At 19:58 5/9/01 +0200, jonivar skullerud wrote:
>On Wed, 09 May 2001 at 11:50:28 +0200, Trond Andresen wrote:
> > Fra KK i dag om diskusjonen rundt plattform for ATTAC Norge::
> >
> > >....
> > >Styremedlemmer Klassekampen har vært i kontakt med er svært tilbakeholdne
> > >med informasjon om hva som kommer til å bli foreslått som politisk
> > >plattform. De ønsker heller ikke å si noe om hvor uenighetene står
> innad i
> > >styret. Men en ting er klart: Styret ønsker ikke at Attac Norge skal ta
> > >stilling til medlemskap i EU.
> > >....
> >
> > Dette er ikke sakas kjerne. INGEN i debatten vil at ATTAC skal
> > ta stilling til EU-medlemsskap. Uenigheten går derimot på om det_skal_stå_
> > _i_plattformen_ at ATTAC ikke tar stilling til EU-medlemsskap. Et mer
> > rimelig kompromiss er å ikke si noe om dette i det hele tatt! For hvis
> > det står i plattformen, er dette å nekte de ATTAC-medlemmer som ønsker
> > det, å behandle EU-systemet som motstander på linje med WTO, Gats,
> > IMF etc. Dette er en helt urimelig innskrenking av EU-motstanderes
> > handlefrihet i ATTAC.
>
>Dette følger jeg ikke helt med på. Hva skulle forhindre Attac og
>Attac-medlemmer fra å kritisere EUs politikk på dette og hint område
>sønder og sammen, bare fordi det står at Attac ikke tar stilling til
>norsk EU-medlemskap?
Se vedtektsforslaget,
http://www.attac.no/innspill.htm (eller nedenfor)
som gir landsstyret retten til å gi eller ikke gi godkjenning av
lokallag, og som slår fast at lokallaga er forpliktet av "ATTAC Norges"
plattform -- og vurderinga om lokallaga gjør dette eller ikke tilligger
sjølsagt landsstyret.
Man foreslår også en eksklusjonsparagraf(!).
Med så pass tradisjonelle og sentralistiske vedtekter (minner om politiske
partier eller fagforbund, ikke nettverk) bør man avstå fra å vedta
formuleringer i en norsk plattform som er omstridt blant store deler av
medlemsmassen.
Problemet løses meget enkelt ved å avstå fra å si noe om
EU-medlemsskap overhodet. Hvorfor er det så mye å be om?
(forøvrig så kritiserer ATTACs internasjonale plattform EU-kommisjonen
i samme åndedrag som de øvrige internasonale markedsliberalistiske
organer. Den svenske plattformen gjør det ikke. Dette er påfallende.
Den norske (utkast) foreligger ennå ikke til diskusjon.)
EU-tilhengere i ATTAC vil ha frihet til å agitere for at Norge bør gå inn i
EU for å reformere EU til et instrument mot f.eks. USA, som verstingen
når det gjelder å presse kapitalens internasjonale diktatur på andre.
EU-motstandere i ATTAC (f.eks. meg) vil ha frihet til å ta avstand fra
EU-systemet på linje med IMF, WTO, NAFTA, Gats etc. Da vil jeg også ha
frihet til , på stand for ATTAC f.eks., eller i en lokal løpeseddel, å si
at det er
bra at noen land ikke er med i EU, f.eks. Norge -- i hvertfall når det
skjer ting
i EU som gjør dette naturlig.
>.....
>La oss se det på dette viset: EU kan anses både av tilhengere og av
>motstandere som en vilken som helst annen statsdannelse. Kritikk av
>denne statens politikk kan reises uavhengig av om en mener
>statsdannelesen er berettiget eller ikke. En som mener at den norske
>staten bør bestå er da vel slett ikke forhindret fra å gå til skarpt
>angrep på den norske regjerings eller det norske stortings politikk?
Ditt resonnement forklarer hvorfor ATTACere i EU-land helt rimelig kan drive
med skarp kritikk av EU sjøl om de ikke vil melde sitt land ut. Men det
løser ikke problemet med ATTAC i Norge, for her har vi ennå et valg om å bli
med eller ikke.
