Jeg undervurderer ikke ordene, jeg påstår at radikale ord har vært og er i
overvekt i forhold til radikale handlinger, og at gjennomslagskraften i et
radikalt prosjekt øker med antallet handlinger.
Det er innbyggerne som bærer det lettvinte og komfortable livet, det er
også de som skal overbevises. Det er disse som skal forstå at det finnes et
par samfunnsmål vi ikke er veldig nærme en løsning, men trenger den sårt.
Hastigheten i endringene må opp, de som spør om lov må få svar fortere, og
de som behandles respektløst av offentlige myndigheter skal få respekt som
en soleklar selvfølge, politikere og offentlige myndigheter skal ha hele
samfunnet, dvs. alle innbyggerne, som mål.
Samfunnets organisering synes best på bunnen. Vi kan ikke forvente oss noe
annet enn at de samfunnsmålene den sosialt bevisste del av befolkningen
setter seg, blir gjennomført. Mer fokus, fysiske manifestasjoner, bedre
kommunikasjonsflyt og klarere alternativer vil muligens avhjelpe den
defaitisme som har rådet i de aldrende venstreradikale miljøer ut i det
ganske land. Misforstå meg rett, alle handlinger som har vært rettet mot
forbedring av livsvilkår og anerkjennelse tidligere, og alle framtidige
handlinger av denne sort, e r b r a. Det jeg prøver å si er at målene
blir nådd hurtigere hvis handlingene blir fler og fokuserte på. Og da mener
jeg ikke mer navlebeskuende. Vi har mange saker utenfor tariffoppgjørene
som fortjener større oppmerksomhet enn de får i dag.
knut håkon frölich
This archive was generated by hypermail 2b29 : 03-08-01 MET DST