Forslag til vedtak på stiftelsesmøtet 31.05.01 for ATTAC Norge: knut håkon
frölich
Mine endringsforslag er innrammet med #.....#
Jeg er enig med foregående om utelatelse av EU som tema er fornuftig. Hvis
ATTAC senere ønsker å desimere medlemsmassen og kraften ved å presse
gjennom en programerklæring som "Norge sier nei til EU" , så får de gjøre
det. Inntil da kan den ballen rulle fritt etter min oppfatning.
Ellers går endringene ut på små presiseringer som muligens kan hindre
framtidige misforståelser.
kopier sendes til ATTAC
salaam!
knut håkon frölich
1. Politisk plattform for Attac Norge
Stiftelsesmøtet i ATTAC Norge, arrangert i Oslo den 31.05.2001, slutter seg
til ATTACs internasjonale plattform av 12.12.98 - med en tilpasning av
punktene som utgjør plattformens hovedkrav, for at de bedre skal gjenspeile
norske forhold og utviklingen i den internasjonale situasjonen:
Globalisering av finanskapitalen øker den økonomiske utryggheten og
forsterker de sosiale ulikhetene. Dagens #finans og foretaksstyrte#
globalisering svekker de valg vanlige folk verden over kan gjøre i sin egen
hverdag, samtidig som den omgår og dermed også svekker de demokratiske
institusjonene og de suverene statene som skal forsvare fellesskapets
interesser. I stedet for dette setter den #enkelte investor og megler# sin
egen snevre #og# spekulative logikk i høysetet, en logikk som ene og alene
er et uttrykk for interessene til de multinasjonale selskapene og
finansmarkedene.
I en situasjon der denne omformingen av verden blir framstilt som en
naturlov, opplever borgerne og deres representanter at deres egen politiske
makt er svekket og at de må kjempe om makten til å bestemme over sin egen
framtid. En slik svekkelse og en slik avmakt gir næring til
antidemokratiske krefter. Det haster derfor med å snu denne prosessen
gjennom å skape nye regulerings- og kontrollmidler, både på nasjonalt,
europeisk og internasjonalt nivå. Vi har ofte nok erfart at regjeringene
ikke vil gjøre dette med mindre vi presser dem til det. Skal vi møte den
dobbelte utfordringen som faren for sosialt sammenbrudd og politisk apati
representerer, kreves det derfor en sosial og folkelig mobilisering som gir
ny og sterkere makt til borgerne og deres representanter.
Frie kapitalbevegelser, skatteparadis og et eksplosjonsartet omfang av
spekulative transaksjoner tvinger statene til en hemningsløs konkurranse
for å lokke til seg investorer. Mer enn 1800 milliarder dollar flyttes
daglig rundt på valutamarkedene i jakten på rask profitt, uten tilknytning
til produksjonslivet og handelen med varer og tjenester. En slik utvikling
gir uavbrutt vekst for kapitalinntektene og rammer arbeidsinntektene, og
den fører til stadig mer utrygge samfunn og mer fattigdom.
De sosiale følgene av denne utviklingen er mest alvorlig i de fattige land,
landene i den tredje verden og i Øst-Europa, som er hardest rammet av
finanskrisen, og som har måttet underkaste seg
strukturtilpasningsprogrammene til Det internasjonale pengefondet.
Betjening av den offentlige gjelden tvinger regjeringene til å kutte til
beinet i sosialbudsjettene og sementerer dermed samfunnenes underutvikling.
Rentesatser som er langt høyere enn i de mest utviklede landene, bidrar til
å ødelegge nasjonale bedrifter, og brutale tiltak for privatisering og
denasjonalisering blir stadig vanligere for å frigrøre seg ressursene som
investorene gjør krav på.
Velferdsordninger angripes overalt. I land der det finnes
pensjonsordninger, blir lønnstakerne oppfordret til å gå over til ordninger
med pensjonsfond. Dermed blir deres egne arbeidsplasser i enda større grad
underlagt absolutte krav om umiddelbar lønnsomhet. Videre blir
nedslagsfeltet til finanskapitalen utvidet, og det føres kampanjer for å
overbevise folk om at solidariske ordninger mellom nasjoner, folk og
generasjoner er avleggs, på tross av at miljøkrisen i vår tid tilsier en
styrking av slik solidaritet. Dereguleringen omfatter hele arbeidsmarkedet
og fører til forverrede arbeisforhold, mer utrygghet og arbeidsløshet, og
nedbygging av sosiale sikkerhetsnett.
Fordi de hevder det er nødvendig for den økonomiske utviklingen og
sysselsettingen, har de økonomisk viktigste landene ikke gitt opp å få en
multilateral avtale om investeringer (MAI), en avtale som ville gi
investorene aller rettigheten og pålegge statene alle pliktene. Under
presset fra en folkelig opinion og en aktiv mobilisering måtte disse
landene gi opp planen om å forhandle fram denne avtalen innenfor rammen av
OECD, men diskusjonen føres videre innen Verdens Handelsorganisasjon (WTO).
På samme tid fortsetter USA - men også Europakommisjonen - sitt
frihandelskorstog gjennom å presse fram etablering av nye, deregulerte
handelsområder på og mellom kontinentene.
