"Sommeren"s og "høsten"s vær har i Sør-Norge vært som en ny vri på det
triste temaet drivhuseffektens forsterkning.
Som noe nytt har værlaget her vært uforanderlig av samme type i over fire
måneder nå. I går ankom enda en porsjon tåke og regntunge skyer og senket
sitt mørke over oss alle. Kalenderen viser oktober, men temperaturen i de
ekstremt fuktige og skytunge luftmassene som uten opphør leirer seg over oss
er den samme som den var midt i "høysommeren": 11-12 grader. Intet synes å
kunne få denne temperaturen nedover og den gjør at tåkehavet er velsignet
med et helt nytt fenomen: myggeplage i høstmørket. Et hittil ukjent mylder
av stikkende insekter omgir en selv når man famler rundt i sent mørke. Siden
et enkelt tilfelle i begynnelsen av september hvor alt tegnet en smule mer
normalt har det ikke vært så mye som en enkelt frostnatt selv her i høyden
hvor jeg bor.
Men slikt er selvfølgelig et utpreget ikke-tema blant vår tids "opplyste"
tåkehavsbeboere. De har det alt for travelt med "viktige" ting til å kunne
ense noe så banalt som naturen. "Intellektuelle" "dypsindigheter" om
Madonnas eller alle de andre kastratsangernes siste "musikalske" utgjytelser,
f. eks.
Temperaturen er her langt nord for Oslo nå høyere midt i oktober enn den var
i Oslogryta i begynnelsen av september i året 1981 da jeg flyttet til Oslo.
På mindre enn 10 år gikk den norske vinter i graven. Men det synes å ha
passert sporløst over flertallet av journalister som allerede midt om våren
begynner å klage over neste vinter. Et lummert tåkete mørke er blitt vår
skjebne, men det synes ikke å interessere noen, heller ikke de
klimaeksperter som nå uttaler seg til Dag og Tid. Som vanlig under
kapitalismen er man bare monomant opptatt av een ting: hvordan påvirker
dette økonomien? Som om vi led nød materielt. Aldri står det tydeligere for
en, hvor syk vår tid er, enn når man leser dette åndssløve og evigt
bekymrede nonsens om "økonomien" i enhver sammenheng.
Er det genetisk nedlagt i mennesker flest at de er evigt bekymret for å
sulte selvom de går opp i vekt med et kilo eller mer i året og ikke vet hva
de skal bruke penger på? Neppe, for det har da vært tider, hvor man var i
stand til å tenke på annet enn økonomi. Men nå skal maten bli billigere,
ellers dør vi nok av sult.
Er det så vanskelig for disse "forskerne" å få inn i knollen at tåke, regn,
beksvart mørke og insekter vil ha noe å si for _humøret_ i Norge når det brer
seg ut over det som før var vinteren? Og at humøret har noe å si for
livskvaliteten? Det avviklingstruede samfunnet ledes av personer som synes
uten de mest elementære menneskelige antenner og behov, de synes som
hoved"personen" i en kjent roman av svensken P.C. Jersild (En levende sjel -
anbefales) kun å bestå av en hjerne i kjemisk lake på et laboratorium, de
interesserer seg ikke for noe så lavt som det kroppslige og mennesket som
naturvesen. Undersøkelser av vinterdepresjoner i Norge har dog avslørt
(hørt på radio) at disse er et langt større problem på Vestlandet enn i
polarnattas Nord-Norge, ganske enkelt fordi det om vinteren er mere mørkt
på Vestlandet, hvor det jo ikke lenger ligger snø. Slår klimaforskernes
scenarier til vil Norge bli et område som kun er beboeligt for slike
lakehjerner. Noe annet som aldri omtales i disse sammenhengene er: Før
jobbet mennesker ute og i dagslys. Det er faktisk ikke en gang hundre år
siden flertallet gjorde det. Men nå kan man ikke begripe at mørke-
depresjoner brer seg, nå når vi i den mørke delen av året beordres innnedørs
i de få (ganske vist tåkete) timene det er mulig å nyte dagslyset. Så fort
det blir lyst, går vi inn i mørket og først når mørket igjen har senket seg,
går vi ut. En besøker fra en fremmed stjernetåke ville måtte tro at vi lever
av mørke.
Ingen forstår heller alle ryggproblemer i et samfunn hvor alle jobber
etterhvert utføres sittende. Ryggamputasjon er løsningen - hjerner i lake.
Ingen kan forstå at elever er så urolige når gym er nesten fjernet fra
leseplanen - alle skal jo bli som norske byråkrater, stillesittende
skribenter av glinsende økonomiske langtidsplaner og regnskaper.
Ikke rart at galskapen brer seg. Men pytt-pytt, så kan jo noen finne opp en
neonlysende skjerm man kan sette seg ved om "vinteren" for å fordrive mørke
tanker, så vi får strømforbruket ytterligere opp og fler penger kan bytte
hender. Ikke noe så galt at det ikke er godt for noe. Vi lever jo for å
holde gang i økonomien og forbruket. Menneskets oppgave er å bli
en forbruksstimulator, unntatt når vi trues av "overoppheting" - men
kun i økonomiens verden. Om nødvendig med amputert kropp.
Karsten Johansen
This archive was generated by hypermail 2b29 : Sat Oct 07 2000 - 13:38:18 MET DST