At 07:09 18.05.01 -0400, Jon Hareide Aarbakke wrote:
>Det skal bli spennende å se hvor det går hen. Mange av reformene i Italia er
>faktisk nødvendige for å gjenopprette tilliten mellom borger og stat.
Borgeren
>har i dag svært liten tillit til staten. Synd at ikke Ulivo har klart å
fikse
>opp i det (men tokammersystemet og de mange små partiene virker fullstendig
>lammende på enhver italiensk regjering). Berlusconi har mye større spillerom
>for å utfolde sin makt ....
Som sagt: Aarbakke, du går rundt med hodet pakket inn i Dagbladet. Dette er
som å lese en av de sletteste kommentatorerne der. "Tilliten mellom borger
og stat"? Hva er det for noe? En tillit mellom "borger" (hvem er det?) og
stat, fremmer den et rettferdig samfunn og tilmed i en stat som er så mafiøs
som den italienske? "Synd at ikke Ulivo klarte å fikse opp i det"? Synd for
hvem? For de korrupte lederne for denne alliansen? Hva slags "analyse" er
dette? Kritisk er den ihvertfall ikke. Du kunne bedre før. Kom igjen!
Det eneste jeg kan lese ut av det er dette er: Jon er opptatt av
"trasformismo", dvs. den tradisjonelle tilpasningen av det kapitalistiske
herredømmet i Italia til forholdene og tror eller håper at Berlusconi kan
gjennomføre det med sitt tupperwareparti (er det forresten demokrati i en
slik partitype?). Mulig trasformismo virker også nå, men problemet for oss
her er jo: hva slags styre blir det? Hvordan påvirker det EU og dermed oss?
Hvordan spiller det sammen med Haider, Hagen, NATO/Bush II (særlig) osv.?
Jon synes å tro at man kan være en "objektiv" i betydningen "upartisk"
iakttaker og dommer av samfunnsutviklingen. Dette er en illusjon. Netopp den
som tror seg "upartisk" er mest effektivt partisk - og alltid for makta. Det
er lett å havne i denne fella i en tid som er slik som vår.
I uttrykket "trasformismo" ligger netopp å endre for å bevare. All snakk om
"revolusjon" i en slik sammenheng minner mer om Mussolini og Tupperware enn
om faktiske forandringer. "Revolusjon" fra høyre trodde jeg fø. ikke noen
her kunne feste lit til, og det kan Jon neppe heller hvis han tenker seg om.
Noe av det karakteristiske for både fascisme og nazisme er at man forandrer
samfunnet til et teater, en operette. Det dreier seg om "fascinasjonsformer"
som noen har sagt. Alle fascismens "revolusjonære" elementer forsvant etter
maktovertakelsen - mafiaen levde videre, Confindustria (arbeidsgiverne) ble
aldri med i korporasjonene osv. Men andre former for "tillit" mellom "borger
og stat" enn de sosialdemokratiske eller sosialliberale...legitimasjonen
erstattes av rendyrket manipulasjon og rå undertrykkelse. Rettssikkerheten
forsvinner med rettighetene. "Borgeren" tror på staten gjennom å dyrke
lederen. I fascismen var det nødvendig med masseopptrinn på grunn av de
"varme" massene, mens med dagens "kalde" konsummasser (TV osv.) vil det
holde med manipulasjon via mediene. Den stille forandring som foregår i våre
"samfunn" i disse år bygger på temmelig raffinerte former for
masseforførelse og manipulasjon. Demokratiet baktales, undergraves og
forandres langsomt og stille til kulisse. Umerkelig skjer en glidning fra
"omstillingsevne" til "kjærlighet" til bedriften/organisasjonen. I den
moderne totalitarisme er "kroppen" "fri", mens "sjelen" settes i fengsel,
berøvet evnen til å opponere. Om dette vil lykkes er selvsagt et åpent
spørsmål, jeg prøver å beskrive en tendens.
Jons kommentar til at Berlusconi f.eks. tror han er en slags Napoleon (B.
har uttrykkelig sammenliknet seg med denne) får vi ikke...men kombinert med
talen om "revolusjon" gir det unektelig assosiasjoner. Ridderen på den hvite
hesten som skal felle den fæle "kommunistiske" staten i Italia (og
deretter?) - den lille mannens edle og tapre forsvarer - slikt har vi hørt
før. Kan hende det bare blir teatertorden som så mye i Italia, men ufarlig
er det neppe. Årvåkenhet og kritisk sans er på sin plass mer enn noensinne,
ikke "positiv holdning" som man alltid forlanger nå om dagen, når man ønsker
å slippe kritikk. "Could'nt You just for once be POSITIVE?!" som Thatcher
engang skrek til noen demonstranter mot enda en motorvei.
Det er makta som definerer hva som er "positivt" (Er man kritisk til EU
er man "negativ" osv.). Språklig manipulasjon.
Karsten Johansen
ps. På italiensk heter sosialistiske kammerater compagni, mens camerati er
det fascistiske uttrykket. Dette som en lille forklaring til overskriftens
ordspill (min italienske grammatikk er muligens feil).
This archive was generated by hypermail 2b29 : 03-08-01 MET DST