De fleste tannhjulene i denne maskinen, som skaper økte forskjeller mellom
ulike deler av verden så vel som innenfor hvert enkelt land, kan fremdeles
stanses. Myten om at denne utvilingen er skjebnesbestemt, styrkes gjennom
at informasjonen om alternativene hindres i å komme ut. Det er slik de
internasjonale finansinstitusjonene og de store mediakonsernene (ofte eid
av dem som nyer godt av dagens #foretaks og finansstyrte# globalisering)
har forhindret omtale av forslaget til den amerikanske økonomen og
nobelprisvinneren James Tobin om å legge en avgift på spekulative
valutatransaksjoner. Selv om nivået på en slik avgift skulle bli satt så
lavt som til 0,1%, ville en Tobin-avgift gi inntekter på nær 100 milliarder
dollar i året. Dette beløpet, som i hovedsak ville bli inndrevet av de
industrialiserte landene, der de store finanssentrene ligger, kunne gå til
tiltak i kampen mot sosiale forskjeller, deriblant kampen for like vilkår
for kvinner og menn, tiltak for bedre utdanning og folkehelse i de fattige
landene, for matvaretrygghet og en bærekraftig utvikling. En slik ordning
har et klart antispekulativt siktemål. Ordningen ville støtte opp om
tenkemåter som yter motstand mot dagens #finans og foretaksstyrte#
globalisering, gi folk og stater tilbake et handlingsrom. Framfor alt ville
den medføre at #samfunnsbyggende aktiviteter# igjen fikk overtaket.
For å oppnå dette vil ATTAC Norge, i samarbeid med den internasjonale
bevegelsen ATTAC og andre samarbeidspartnere i inn- og utland, bidra til å
styrke debatten, utvikle og spre informasjon om disse forholdene og
samarbeide om aksjoner og kampanjer, både i egne land, på egne kontinent og
internasjonalt. Målet med slike felles tiltak er å:
Bekjempe den internasjonale spekulasjonsøkonomien
Beskatte kapitalinntekter
Avskaffe skatteparadis
Arbeide for et åpent, demokratisk og rettferdig internasjonalt handels- og
investeringssystem med muligheter for politisk styring av markedskreftene
for å ivareta innbyggernes sosiale bevhov, matsikkerhet og en forsvarlig
ressursutnyttelse.
Støtte kravet om almenn sletting av den offentlige gjelden i fattige land
og en bruk av de frigjorte ressursene til beste for befolkningen og en
bærekraftig utvikling, det som mange kaller en avvikling av den "sosiale og
økologisk skadelige gjelden".
Forsvare det offentlige trygdesystem og motarbeide at det overføres til
private pensjonsfond basert på spekulative finansplasseringer.
#Når det gjelder EU, vil ATTAC Norge ikke ta stilling til spørsmålet om
norsk medlemsskap i den Europeiske Union#.UTGÅR
De store mål ATTAC har satt seg, dreier seg om
å gjenerobre områdene som er gått tapt for demokratiet til fordel for
finanskapitalen,
å motsette seg alle nye angrep på #samfunnenes selvfølgelige rett til å
styre sin egen utvikling# under påskudd å sikre "retten" til investorene og
andre kommersielle interesser,
og å skape, på verdensbasis, en mer #solidarisk og folkestyrt# økonomi.
Det dreier seg ganske enkelt om at vi i fellesskap krever tilbake makten
over vår verdens framtid.
Med disse tilpasninger utgjør dette ATTAC Norges politiske plattform.
2. ATTAC Norge gir sin støtte til
"En annen verden er mulig. Perspektiver for felles handling og kamp."
Slutterklæring fra den internasjonale konferansen i Paris 24.-26.6.99.
"Paving the way to a new world: Let us globalise the struggle": Resolusjon
fra det alternative toppmøtet som ble arrangert parallelt med FN sitt
sosiale toppmøte, København +5, i Genève 22.-25.6.00
"Porto Alegre call for mobilisation": Slutterklæring fra Verdens sosiale
forum i Brasil 25.-30.01.01.
3. ATTAC Norge vil dessuten legge vekt på følgende i den første fasen av
sitt arbeid:
Motarbeide internasjonale avtaler som presser land å privatisere og
avregulere sine offentlige velferdstjenester #til fordel for#
internasjonale finansinstitusjoner, kampen mot strukturtilpasningstiltakene
til Det internasjonale pengefondet er her særlig viktig. Delta i den
internasjonale kampanjen mot GATS-avtalen (tjenesteavtalen i WTO) med
siktemål å hindre ## kommersialisering av offentlige velferdstjenester.
Arbeide for at FN sin konvensjon om biologisk mangfold skal være overordnet
avtaler i Verdens Handelsorganisasjon (WTO), og arbeide mot genmodifiserte
organismer og patent på liv. Arbeide for å sikre reell og rettmessig
tilgang til nødvendige medisiner.
Arbeide for at det internasjonale handelssystem gjennomgår en omfattende
evaluering før nye forhandlinger i regi av WTO kan starte. #Foreslå
konkrete formuleringer som realiserer målet om utvikling, miljø og sosiale
forhold i WTOs regelverk.#
Arbeide for å stanse EU-kommisjonens forslag om tvungen bruk av anbud innen
kollektivtrafikken, slik at det fortsatt blir opp til hvert enkelt land å
vurdere om de vil ta i bruk dette virkemiddelet.
Delta i diskusjonen på alle samfunnsnivå for å utvikle alternative
samfunnsmodeller basert på innbyggernes behov og naturens tåleevne, som
f.eks World Social Forum.
Arbeide for å reformere Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet
(IMF) i demokratisk og #samfunnsbyggende# retning og styrke fattige lands
innflytelse i disse og andre internasjonale fora.
Påvirke regjeringens stortingsmelding om globalisering og styring av
internasjonal markedsliberalisme slik at Norge kan bli en pådriver for
internasjonal solidaritet
Arbeide for konkrete og forpliktende retninglinjer for internasjonal handel
og internasjonale investeringer og overvåke bruket av det norske oljefondet
og kreve at det underlegges etiske retninglinjer.
--------------------------------------------------------------------------------
This archive was generated by hypermail 2b29 : 03-08-01 MET DST