>....
>Jeg kan ikke se at det Trond snakker om skulle være noen
>innskrenkning. At formuleringen kanskje kan være unødvendig, kan
>diskuteres.
Nettopp. Den er unødvendig.
Trond Andresen
**************
UTKAST:
Vedtekter for ATTAC Norge, versjon 27.04.01
§ 1. NAVN
Organisasjonens navn er ATTAC Norge.
§ 2. FORMÅL
ATTAC Norge er en selvstendig. religiøs og partipolitisk uavhengig
organisasjon som har som formål å samle og mobilisere en bred, folkelig og
demokratisk front mot den makten de globale markedskreftene representer og
de negative konsekvensene dette har politisk, økonomisk, sosialt og
kulturelt i Norge og resten av verden. ATTAC Norge sitt mål er å gjenvinne
og styrke den demokratiske styringa av samfunnet.
ATTAC Norge skal være en møteplass for mennesker som fra ulike miljø og
perspektiv samles om de. felles mål og prinsipper organisasjonen bygger på.
For å sikre bredde og dynamikk vil ATTAC Norge arbeide for å sikre en
demokratisk og fleksibel arbeids og organisasjonsmodell.
ATTAC Norge vil arbeide for sine mål med ikkevoldelige midler.
ATTAC Norge bygger på de politiske grunnprinsippene og målene for den
internasjonale ATTACbevegelsen.
§ 3. HOVEDKONTORET
Hovedkontoret for ATTAC Norge skal ligge i Oslo.
§ 4. REGNSKAPSÅR
Regnskapsåret for ATTAC Norge følger kalenderåret.
§ 5. PLATTFORM
ATTAC Norges politiske målsetting og virksomhet er formulert i en egen
plattform som er vedtatt av landsmøtet. Endring av plattformen kan bare
skje gjennom vedtak med to tredjedels flertall på landsmøtet.
§ 6. ORGANISASJON
§ 6.1 LOKAL ORGANISASJON
ATTAC Norge er en landsdekkende organisasjon. Det opprettes lokallag av
ATTAC Norge etter søknad til og vedtak i landsstyret. Lokallagene stiftes
med egne vedtekter, selvstendig økonomi og valg av ledelse.
Lokallagene plikter å sende sine vedtekter til landsstyret. Landsstyret kan
vedta å nekte å registrere et lokallag dersom det finner at lokallagets
vedtekter, plattform og/eller formål strider mot ATTAC_Norges vedtekter og
plattform. Et slikt vedtak kan ankes inn for landsmøtet.
Lokallagene står fritt til selv å velge organisasjonsform, arbeidsmetoder,
samarbeidspartnere og politisk fokus innenfor rammene av ATTAC Norges
vedtekter og plattform.
§ 6.2 ARBEIDSGRUPPER, NETTVERK OG ORGANISASJONSFORUM
Det kan opprettes arbeidsgrupper og nettverk innenfor ATTAC Norge på tvers
av lokallagsstrukturen.
Virksomheten til ATTAC Norge baseres primært på det arbeidet som til en
hver tid foregår i lokallag, arbeidsgrupper og nettverk. Arbeidsgruppene og
nettverkene kan dannes med utgangspunkt i tema, kompetanse, geografi og
konkrete aksjoner, herunder lobbyarbeid.
Organisasjoner som tas opp som assosierte medlemmer av ATTAC Norge kan
slutte seg til ATTACs organisasjonsforum. Dette skal arbeide for å styrke
kontakten mellom organisasjonene og ATTAC, bidra til å utveksle erfaringer
mellom organisasjonene og styrke og koordinere aktivitet på områder som er
prioritert av ATTAC. Organisasjonsforum har ingen besluttende myndighet
innenfor ATTAC og velger selv sin organisasjonsform.
§ 6.3 STYRET
Styret er satt sammen 15 representanter som velges på landsmøtet.
Medlemmene velges for ett år med mulighet for gjenvalg.
Styret skal møtes minst 4 ganger per år og kan ellers kalles sammen etter
behov eller ekstraordinært når styreleder eller minst en fjerdedel av
styremedlemmene krever det.
