"Stadig flere uinteressert i valget.
Apati mer enn politikerforakt er hovedårsaken til at halvparten
av velgerne i USA ikke vil stemme i presidentvalget tirsdag."
Dette melder Aftenposten idag.
En omfattende og nettopp offentliggjort undersøkelse i samarbeid
mellom Washington Post og Harvard-universitetet forsøker å
svare på dette helt sentrale spørsmålet:
- Hvorfor avgir så få amerikanere stemme? (Se under).
Jeg minner også kort om denne artikkelen, som Karsten Johansen
gjenga og kommenterte her den 24.10:
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/d169963.htm
Og Dagbladets beskrivelse av USA som "et barbarisk og
primitivt land" på lederplass i sommer:
http://www.dagbladet.no/nyheter/2000/06/25/209103.html
Problemene for det vestlige "demokratiet" ser vi også utenfor
USA, bl.a i vår egen politiske andedam.
- Vil det etterhvert (måtte?) tvinge seg fram nye former?
Nye regler for det politiske spillet vi er vitner til -- og mer og
mer akkurat DET.
Muligens nye former for "nettdemokrati"?
Jeg minner til slutt om Helge Hasselgreens innlegg den 21.10:
>Magasinet TIME på nett holder seg med valgkampsider,
>og gir også mulighet for en uformell avstemning.
>Etter 1,02 millioner avgitte stemmer er resultatet:
>
>Buchanan 1,88%,
>Bush 29,75%,
>Gore 9,23%,
>Nader 58,78%,
>others 0,34%
>se http://www.time.com/time/campaign2000/
>
>Nader ser ut til å kunne rusle komfortabelt i mål med dobbelt
>så mange stemmer som nr. 2, Bush.
>Hadde det bare vært så vel...
Ja, hadde det bare. Ha det.
Bjarne Nærum
--------------
Stadig flere uinteressert i valget
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/d172533.htm
Apati mer enn politikerforakt er hovedårsaken til at halvparten av velgerne i USA ikke vil stemme i presidentvalget tirsdag.
(Aftenpostens korrespondent MORTEN FYHN, Washington)
I presidentvalgkampens aller siste fase er ingenting viktigere for rivalene enn å forsøke å lokke til seg flest mulig usikre velgere, samt å mobilisere så mange sympatisører som mulig til å bevege seg til stemmelokalene tirsdag. Spesielt for visepresident Al Gore er dette svært viktig. Undersøkelser viser nemlig at han hittil har gjort en dårligere jobb enn guvernør George W. Bush når det gjelder å vekke entusiasme i egne rekker.
Bush antas å ha over 90 prosent av de republikanske kjernevelgerne i ryggen, mens Gore skal ha bare vel 80 prosent av demokratene med seg. Undersøkelser tyder også på at republikanerne foran dette valget anspores ekstra av en følelse av at turen nå er kommet for dem til å gjenerobre Det hvite hus etter åtte år med demokraten Bill Clinton. Republikanerne sies nå å være like "sultne" på å vinne som demokratene var i 1992, da de skulle gjøre slutt på 12 års republikansk presidentstyre.
Velgermobilisering ser ut til å kunne få en helt avgjørende betydning i valget, hvor presidentkandidatene fortsatt synes å ligge side om side. En ny meningsmåling i Washington Post viste det samme styrkeforhold som dagen før: Bush 48 prosent mot 45 prosent for Gore. Med en feilmargin på tre prosent betyr det at de teoretisk ligger helt likt. Også andre målinger i går ga Bush en knapp, men usikker ledelse.
Til tross for at det er store og vesentlige forskjeller mellom presidentkandidatenes politiske programmer i sentrale spørsmål som gjelder skattetrykk, helsestell og pensjonsordningen, vil neppe mer enn 50 prosent av de stemmeberettigede amerikanerne avgi stemme. I det såkalte mellomvalget for to år siden, da det bare var valg på medlemmer av Kongressen, var valgdeltagelsen nede i 36,4 prosent.
Under halvparten
I forrige presidentvalg, i 1996, var det kun 49,08 prosent av de stemmeberettigede som avga stemme. Da ble Bill Clinton gjenvalgt med vel 47 millioner stemmer, som utgjorde litt under halvparten av de avgitte stemmene (49,24 prosent). Fire år tidligere var det vel 55 prosent som stemte i presidentvalget.
Denne gangen ventes ikke valgdeltagelsen å bli særlig bedre enn for fire år siden. Hjemmesitterne vil utgjøre den største velgergruppen.
Men hvorfor avgir så få amerikanere stemme? En omfattende undersøkelse i samarbeid mellom Washington Post og Harvard-universitetet, som ble offentliggjort i går, gir noen svar:
Kjeder seg
Den største enkeltårsaken til at halvparten av amerikanerne ikke vil stemme tirsdag, er at politikk rett og slett kjeder dem så mye at de stiller seg helt likegyldig til den politiske prosess. Det er 35 prosent av ikke-velgerne som er apatiske, som sier at de ikke stemmer fordi de ikke er interessert.
Den nest største gruppen (26 prosent) av ikke-velgere består av mennesker som er sinte på politikerne og på deres politikk. Men dette er ikke først og fremst sinte, hvite menn, slik det var for noen år siden; i dag er det flest kvinner som er sinte.
Ytterligere 25 prosent av ikke-velgerne sier at politikk frastøter dem. Dette er mennesker som ikke stemmer fordi de er helt oppgitt over måten valgkamp finansieres og drives på. Dette er velgere som lider av politikerforakt, og som protesterer ved å ikke delta i valg.
Dystre utsikter
To negative fremtidsaspekter bekymrer forskerne: For det første at det relativt sett blir stadig færre yngre velgere. For det andre at det er stor forskjell mellom rike og fattige. Bare halvparten av de voksne i en husholdning som tjener 25 000 dollar i året, stemmer, mens tre av fire voksne fra husholdninger med 75 000 dollar i inntekt deltar i valg.
Forskerne mener at dette skjeve velgermønster kan føre til at politikerne vil ta mer hensyn til de rikes krav, fordi de rike stemmer, enn til de mindre bemidledes krav, fordi færre blant dem stemmer. Det er i praksis ukomplisert å registrere seg som velger i USA. Mange gjør det enklest når de fornyer førerkortet. Foran dette valget er det også i mange stater lettere enn noen gang tidligere å avgi stemme før valgdagen.
I stater som Texas, New Mexico og North Carolina har det allerede i flere uker vært mulig å stemme på biblioteket eller i kjøpesentra. I 13 stater er det nå tillatt å forhåndsstemme. I staten Oregon møter velgerne ikke engang opp, alle stemmer pr. post.
Selv om det er blitt lettere å avgi stemme, finnes det ikke noe grunnlag for å tro at også flere velgere vil gjøre det, mener forskerne.
----------
This archive was generated by hypermail 2b29 : Sun Nov 05 2000 - 15:33:29 MET