Bjørgulv Braanen har interessante betraktninger om økonomijournalistikk og
-journalister på side 2 i Klassekampen i dag (se hele kommentaren nederst).
Han sier bl.a.:
>....
>Håkan Lindhoffs sentrale poeng er likevel at økonomiske parametre nå har
>overtatt som journalistisk innfallsvinkel også i andre medier enn i
>finanspressen. Den svenske lektoren kaller det “medial økonomisering”.
>...
Dette minner meg om mediedekninga våren og sommeren før
kommunevalget 1999 om politisk reklame i radio, da dette ble tillatt ved en
lovendring. Som illusjonsløs fhv. nærradioredaktør fulgte jeg nøye med på
hvordan mediene dekket problemstillinga.
Det naturlige valg for journalister i en slik situasjon burde vært
problemstillinga "Hva betyr politisk reklame i eteren for den demokratiske
prosessen?", og i den grad man skulle trukket inn eksperter, burde det vært
f.eks. statsvitere og journalistikk-forskere.
Men det valg som stort sett ble gjort i de oppslag jeg fikk med meg, ikke
minst NRK sine, var å gå til fagfolk på reklame og medieøkonomi, med
spørsmålet "vil det virke?" -- dvs. vil de som kjøper politisk reklame i
radio få den effekten de håper på? Og svaret var da sjølsagt bagatellisering
-- pyttsan det virker ikke så veldig mye, moderne mennesker kan dette med å
vurdere reklame etc. -- altså akkurat det samme som reklamebransjens
apologeter tyr til når de skal møte kritikk.
Dette illustrerer veldig godt det Lindhoff kaller “medial økonomisering”.
Mer generelt: BIs institutt for medieøkonomi ved prof. Rolf Høyer har i dag
klippekort i mediene som synser om alt som har med medier og journalistikk å
gjøre, også der hvor det ville vært mer naturlig å snakke med andre typer
politikk- eller medieforskere.
Trond Andresen
*****************************
>ORD OM PENGER
>
>Næringslivsjournalistikken går sin seiersgang gjennom medieverdenen. Nå er
>den også i stand til å skape sin egen symbolske virkelighet.
>
>Bjørgulv Braanen
>bjorgulv.braanen@klassekampen.no
>
>Rolf Høyer, professor ved Senter for medieøkonomi ved Handelshøyskolen BI,
>hadde onsdag denne uken samlet en rekke forelesere på Sjømannsskolen i Oslo
>for å drøfte næringslivsjournalistikken. Redaktør Trygve Hegnar, som har
>vært en pioner innen økonomijournalistikken i Norge, fortalte om de enorme
>forandringene som har skjedd siden han startet opp Kapital på kjøkkenbenken
>for 30 år siden. Tidligere sjefredaktør i Dagens Næringsliv, Kåre Valebrokk,
>snakket om den enorme opplagsutviklingen gamle “Sjøfarten” opplevde, fra
>midten av 1980tallet da avisa hadde 17.000 i opplag, til den nå har over
>70.000. Det bemerkelsesverdige er likevel hvordan journalistikken som helhet
>er rettet mot økonomiske problemstillinger.
>
>Universitetslektor Håkan Lindhoff fra Stockholms Universitet stilte spørsmål
>om hvem det er journalistene, og spesielt næringslivsjournalistene, skriver
>for. Man skulle tro at svaret var enkelt; det er for markedet, det vil si
>leserne. Lindhoff mener journalistene i like stor grad skriver for
>kollegene. Det som gir prestisje er å bli utpekt som den beste av
>journalistvenner og konkurrenter. Den interne profesjonsrivaliseringen, ikke
>hensynet til leserne, avgjør hvilken journalist som kåres som “vinner”. Enda
>farligere er det når journalistene skriver for aktørene. Lindhoff mener
>journalistene, som ofte ikke har økonomisk utdannelse eller erfaring, hele
>tiden føler at de må bevise for direktørene at de kan sitt fag. Dermed
>tilrettelegges sakene i forhold til mektige aktører, og ikke den lesende
>allmennheten. Hadde man gjort det hadde man fått en mye mer interessant
>økonomijournalistikk, hevder Lindhoff.
>
>Vi ser også at det oppstår spesielle lojalitetsforhold mellom enkelte
>journalister og sentrale aktører. Dette forholdet består i at journalistene
>tenderer til å vinkle sakene slik aktørene ønsker. Aktørenes motytelse er
>ofte at de kan gi journalistene tips og nyheter, som igjen kan resultere i
>nye saker. I Norge ser en tydelig at for eksempel “RimiHagen” lett har
>kommet på trykk i Dagens Næringsliv med sine synspunkter, ikke minst i
>kampen om Orkla. Kjell Inge Røkke har på sin side god kontakt med VG. Det er
>bare å følge med og lese bylines (journalistenes underskrifter på saker).
>Men når spørsmålene reises, er svaret fra redaksjonene at det alltid er en
>kjølig, objektiv og uavhengig “journalistisk vurdering” som ligger bak. Alle
>som jobber i media vet likevel at det ikke er så enkelt. Det skapes
>lojalitetsbånd og det oppstår stemninger i redaksjonene der noen skal “tas”.
>Håkan Lindhoffs sentrale poeng er likevel at økonomiske parametre nå har
>overtatt som journalistisk innfallsvinkel også i andre medier enn i
>finanspressen. Den svenske lektoren kaller det “medial økonomisering”. På
>kultursidene er det for eksempel tv-kanalenes seertall og økonomi, ikke
>programmenes innhold, som prioriteres. Det samme skjer på alle nyhetsområder
>(bare tenk på sportsredaksjonenes opptatthet av overgangssummer).
>
>Også innen økonomidekningen skjer det endringer. Økonomien defineres mer og
>mer i finansielle termer, og mindre som produksjon og virksomhet. Det
>snakkes om kurser, priser og forventinger, og prognoser, men ikke om hva som
>virkelig skjer. Hvordan gikk det med alle analytikernes prognoser? Det
>skrives mer om det kortsiktige, mindre om det langsiktige. Selskapene
>vurderes utfra børsverdien og mindre i forhold til de virkelige resultatene.
>Lindhoff mener det nå har oppstått et helt “felt”, bestående av meglere,
>analytikere og journalister som er i stand til å skape sin egen symbolske
>virkelighet, helt uavhengig av realitetene. Hvor mye fart hadde for eksempel
>it-boomen fått uten dette symbolske triumviratet?
This archive was generated by hypermail 2b29 : 03-08-01 MET DST