Vedtak i styret fattes med simpelt flertall, med unntak av vedtak om
eksklusjon av medlemmer, som krever to tredels flertall.
§ 6.4 LANDSMØTET
Landsmøtet er ATTAC Norges høyeste organ og samles ordinært hvert år innen
utgangen av mars. Hvert fylke velger representanter til landsmøtet etter en
fordelingsnøkkel fastsatt av landsstyret og basert på samlet medlemstall
for lokallagene i fylket.
eller
Landsmøtet er ATTAC Norges høyeste organ og samles ordinært hvert år innen
utgangen av mars. Lokallagene velger representanter til landsmøtet etter en
fordelingsnøkkel fastsatt av landsstyret og basert på det samlede
medlemstall for lokallagene i hvert fylke.
Landsmøtet kunngjøres med minst 3 måneders varsel. Kunngjøringen sendes til
alle registrerte lokallag og skal inneholde oversikt over
representantfordeling per fylke, sted for landsmøtet, foreløpig dagsorden
og forretningsorden for møtet og frist for forslag til landsmøtet.
Endelig innkalling sendes ut 1 måned før landsmøtet til alle lokallag og
skal inneholde dagsorden. regnskap, innsendte forslag til vedtak og
vedtektsendringer, og styrets innstilling til disse, forslag til
møteledere) og eventuelle andre landsmøtekomiteer.
Alle valgte representanter til landsmøtet har tale forslags og stemmerett
på landsmøtet. Landsstyrets medlemmer har ikke stemmerett på landsmøtet.
Beslutninger fattes ved simpelt flertall av de tilstedeværende
stemmeberettigede.
Vedtektsendringer, endringer i plattformen og vedtak om å oppløse ATTAC
Norge krever to tredels flertall.
§ 7. LANDSMØTETS OG LANDSSTYRETS MYNDIGHET, ANSVAR OG
OPPGAVER
LANDSMØTET
Landsmøtet skal:
· godkjenne innkalling og dagsorden,
· godkjenne årsberetning og regnskap,
· velge leder og de øvrige medlemmer, samt 7 varamedlemmer i
prioritert rekkefølge til styret. Det skal tas hensyn til en balansert
kjønns og aldersfordeling, og geografisk spredning,
· velge en kontrollkomite bestående av to medlemmer av ATTAC Norge
med vara,
· behandle innkomne forslag fra medlemmene, lokallagene og landsstyret,
· på bakgrunn av årsberetningen og annen skriftlig informasjon ta
stilling til hvilke områder og arbeidsoppgaver som skal prioriteres i
inneværende år,
· fastsette medlemskontingenten og fordelingen av denne mellom A TTAC
Norge og lokallagene.
§ 7.2 STYRET
Styret skal:
· konstituere seg selv med et arbeidsutvalg, og velge kasserer og
sekretær.
· fortløpende følge opp vedtak fra årsmøtet og sikre den daglige
driften av ATTAC Norge, herunder ansvar for å ansette personell med
tilhørende arbeidsgiveransvar,
· sørge for registrering og oppfølging av medlemsregister og arkiv,
· utarbeide og overholde budsjettet for ATTAC Norge,
· disponere organisasjonens midler i henhold til vedtekter og vedtak,
· føre organisasjonens regnskap,
· følge med i medias dekning av ATTAC Norge og andre relevant
spørsmål, oppfordre og ta initiativ til. samt koordinere lobby og
påvirkningsarbeid og sikre aktiv deltagelse i media i spørsmål som er
prioritert av ATTAC Norge,
· støtte arbeidsgrupper, nettverk og lokallad: i deres arbeid og
bidra med kompetanse og kontakter i og utenfor ATTAC Norge,
· behandle søknader om økonomisk støtte fra forskjellige initiativ
innen organisasjonen,
· sørge for åpen informasjonsflyt til de lokale ATTAClag,
arbeidsgruppene og nettverkene,
· legge til rette for diskusjon og samarbeid mellom de forskjellige
aktørene innen ATTAC Norge,
· holde kontakt med den internasjonale ATTAC bevegelsen og informere
om ATTAC Norge sin virksomhet i internasjonale fora,
· opprette eventuelle underkomiteen og fagråd,
· forberede og innkalle landsmøtet.
