeg kjenner er hyggelige
mennesker. De synes sikkert også at slikt som ovenstående er kvalmende og
uspiselig, og at det er alt for mye av det i dagens medie-"Norge" til at det
er særlig hyggelig. Det finnes et dumt gravalvor i dette "norske"
overklasse-og-medie-selvskryt som varsler ille. Spesielt ille når det
kombineres med den tonen som av og til anvendes i forhold til tilreisende
utlendinger med en annen hudfarge og den nesegruse dyrkelsen av overklassens
rikeste som brer seg mer og mer i mediene.
Karsten Johansen
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/d222122.htm
Norsk polarferd viser vei til Mars
Den norske polarforskeren Otto Sverdrup dro i 1898 inn i isen i det
uoppdagede nordlige Canada. Lite ante han at hans ferd 100 år senere skulle
få betydning for mennesker med Mars som reisemål.
(NTB)
Otto Sverdrup lot seg friste av de store hvite områdene på kartet over
nordområdene, og annekterte øyene han fant på vegne av den svensk-norske
kong Oscar II. Ekspedisjonen tok fire år, og Sverdrup og hans menn
overvintret med "Fram" fastfrosset i isen på vestsiden av Ellesmere Island
der ingen europeere hadde vært før. Resultatet er et landområde spekket med
norske navn, selvfølgelig også Sverdrup Islands. Norge ga offisielt avkall
på landområdene i 1930.
100 år etter Sverdrup ville den canadiske legen Graeme Magor gjøre stas på
Sverdrup, og gjøre ham bedre kjent i Canada. Han tok derfor med seg kona
Lynda, datteren Keziah på to år, det norske ekteparet Lars Hole og Guldborg
Søvik fra Bergen og det canadisk-newzealandske ekteparet Greg Landreth og
Keri Pashuk, og dro inn i isen i den norske oppdagerens kjølvann.
NASA-studier Med på lasset hadde de også NASA-forsker Gloria Leon som via
e-post nøye fulgte gruppens utvikling i isolasjon, mørke og kulde.
Leon har lang erfaring i studier av mennesker på ekstreme ekspedisjoner. Hun
samarbeider med det amerikanske romfartssenteret om sammensetningen av
mannskaper om bord på ekspedisjoner ut i rommet. Det neste store eventyret
for romfarerne er den forjettede røde planet Mars.
- Dagens beregninger viser at en ferd fram og tilbake til Mars, inkludert
studier av overflaten, vil ta tre år, sier Leon til NTB. Mannskapets
sammensetning kan derfor få avgjørende betydning for om ekspedisjonen lar
seg gjennomføre, selv om den også teknisk ligger langt fram i tid.
Tre par til Mars Leon legger i disse dager siste hånd på konklusjonene fra
sine studier av den canadisk-norske Sverdrup-ekspedisjonen. Det som er helt
klart mener hun, er at den moderne Sverdrup-ekspedisjonen var en usedvanlig
velfungerende gruppe. Tre velfungerende par kan derfor være det ideelle
mannskapet også på en ferd til Mars.
- Med en partner med på ferden har man en alliert, en som man kan stole på
ikke sladrer til de andre besetningsmedlemmene, sier Leon.
- Virkningen av dette var så sterk på denne ekspedisjonen. Det var også det
mest interessante og viktige for meg i denne undersøkelsen hvor jeg har sett
på kriteriene for å velge ut mannskap til ekspedisjoner til Mars, sier Leon.
Hun sier Mars-ekspedisjonen er nødt til å ha en blanding av kvinner og menn.
I så måte var Otto Sverdrups mannskap det verst tenkelige, med bare menn om
bord.
- Menn har en tendens til å tenke konkurranse og ikke samarbeid. De holder
problemene for seg selv, sier Leon.
Ekstrem ferd De seks voksne samt toåringen og to grønlandshunder,
overvintret i mørke og kulde i en 45 fots seilbåt fastfrosset i isen, samt i
et lite skur inne på land i Hourglass Bay i nærheten av stedet der Sverdrup
lå to vintrer med "Fram". En påkjenning og utfordring for gruppens
samarbeidsevner. Livet om bord ble nøye registrert og resultatene sendt inn
til analyse hos psykologiprofessor Leon ved universitetet i Minnesota en
gang i måneden. Hun besøkte dem også på stedet midt på vinteren.
Graeme Magor sier til NTB at han tror det lille barnet også kan ha bidratt
til at de voksne tok seg mer sammen, og av den grunn ikke føk ikke tottene
på hverandre til tross for uenigheter.
Lars Hole bekrefter at gruppen fungerte svært bra, og han er enig i Leons
konklusjoner om at par som reiser sammen, er en ideell løsning.
- Det var viktig å ha en alliert, en du kunne få ut frustrasjoner sammen
med, sier Lars. Han mener også at de to hundene han og Guldborg hadde med,
bidro til at gruppen følte seg trygg selv om isbjørnfaren var stor like
utenfor.
- Dessuten var de gode psykologer, de var enige i alt vi sa, sier Hole.
- Bra med nordmenn. Gloria Leon mener dessuten å ha oppdaget en kulturell
dimensjon som kan være viktig for et mannskaps sammensetning: Hun tror det
er en fordel å ha nordmenn om bord. Ikke bare fordi hun er fra det
norskdominerte Minnesota, men etter å ha studert både Sverdrup-ekspedisjonen
og Anne Bancroft og Liv Arnesens Sydpol-ekspedisjon, slår hun fast at
nordmenns effektivitet og detaljplanlegging er en stor fordel på
ekspedisjonene.
This archive was generated by hypermail 2b29 : 03-08-01 MET DST