At 13:41 04.06.01 +0200, Karsten Johansen wrote:
>......
>Jeg kjenner folk som har abonnement på tele2 og har opplevd presis det samme
>tøvet som her.
Ikke for å forsvare privatisering, men min erfaring med minibedriften med det
sjarmerende ikke-sosialistiske navn "Privatel" var (inntil den avviklet) alldeles
utmerket. Jeg fikk umiddelbart snakke med et levende menneske, som
umiddelbart kunne ta seg av min forespørsel.
La meg lage ei liste over forskjellige typer bedrifter,
vurdert langs tre "akser":
* offentlig/kollektivt eid KONTRA privat (O KONTRA P)
* høy moral (hM) KONTRA demoralisert (dM)
* stor og byråkratisk (SB) KONTRA stor men desentralisert, el. liten (SD/L)
Det beste for publikum er da etter min oppfatning
-O, hM, SD/L (Veit ikke om noen slike i dag, skolen og Postverket var nær
dette på sitt beste, i tidligere og mindre rå kapitalistiske tider)
Andre vil jeg rangere slik:
-bedrift i mellomkategorien er f.eks. Rema (P,hM, SD/L)
-en verre bedrift er SAS, med (P, middels moral, SB)
-den er omtrent på linje med sjukehusene (O, middels moral, SB)
-aller verst er Posten, Telenor, NSB med ( O, dM, SB).
Med andre ord: En stor offentlig og sentralisert bedrift som er blitt
demoralisert er ofte *verre* for publikum enn de fleste store private
bedrifter. De private bedriftene har i det minste i noen grad en viss frykt
for å få et dårlig rykte blant publikum. Dette betyr ikke at jeg går inn
for å privatisere post. jernabane og helsevesen -- men situasjonen er farlig og
ustabil fordi disse bedriftene fungerer så dårlig at DNA, H og FrP
kan privatisere videre og møte liten motstand.
Ideelt ønsker jeg meg altså O, hM, SD/L. Når det er sagt, burde
venstresida ha en mening om disse tingene som ikke bare dannes
på grunnlag av den ene dimensjonen offentlig kontra privat. Venstresida
har ingen "forbrukerpolitikk", bl.a. fordi man ikke liker ordet "forbruker".
Dette er å gjøre det unødig lett for våre politiske motstandere. Jeg
henviser ellers til min tidligere KK-kommentar, gjengitt nedenfor, og til
tidligere lignende kronikk i Dagbladet i april 1998,
http://www.dagbladet.no/kultur/1998/10/04/133034.html
og lignende artikkel tidsskriftet FIRST MONDAY,
volume 4, number 1, 1999,
"Consumer Power via the Internet":
http://www.firstmonday.dk/issues/issue4_1/andresen/index.html
Trond Andresen
********
Klassekampen den 15/2-01, gjengitt her:
FORBRUKERMAKT VIA INTERNETT!
Av TROND ANDRESEN <trond.andresen@itk.ntnu.no>
De siste par åra er medienes dekning av Internett blitt et eneste samstemmig
skrål om nettet som instrument for enda mer reklame og konsum. Man har
nesten helt sluttet å snakke om Nettets demokratiske potensial, slik man
gjorde på det tidlige 90-tall. Men de demokratiserende muligheter ved nettet
er der like fullt. Her kommer et forslag som koster minimalt, og som i
betydelig grad kan styrke publikums posisjon i forhold til konsernene.
Du har vel noen ganger forsøkt å klage til et større firma? Etter å ha
tastet ørten valg på telefonen og sittet i et kvarter og lyttet på
“heis-musikk”, får du kanskje til slutt tale med et levende menneske. Men
den ansatte som tar imot kundereaksjoner, vil ikke ha noen særlig grunn til
å ta deg spesielt alvorlig: Samtalen mellom deg og firmaets representant
forblir en privat affære mellom dere to. Og uansett eventuell velvilje,
stemmen på telefonen er langt fra maktas tinder i det aktuelle selskap.
Men når sola skinner på trollet, sprekker det. Derfor er løsninga å gjøre
klager og kritikk tilgjengelig for alle som måtte være interesserte -- noe
som kan realiseres enkelt og billig via nettet. Vi kan tenke oss følgende
ordning: Forbrukerrådet driver et nettsted for all slik aktivitet.
Bedriftene er ved lov eller forskrift pålagt å ha en tydelig plassert
henvisning til dette nettstedet på sin egen hovedside. Klikker man der,
kommer man dit hvor kritikk og debatt om firmaet legges ut for
offentligheten. Bedriften skal ikke ha rett til å sensurere. Og på dette
nettstedet vil firmaet være nødt til å svare på spørsmål, fordi ubesvarte
henvendelser vil være dårlig reklame når alle kan observere at svar uteblir.
Firmaet må delta i debatten på like vilkår med forbrukerne. Alle innlegg
legges ut i kronologisk rekkefølge, og tidligere innlegg arkiveres med et
søkesystem, slik at hvem som helst kan grave fram tidligere klager og
forslag, og løfter fra firmaet -- og påpeke det hvis ting ikke er forbedret.
Videre vil publikum gjennom slike klage-og-debatt-arenaer oppdage at de ikke
er aleine. De vil umiddelbart kunne kontakte andre forbrukere som ytret seg,
via deres avsender-e-post-adresse. Derfor vil man gjennom dette få et
kraftig virkemiddel for effektiv organisering av aksjoner for å presse en
bedrift, f.eks. når det gjelder dens miljøpraksis, eller for den saks skyld
dens idiotiske TV-reklamer. Det vil også gjøre inntrykk når det oppstår
diskusjon kunder imellom hvor de sammenligner firmaets produkter og
(dårlige) service, med konkurrentenes.
Betydningen av et slikt tiltak må ikke undervurderes. I dag bruker
selskapene milliarder på å bygge opp og vedlikeholde sitt «image». De
forutsetter at de skal ha mest mulig kontroll med hvordan de framstår i
massemediene, via TV-reklame, helsides annonser -- og ikke minst PR-firmaer
som engasjeres for å påvirke medie-omtale av firmaet. En reform hvor
publikum gis anledning til å si sin mening om ethvert selskap, usensurert og
i full offentlighet, og tydelig lenket fra selskapets eget nettsted slik at
man når mange andre mennesker, er en potensiell torpedo under den
glansbildeaktige «profilering» som selskapene driver med -- en type
monopolistisk propaganda som går det byråkratiske diktatur Nord-Korea en høy
gang i manglende troverdighet og som irritasjonsmoment for folk flest.
Sjølsagt vil ikke debatten på slike nettsteder nå på langt nær så mange som
den betalte markedsføringen gjør. Men den har uendelig mye større
troverdighet, og vil dermed vekke interesse hos flere og flere som aktivt
vil oppsøke den. Dermed tilbyr Internett samfunnet en mulighet til betydelig
demokratisk forskyving av maktbalansen mellom publikum og storselskapene.
Teknologien er her allerede. Det står "bare" på den politiske viljen.....
This archive was generated by hypermail 2b29 : 03-08-01 MET DST