§ 8. MEDLEMSKAP
§ 8.1 ORDINÆRT MEDLEMSKAP
Bare enkeltpersoner kan være ordinære medlemmer av ATTAC Norge med fulle
rettigheter. Medlemsskapet er basert på årlig innbetalt kontingent.
Medlemmene meldes inn i og betaler sin medlemskontingent til ATTAC Norge.
Medlemmene tilknyttes deretter lokallag ut fria bosted dersom annet ikke er
oppgitt fra medlemmet. Det enkelte medlem kan tilknyttes bare ett lokallag.
Medlemskapet opphører ved personlig utmelding, død, manglende innbetaling
av medlemskontingent eller eksklusjon.
§ 8.2 KONTINGENT
Medlemskontingenten fastsettes av landsmøtet hvert år etter forslag fra
landsstyret og
betales for et år av gangen. En fjerdedel av medlemskontingenten kan
overføres til det lokallag medlemmet tilhører etter nærmere retningslinjer
fastsatt av landsstyret.
§ 8.3 ASSOSIERT MEDLEMSKAP FOR ORGANISASJONER OG LIGNENDE
Organisasjoner, kommuner og bydeler kan søke styret om kollektivt,
assosiert medlemsskap. Kontingenten fot organisasjoner fastsettes av
styret. Assosiert medlemskap gir en representant for støttemedlemmet status
som observatør med tale og forslagsrett, men uten stemmerett på møter i
ATTAC Norge og i lokallag.
§ 9. EKSKLUSJON AV MEDLEMMER
Medlemmer av ATTAC Norge kan ekskluderes hvis vedkommende opptrer i strid
med lovlig fattede vedtak, vedtekter og plattform. Vedtak om eksklusjon kan
fattes av
landsstyret i ATTAC Norge med minimum to tredjedels flertall etter
eventuell innstilling fra lokallaget vedkommende er medlem. Medlemmet har
rett til å bli hørt for forslaget om eksklusjon behandles. Vedtak om
eksklusjon kan klages inn for landsmøtet som fatter endelig vedtak med
minimum to tredjedels flertall.
§ 10. EKSTRAORDINÆRT LANDSMØTE
Landsstyret plikter å innkalle til ekstraordinært landsmøte dersom en
femtedel av medlemmene i ATTAC Norge krever det.
Landsstyret kan med to tredels flertall innkalle til ekstraordinært landsmøte.
§ 11. KONTROLL OG REVISJON
Kontrollkomiteen skal fortløpende holdes orientert om organisasjonens
virksomhet og framlegge rapport for årsmøtet.
Regnskapsbilag og protokoller fra møter og vedtak som er gjort skal legges
fram for kontrollkomiteen når de ber om det.
Regnskapet for ATTAC Norge skal revideres av statsautorisert revisor.
Regnskapet skal framlegges for revisjon senest en måned før årsmøtet.
§ 12. VEDTEKTSENDRING
Vedtektene kan endres av landsmøtet med to tredjedels flertall av de
frammøtte stemmeberettigede.
Forslag til vedtektsendring skal fremmes skriftlig til landsmøtet fra
medlemmer, lokallag eller landsstyre og må være alle lokallag i hende
senest en måned før årsmøtet.
§ 13. OPPLØSNING AV ATTAC NORGE
Organisasjonen kan oppløses etter forslag fra landsstyret dersom to
påfølgende landsmøter, hvorav det ene ordinært, med minst to tredels
flertall vedtar det. Det skal gå minst 6 måneder mellom de to landsmøtene.
I tilfelle oppløsning skal landsmøtet velge et bostyre. Organisasjonenes
midler skal overføres til en annen organisasjon med et tilsvarende formål
eller avsettes i et fond som skal benyttes til slike formål.
§ 14. VEDTEKTENES IKRAFTTREDEN
Disse vedtekter trer i kraft fra den 31. mai 2001
This archive was generated by hypermail 2b29 : 03-08-01 MET DST