At 23:38 22.09.00 +0200, Knut Rognes wrote:
>Kanskje det kunne være best å la opposisjonen arbeide i fred og ikke
>kompromittere evt. svekke den ved USA-finansiering. Eller er det slik å
>forstå at KVJ synes det var OK at Sovjet bidro til finansieringen av NKP,
>at Mao bidro til finansieringen av AKP, at USA finansierte Contras , at CIA
>finansierte anti-Allende krefter, at USA overtok for britene finansieringen
>av krigen mot greske frihetskjempere, at CIA finansierte Italias
>kristeligdemokrater, mafia, osv, osv og at alt dette er legitime midler i
>'den gode saks tjeneste'?
Er dette slik å forstå at Rognes sidestiller AKP, NKP, Pinochet, Contras og
den italienske mafia med hverandre og med den serbiske opposisjon i alle
mulige avskygninger? Og om logikken skal holde: deres motstandere - den
norske regjering, Allende, sandinistregimet, den radikale italienske
venstresida med hverandre og med Milosevitj?
Vel, etter å ha hørt Jan Pettersen (H) synge "Mil etter mil" på swahili
og "Radio Yalla" snakke nynorsk er jeg klar for nesten hva som helst, men
likevel: ett sted må grensa gå og da er selvfølgelig videre diskusjon =
"diskusjon" og derfor meningsløs.
Milosevitjs regime er av en annen karakter enn norske NATO-regjeringer selv
med disses atompolitikk. Norske etterkrigsregjeringer har ikke drevet med
morderisk etnisk rensing av f.eks. samer eller likvidasjon av ubekvemme
personer i Bergen (det betyr ikke at deres sti er ren, langtfra
selvfølgelig).
Men ville Rognes under okkupasjonen ha støttet Quisling og Rinnan-banden
fordi England støttet deler av norsk motstandsbevegelse? Det fantes vel
andre muligheter også da? Støttet Rognes Husak-regimet i Tsjekkoslovakia
eller Gierek i Polen fordi USA støttet deler av opposisjonen mot dem?
Sovjets og andre stalinistregimers støtte til mikroskopiske og buktalerdukke-
"ambassadepartier" a la NKP og AKP var selvfølgelig ingen støtte til en
opposisjon men en kompromittering av disse gruppene og kan nok sammenlignes
med USAs støtte til f.eks. det latterlige "sosialdemokratiske" partiet i
Italia, men ikke med samme lands støtte til det kristeligdemokratiske
herskesystemet og dets fascistoide bakspillere i samme land.
>Er
>det slik å forstå at tyske bomber over Norge i 1940 var et onde, men tyske
>mark ikke er det?
>
Det er slik å forstå at det ikke var frivillig og på eget initiativ at
Tyskland gikk fra Stukas til mark. Det var et uttrykk for en svekkelse av
den tyske imperialismen, en svekkelse som det ville være løgn å påstå ikke
har styrket demokratiet. Det kan jeg godt se uten å være agent for D-Mark
über
Alles. Når USA måtte stoppe bombingen av Serbia osv. skyldtes det bl.a. at
opposisjonen mot dette var voksende i Vest. USA ble noe svekket av feilgrep
og motstand i denne krigen. Nå prøver USA å sikre seg støttespillere hvis en
ny situasjon oppstår. Jeg ønsker selvfølgelig ikke å støtte slike
støttespillere. Men jeg er ikke så sinnssyk, at jeg derfor kaster meg i
armene på Milosevitj og sluker hans propaganda rått. Jeg ser fordelen ved at
hans regime kastes til fordel for et mindre undertrykkende for ethvert
tilløp til sosialistisk opposisjon i Serbia. Uansett er slikt satt uendelig
langt tilbake av Milosevitjs groteske karikatur av begrepet "sosialisme".
Karsten Johansen
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Sep 28 2000 - 11:01:32 MET DST